|
ImportFS
HIS-2013: Arv, eiendom og giftermål Omfang
10 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Vanligvis tredje år. | Undervisningsspråk
Norsk. | Eksamenssemester
Vår | Mål
Emnet er eit valemne i bachelorgradsstudiet i historie. | Innhold
Emnet drøfter de forskjellige prinsipper for overføring av eiendom - særskilt jordeiendom - som ble praktisert innenfor vest-europeiske samfunn gjennom middelalderen. Overføring av rettigheter knyttet til jorda var av sentral betydning for datidens mennesker, siden det viktigste grunnlaget for all livberging og rikdoms-konsentrasjon i disse samfunnene lå i jordbruket.
Flertallet av befolkningen var arbeidende bønder som måtte avgi en store del av produksjonsoverskuddet til en liten elite - aristokratiet - som på sin side var avhengig av slike overføringer for å kunne ivareta sine elite-funksjoner i samfunnet.
Emnet gir derfor en innføring i hvordan ulike samfunnslag, klasser og institusjoner (som kongedømmet og kirken) søkte å påvirke arve-systemer og giftermåls-praksis, slik at det tjente deres interesser. Spørsmålet om kvinners rett til arv og medgift, samt kvinners generelle økonomiske råderett, står også sentralt. Emnet belyser dermed også forholdet mellom kjønnene i middelaldersamfunnet.
Pensumlitteraturen omfatter så vel forskningshistoriske analyser av hvordan slektskaps- og familiestrukturer i Europa har vært studert, som aktuelle debatter vedrørende utviklingen av ekteskapsinstitusjonen og de økonomiske avtalene knyttet til giftermål. Dessuten gis det mer avgrensede innblikk i bondesamfunnets særegne institusjoner, samt utviklingen på nordisk område. | Undervisning
Seminar og forelesingar, studentinnlegg og skriving. | Arbeidskrav
To oppgaver, hver på 6 sider.
| Eksamen og vurdering
Studentene skriver to oppgaver i løpet av kurset, hver på 6 sider. Det blir praktisert mappeevaluering med avsluttende muntlig eksamen, med en samlet sluttkarakter etter skalaen A - F. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. | Pensum
Ta kontakt med instituttet/fakultetet. | Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2006&department=ALLE&module=HIS-2013-1 |
Undervisning våren 2006
Første gang: fredag 13. januar kl 1215.
Ansvarlig fagperson: Prof. Lars Ivar Hansen | | Seminar | Hovedlærer Prof. Lars Ivar Hansen
Varighet: 1 semester |
Utfyllende informasjon
Her finn du plan for undervisninga våren 2006
Pensum
I alt: 750 s.
Generelle fremstillinger, innføring:
Fr. and J. Gies: Marriage and the Family in the Middle Ages, Harper & Row; 1989, s.3-15. 45-75, 83-115, 121-145, 186-195. (96 s.)
Historiografisk diskusjon om famlie-struktur og slektsgrupper i tidlig middelalder:
* D. Herlihy: Medieval Households. Harvard University Press, Cambridge, Massachusettes London; 1985; Kap. 4, s. 79 111. (33 s.)
* A. C. Murray: Germanic Kinship Structure. Studies in Law and society in antiquity and the Early Middle Ages. Toronto; 1983. (Pontifical Institute of Mediaeval Studies. Studies and Texts; v. 65). Kap. 1: "Theories of Germanic Kinship Structure in Antiquity and the Early Middle Ages." (22 s.)
* L.I. Hansen: ”Slektskap, eiendom og sosiale strategier i nordisk middelalder”, i: Collegium Medievale, Tverrfaglig tidsskrift for middelalderforskning, vol. 7, 1994/2, s. 103 – 151. (49 s.)
* L.I. Hansen: "Slektskapsmodeller som innfallsvinkel til studiet av førmoderne samfunn", i: Holmgang - om førmoderne samfunn. Festskrift til Kåre Lunden, Oslo 2000, s. 103 - 132. (30 s.)
* B. Sawyer: "Son ska taka arv etter far sin", i E. Mundal & I. Øye (red.): Norm og praksis i middelaldersamfunnet, (Kulturtekster 14), Senter for europeiske kulturstudier, Bergen 1999, s. 56 – 79. (23 s.) [Alternativt kan leses: B. Sawyer: ”Viking Age Rune-Stones as a Source for Legal History”, i: A. Dybdahl & J. Sandnes (red.): Nordiske middelalderlover; Tekst og kontekst. (Senter for middelalderstudier, Skrifter nr 5), Trondheim 1997, s. 39 – 57. (19 s.)]
Ekteskapets institusjonelle utvikling, definisjonen av ”forbudte ledd”; teori og praksis:
* C. B. Bouchard: "Consanguinity and Noble Marriages in the Tenth and Eleventh Centuries", i: Speculum; 1981; 56(2),s. 268 287. (20 s.)
* J. A. Brundage: "Concubinage and Marriage in Medieval Canon Law". i: Journal of Medieval History; 1975; (i), s. 1 17. (11 s.)
* J. A. Brundage: Law, Sex, and Christian Society in Medieval Europe, Chicago & London 1987, avsnittene “Sex an Marriage in the Canonists, 1000 – 1140”, “Divorce and Remarriage in the Canonical Collections of the Reform”, “Nonmarital Sex and the Reform Canonists”, “Gratian and the Systematic Study of Canon Law” samt “Marital Sex in Gratian”, s. 187 – 214 og s. 229 – 242. (42 s.)
* G. Duby: The Knight, the Lady and the Priest The Making of Modern Marriage in Medieval France, Penguin books; 1985, s. 3 53, s. 75 – 85. (62 s.)
* S. F. Wemple: Women in Frankish Society. Marriage and the Cloister 500 to 900. Philadelphia; 1981. "Marriage Settlements and Inheritance Rights," s. 44 50; Kap. 4. "The Ascent of Monogamy", s. 75 96; og Kap. 5. "The Consequences of Monogamy", s. 106 123. (46 s.)
* A.S. Arnórsdóttir: “Ægte” eller “uægte” ægteskab i middelalderen: et spørgsmål om definition, i: Den jyske Historiker, nr. 98-99, 2002, s. 13 – 23. (11 s.)
* Fr. Pedersen: Lay Knowledge of the Law of Marriage, kap. 3 i (samme forf.): Marriage Disputes in Medieval England, London & Rio Grande 2000, s. 59 – 84. (26 s.)
Kvinners råderett over eiendom:
* D. Herlihy: "Land, Family, and Women in Continental Europe, 701 1200". i: Tradition, vol 18 (1962), s. 89 - 120. (31 s.)
Økonomiske transaksjoner ved giftermålet; medgiftens funksjon:
* St. Chojnacki: "Dowries and Kinsmen", i samme forf.: Women and Men in Renaissance Venice. Twelve Essays on Patrician Society, John Hopkins University Press, Baltimore & London, 2000, s. 132 – 152 (21 s.)
Donasjoner og sjelegaver:
* St.D. White: Custom, Kinship, and gifts to Saints. The Laudatio Parentum in Western France 1050 – 1150. Kap. 6: “The Decline of the Laudatio Parentum”. Chapel Hill & London 1988, s. 177 – 200. (24 s.)
* A.S. Arnórsdóttir: “Dødslejet, sjælemesser og donationskultur i middelalderen”, i: Y.M. Werner (red.): Döden som katharsis. Nordiska perspektiv på dödens kultur- och mentalitetshistoria. (Acta Universitatis Stockholmiensis), Stockholm 2004, s. 65 – 88. (24 s.)
Arvesystemer i komparativt perspektiv:
* J. Goody: “Inheritance, property and women: some comparative considerations”, Ii: J. Goody, J. Thirsk & E.P. Thompson (eds.): Family and Inheritance. Rural Society in Western Europe 1200 – 1800, Cambridge 1979, s. 10 – 36. (27 s.)
Forholdene innenfor bondestanden:
* B. A. Hanawalt: The Ties That Bound Peasant Families in Medieval England, New York - Oxford 1986; 4, Inheritance, s. 67–78, kap. 5, Kinship Bonds, s. 79–89. (23 s.)
Nordiske forhold:
* H. Vogt: "Arveretten i landskabslovene", i (dens.:) Slægtens funktion i nordisk højmiddelalderret - kanonisk retsideologi og fredsskabende lovgivning, København 2005, s. 198 – 219 og 229 – 252 (46 s.)
* M. Gelting: "Odelsrett - lovbydelse - bördsrätt - retrait lignager: Kindred and Land in the Nordic Countries in the Twelfth and Thirteenth Centuries", i: L.I. Hansen (red.): Family, Marriage and Property Devolution in the Middle Ages, Tromsø 2000, s. 133 – 165. (33 s.)
* P.G. Norseng: "Odelsrett - the Norwegian retrait lignager", i: T. Iversen & J.R. Myking (eds.): Land, Lords and Peasants. Peasants' right to control land in the Middle Ages ...", Trondheim Studies in History, Trondheim 2005, s. 201 – 227. (27 s.)
* B. Sawyer: "Fromheten, familjen och förmögenheten; kristnandets följder för kvinnor i det medeltida Skandinavien", i: Maria Ågren (red.): Hans och Hennes; Genus och egendom i Sverige från vikingatid till nutid, Uppsala 2003, s. 37 – 59. (23 s.)
|
