|
ImportFS
HIS-1004: Antikkens historie Omfang
10 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Vanligvis første eller andre år. | Undervisningsspråk
Norsk. | Eksamenssemester
Høst
| Mål
Emnet er valfritt i bachelorstudiet i historie. Passar som støtteemne for antikkens kultur og historie, kunsthistorie, alle samfunnsvitskaplege disiplinar og arkeologi. | Innhold
Av de mange kulturene som utviklet seg i løpet av antikken, er det kulturene rundt middelhavet som har bidratt mest til europeisk historie og identitet. Bystatene i Hellas utviklet nye former forstatsstyre, og nye kunstneriske og intellektuelle uttrykksformer. Deres økonomiske ambisjoner førte til etablering av kolonier som spredte gresk kultur langt utover det greske fastland. Det store imperiet som Romerrikets militærmakt erobret bygde i stor grad på dette kulturelle og økonomiske grunnlaget. Romerne klarte å etablere og opprettholde en relativt stabil stat som omfattet hele middelhavsområdet. De hadde et effektivt system for sentral- og lokalstyring, som tolererte og tok opp i seg et kulturelt og etnisk mangfold samtidig med en tydelig romersk identitet. Under Romerrikets herredømme utviklet middelhavsøkonomien seg, men i mindre grad enn vi kanskje tror. Den største og mest vidtrekkende endringa kom med adopsjonen av kristendommen som statsreligioni løpet av 300-tallet. På denne tiden var Romerriket inne i en periode med omfattende endring, med nedgang og til slutt sammenbrudd i vest, i stor grad som følge av militært press utenfra. Omdanninga avRomerriket og seieren for kristendommen som den dominerende ideologien, kom til å forme utviklinga av de vest-europeiske statene i den følgende perioden. | Undervisning
Ca. 30 timer forelesning/seminar/veiledning. | Eksamen og vurdering
2 essay på ca. 5 sider innan ein gitt frist i løpet av semesteret.Vurderes samlet etter karakterene A-F. Det tilbyskontinueringseksamen ved karakteren F. | Kontaktperson
Steinar Aas/Åse Johansen | Pensum
Ta kontakt med instituttet/fakultetet. | Hjemmeside
http://uit.no/historie/emner/56
|
| Forelesninger | Undervisninga er samlingsbasert på torsdag og fredag. Tre samlingar skjer: 23.-24.8., 4.-5.10. og 22.-23.11. Samlingane pågår frå kl 14.15 på torsdag og frå 0915-1500 på den påfølgjande fredagen. Undervisningsrom: UB-hjørnet (inngang frå gata mellom SV-fak og UB)
Varighet: 1 semester | | Eksamen | Frist for innlevering av første oppgave: kunngjøres seinare
Frist for innlevering av andre oppgave: kunngjøres seinere
Frist for innlevering av bearbeidede versjoner/ferdigstilt mappe: 4.januar 2008
|
Utfyllende informasjon
Eksamen og vurdering
Kurset tilbyr mappeevaluering. 2 essay på ca. 5 sider leveres innen en gitt frist i løpet av semesteret. Etter innlevering får hver student kommentarer på essayene fra medstudenter og lærer, og anledning til å levere inn en ny og forbedret versjon. For å få kommentarer fra studenter og lærer, må hver student kommentere to medstudenters essay for hvert essay de selv leverer. Endelig sensur baseres på en samlet vurdering av 1. og 2. versjon av begge essayene, samt innsatsen med å kommentere andre studenters essay. Kommentarinnsatsen kan justere opp eller ned en karakter.
Studenter som av en eller annen årsak ikke vil være med på mappeevaluering, leverer essayene som vanlige hjemmeeksamener til samme tidsfrister som for mappeevaluering. Studentene må velge mappeevaluering eller hjemmeeksamen i god tid før første innlevering. Det vil ikke bli mulig å bytte evalueringsform underveis.
Pålogging på Kark
Kurset bruker det nettbaserte undervisningssystemet Kark. I mellom samlingene foregår kommunikasjonen mellom lærere og studenter hovedsakelig via Kark, og alle studentene anbefales å logge seg på med jevne mellomrom for å se etter informasjon og faglige debatter. Alle registrerte studenter får tilsendt brukernavn, passord og påloggings-adresse i en e-post. Studenter som ennå ikke har fått en slik e-post, må ta kontakt med Per-Bjarne Ravnå på e-post: pbrav@online.no
Pålogging til Kark foregår fra nettsiden http://kark.uib.no/cgi-win/kark.exe?uithi
Utlevering av andre oppgåve på emnet skjer 23.november, med innleveringsfrist 30.november.
Pensum
Bøker som må kjøpast:
Meyer, J. Christian: Antikkens historie. Høvdingdømme, bystat, imperium, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo 2002, s. 72-124, 166-241, 340-349 (136 sider)
Ravnå, Per-Bjarne: Gresk og romersk politisk historie, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo 2006 (170 sider)
Wells, Colin: The Roman Empire, Fontana Press, London 1992 (280 sider)
I kopisamling “Gresk historie”:
Andrewes, A.: The Government of Classical Sparta, i Whitby, M. (ed.): Sparta, Routledge 2002, s. 49-68. (19 sider)
Bucley, T.: Aspects of Greek History 750-323 BC. A Source-Based Approach, Routledge 1996. Følgende kapitler:
7. The Reforms of Cleisthenes and the Development of Athenian Democracy, s. 126-143. (17 sider)
10. Athens and the Delian League, 478/7-446/7, s. 189-209 (20 sider)
14. The Institutions of Athenian Democracy, s. 252-273. (21 sider)
24. The Hegemony of Thebes, 371-362, s. 443-466. (23 sider)
Wood, E.M.: Demos versus “We, the People”: Freedom and Democracy Ancient and Modern, i Ober, J., Hedrick, C. (eds.): Dëmokratia. A Conversation on Democracies, Ancient and Modern, Princeton University Press 1995, s. 121-138. (17 sider)
I kopisamling “Senantikken”:
Cameron, Averil: The later Roman Empire, Fontana Press, London 1993, s. 99 – 132 (33 sider)
Hodges, Richard og Whitehouse, David: ‘The decline of the Western Empire’, i L.K. Little og B.H. Rosenwein, Debating the Middle Ages, Oxford 1998, 58-72 (25 sider)
Collins, Roger, Early Medieval Europe, London 1999, s.100-152 (53 sider)
|
