Institutt for historie 
Startsiden

Til fakultetssider
 
Om instituttet
Nyheter
Forskning
Studietilbud
Programmer
Andre studier
Emner
Utvekslingstilbud
Ansatte
Studenter
Lenker
 
HIFO

Norske historiedager 2008
 
Language:

set width of left cell in netscape 4
Startsiden › svfak › historie › 1644 › studietilbud › emner › 60
Printer friendly

ImportFS

HIS-2021: Historie sett i lys av kildene

Omfang
5  studiepoeng
Eksamenssemester
Vår
Innhold
Kurset gir en introduksjon til arbeidet med historiske kilder. Studentene skal møte aktuelle kildekategorier som for eksempel diplomer (middelalderbrev), jordebøker, manntall, skattelister samt tingbøker og skifteprotokoller. Det fokuseres på 1) hvilke spørsmål kan ulike kildetyper bidra til å belyse og 2) hvor de ulike kildeseriene finnes/hvordan finne fram til og i dem? Det gis introduksjon til diplomenes form, struktur og samfunnsmessige følger av gjennombruddet for skriftbruk. For de andre kildetypene presenteres trekk ved opphavssituasjon.
Undervisning
Forelesninger. Emnet har undervisning sammen med HIS-2001, men uten innføring i gotisk håndskrift.
Arbeidskrav

Oppgave med gitt oppgavetekst (3 sider)
Eksamen og vurdering
1 ukes hjemmeeksamen (5 sider) med gitt oppgavetekst.
Kontaktperson
Steinar Aas/Åse Johansen
Emnet overlapper disse emnene
HIS-2001 -1      5 sp
Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2007&department=ALLE&module=HIS-2021-1

Undervisning våren 2007
Orienteringsmøte: 8. janaur 2007 kl 1215, Aud Nedre Lysthus
Forelesning13. mars gis det eit ekstra tilbod om arbeid med russiske tekstar for Russlandsstudiet sine studentar. Kl. 11.15-13.00 på rom M-025.
Første gang: 15. januar 2007 kl 1015, rom M-025 i Breiviklia

Varighet: 1 Semester
EksamenEksamen: Utlevering av oppgave: 02.05. kl 0930. Innlevering: 09.05. kl 1400.
Muntlig: ca uke 23
Ut- og innlevering skjer i Ekspedisjonen i Breiviklia, rom N-229.


Pensum
I alt: 651 sider.
Titler merket med * fås kjøpt i kopisamling på Akademisk Kvarter.

- Almenn innføring i kildekunnskap og -kritikk:
K. Kjeldstadli: Del II - "Produksjonen", i: Fortida er ikke hva den var, Oslo 1992, s. 113 - 261. (149 s.)

- Sagaer, lover og diplomer fra middelalderen:
* L. Hamre: "Skrift og samfunn. Eit møte mellom nytt og gammalt", i: D. Michalsen & K. Sprauten (red.): Rett og historie, Festskrift til Gudmund Sandvik, Oslo 1997, s. 126 - 137. (12 s.)
* H. Koht: "Sagaenes opfatning av vår gamle historie", i: A. Holmsen & J. Simensen (red.): Rikssamling og kristendom. Norske historikere i utvalg I, Oslo 1967, s. 41 - 55. (15 s.)
* K. Helle: "Hovedlinjer i utviklingen av den historiske sagakritikken", i: J.R. Hagland & St. Supphellen (red.): Leiv Eiriksson, Helge Ingstad og Vinland, Kjelder og tradisjonar, (Det Kng. Norske Videnskabers Selskab, skrifter 1 - 2001), Trondheim, s. 13 - 40. (28 s.)
* G. Sandvik: "VI. Norsk rettshistorie i mellomalderen, i G. Sandvik: Rettshistorie, Jussens Venner, hefte 6/7-1989, s.281-305. (25 s.)
* K. Helle: "Rettsoppfatningerog rettsendringer. Europa og Norge i middelalderen", i Ersland, Hovland & Dyrvik (red.): Festskrift til Historisk Institutts 40-årsjubileum (Hist.Inst., UiB, Skrifter 2), 1997, s.41-70. (30 s.)


- Skattelister og matrikler fra 1600-tallet:
* A. Holmsen: “Gammelnorsk stats- og samfunnsøkonomi i lys fra dansketida” (stykke II, s. 15 - 28, i: Nye studier i gammel historie, Oslo - Bergen - Tromsø 1976. (14 s.)
* R. Høgsæt: "1600-tallets skattelister fra Nordlandene som lokalhistorisk kilde", i: Heimen nr. 1 - 1991, s. 21 - 34. (14 s.)
* A. Holmsen: "Matrikkel, skyld, skatt", i: Heimen, bd. IX, 1952-54, s. 165 - 175. (11 s.)
* L. Marthinsen: “Landskyld og landskyldvarer” (5 s.), Knut Johannesen: “Jordeiendomsforhold og jordleiesystem” (4 s.) og Hans Try: “Kva skattematrikkelen ikkje fortel” (5 s.), alle i: R. Fladby & H. Winge (red.): Den Eldste matrikkelen: en innfallsport til historien: skattematrikkelen 1647, Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt; 7 (2. utg.), (1991). (14 s.)
* L.I. Hansen: "Handel og levekår i det samiske jakt- og fangst-samfunnet," i: Heimen, nr. 3-1985 (bd. XXII) s. 126- 140. (15 s.)

- Tingbøker:
* B. C. Erichsen: "1600- og 1700-tallets tingbøker som kilde til retts- og kriminalitetshistorie", Heimen 4 - 1997, s. 265 - 274. (10 s.)

- Skifter:
* Alan Hutchinson: "Skifter: kildekritiske synspunkter", i: L. Marthinsen (red.): Skiftene som kilde - en artikkelsamling, Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt ; nr 31, Oslo 1996, s. 29 – 46. (18 s.)
* Ståle Dyrvik: "Skifte som kjelde til økonomiske og sosiale forhold i bondesamfunnet", i: L. Marthinsen (red.): Skiftene som kilde - en artikkelsamling, Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt; nr 31, Oslo 1996, s. 47 – 64. (18 s.)

- Kirkebøker, folketellinger og historisk demografi:
St. Dyrvik: Historisk demografi, Oslo 1983 (de første tre kapitlene, s. 3 - 52. (50 s.)
* St. Dyrvik: "Hushaldsanalyse som verktøy i studiet av sosiale grupper", i: L. Marthinsen og H. Winge (red.): Bygdesamfunnet - en sammensatt helhet, Oslo 1991, s. 41 – 55. (15 s.)
* R. Høgsæt: "Begravelsesskikker og trosforestillinger i det gamle bondesamfunnet - en feilkilde når en bruker de eldste kirkebøkene til å studere dødelighet? i: Historisk Tidsskrift, bd. 69, 1990, s. 130 - 145. (16 s.)
* A.B. Amundsen: "Dåp og tradisjon". Oslo - Bergen - Tromsø 1983, kap.5, & 6, s. 50-77. (28 s.)
* Bj. Evjen: "Hjemmedåp i det flerkulturelle Nord-Norge - Om gamle tradisjoner i det moderne samfunnet". Trykt i Dåp og død ("Din inngang og din utgang". Museumsskrift nr 3), Vadsø museum 2002. (Ca. 20 s.)

- Kvantitative kilder fra 1800- og 1900-tallet:
* P. Hudson: History by numbers. An Introduction to quanttitative approaches, London 2000, Part I: Quantitative history, s. 3 - 25. (23 s.)
* A. Green & K. Troup: The Houses of History. A Critical Reader in Twentieth-Century History and Theory, Manchester 1999, kapittel 6: Quantitative history, s. 141-172. (32 s.)
* E.-A. Drivenes: Industrialiseringa og de nordnorske byene, i Håløygminne nr. 1/1990. (17 s.)

- "Muntlige kilder", skjønnlitteratur og aviser:
* D. Slettan: Minner og kulturhistorie. Teoretiske perspektiver, Skriftserie fra Historisk Institutt nr. 4, Trondheim 1994: Kapittel 5: Det kulturelle minnet og kapittel 6: Kan vi stole på minnet? Sant og falskt. (28 s.)
* E. Bull d.y.: Skjønnlitteratur som sosialhistorisk kildemateriale, i: Retten til en fortid. Sosialhistoriske artikler, Oslo 1981. (15 s.)
* H. Tjelmeland: Aviser som historiske kjelder . (20 s.)

- Kommunearkiv:
* H. Tjelmeland: ”Korleis unngå å drukna i etterkrigstidas kommunearkiv?” og
* Harald Hals: “Sosialhistorien sett i lys av kommunearkivene”, - begge i: Liv Marthinsen (red.): Gå til kommunearkivet med lokalhistoriske problemstillinger, Oslo 1990, s. 7–20, s. 66–83. (31 s.)


Universitetet i Tromsø, Institutt for historie, 9037 Tromsø,
Tlf.: 77 64 61 80, faks: 77 64 61 81, epost: breiviklia@list.sv.uit.no
Oppdatert av førstekonsulent Steinar Aas den 05.12.2006 15:52
Ansvarlig redaktør: fakultetsdirektør Jørgen Fossland


Read this page in: Bokmål | English

set width of main cell in netscape 4

Alle UiTø-sider
Avansert søk
Tema:
Viser 1-5 av 5
2006 - Høst
2007 - Høst
2007 - Vår
2008 - Vår
Andre

Sider:
Viser 1-7 av 7
HIS-1010
HIS-2003
HIS-2007
HIS-2014
HIS-2020
HIS-2021
HIS-3020
set width of right cell in netscape 4