Kurset vil gi eit historisk oversyn over museet/arkivet si samfunnsrolle, og skal samstundes reflektere omkring teoretiske spørsmål som minne, kulturminnekonstruksjon og identitet, alltid i samspel med praksis. Sentrale element er derfor bruk og formidling av historiekunnskap, så vel som korleis historiske kjelder i vid forstand blir forvalta og gjort tilgjengeleg.

Kurset skal drøfte museum og arkiv i eit historisk perpektiv, og styrke profesjonsaspektet i historieutdanninga. Studiet er også eit tilbod til folk som alt arbeider innafor kultursektoren, både sentralt og lokalt, særleg på museums-, arkiv- og kulturminnefeltet, likeså biblioteksektoren og læraryrket.

I kurset vil ein lære om oppbevaring av historiefaget sine mange typar kjelder. Med til kurset hører også drøftingar om kjeldegrunnlaget for samfunnsminnet, og korleis ein handsamar visuelle og materielle kjelder. Studentane skal dessutan få større forståing av institusjonane si historie og deira funksjon i samfunnet, herunder korleis kjelder er kontekst- og tidsavhengig, og deriblant prega av lokale og nasjonale diskursar.

Ein skal også lære å kjenne hovudtrekka i musèet og arkivverket si historiske utvikling med fokus på endringane frå arkiv, bibliotek og museum til integrerte ABM-institusjonar i eit samspel mellom teori og praksis.

Kurset består av to hovuddelar:

I. Museumskunnskap:

- Innføring: Kva er eit museum? Kva museumstypar fins det? Kva tid utvikla musea seg? Kva er skilnaden mellom museum og temapark/opplevingssenter (experience centre og science centres)? Korfor er det viktig å forstå musèhistoria frem til i dag?

Museumshistorie (inkl. samlingshistorie, privatarkiv)

- endringar i samfunnet sitt blikk på kulturminne og det som er verdt å bevare

- den auka spesialiseringa innafor museumslandskapet (galleri, kunstmuseum, naturhistorisk museum og på 1800-talet sine kulturhistoriske og/eller etnografiske museum)

- museum i skaping av kollektive identitetar.

Musear i Noreg på 1900-talet og fram til i dag

- utviding av museumsomgrepet som følgje av postmoderne strøymingar.

- fagleg spesialisering og endring frå dei store nasjonale narrativa til små forteljingar i kjølvatnet av den postkoloniale diskursen, f. eks. samiske/kvenske museer.

- spegle multikulturelle forhold og kulturmøte.

Kjeldekritikk

Korleis fortel ein historikar ei historie gjennom gjenstandar og bilete?

Studentane skal i tillegg lære å finne mangfaldet i historisk kjeldemateriale på ein målretta måte: altså, korleis skal ein orientere seg i ei museumssamling eller i eit arkiv, og korleis prioriterer ein?

Å jobbe på museet

- besøk på Tromsø museum/ Perspektivet museum/Polarmuseet og analyse av utstillingane.

- rundgang på musea og informasjon om arbeidsfelt, samlingspolitikk, inventarisering, formidling.

- sjå på problemstillingar knytt til musea si formidling, forsking og popularisering.

II. Arkivkunnskap:

Arkivets historie.

Innføring: Kva er eit arkiv? Korleis blir arkiv skapt, korleis oppstår dei og korleis utviklar dei seg? Ulike arkiv si historie. Arkivet sin funksjon i samfunnet.

Fokus på:

- Arkivdanning og arkivdepot.

- Endring i arkiva si rolle over tid.

- Kven sin hukommelse blir tatt vare på i arkivet og korfor overlever nokre arkiv framfor andre?

- Arkiva som forvaltningsinstitusjon og kulturinstitusjon.

- Arkivaren/arkivinstitusjonen som mellomledd mellom forskar og arkiv.

- Arkiv og demokratisering: Arkiva som kunnskapsbase. Spørsmålet om tilgjengelegheit og tilgang.

- Skilnaden mellom arkiv og samlingar.

- Privatarkiv som del av samfunnsdokumentasjonen.

- Forebyggande konservering i det moderne arkivet.

- Arkiv og kjeldekritikk.-arkivdanning, arkivdepot, kjeldekritikk og formidling.

- Å jobbe i ein arkivinstitusjon på ulike arkiv med informasjon om arbeidsfelt.

- Ulike roller - arkiva sett frå forskaren og/eller tilretteleggaren.

Alle studentanse ha godkjent eit arbeidskrav i form av ein fire siders rapport om ei museumsutstilling, før han/ho får framstille seg til eksamen.

I Karakterfastsettinga inngår ei mappe med tre arbeid som skal evaluerast:

1. Eit arbeid med eit gitt tema knytt til arkiv, med løysing av ei problemstilling gjennom ei 6 siders oppgåve ut frå materiale i arkivet.

2. Arbeide saman med minst to andre om ei museumsutstilling over eit gitt tema. Til utstillinga skal det utarbeidast ei brosjyre. Utstillinga er offentleg.

3. Munnleg eksamen som justerer den endelege individuelle karakteren frå mappa.