|
ImportFS
HIS-1007: Den russiske revolusjon ca 1890-1930 Omfang
10 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Vanligvis første eller andre året. | Undervisningsspråk
Norsk | Mål
Emnet er valfritt i bachelorstudiet i historie. Inngår som valfritt emne i emnesamlinga historie for lærere 60 stp og i Bachelorstudiet i Russlandskunnskap. Passar som støtteemne til russisk, samfunnsvitskap, idehistorie. | Innhold
Den russiske revolusjon er en av de store milepælene i det 20. århundres historie. Den la grunnlaget for det sovjetiske samfunnssystemet og fikk dyptpløyende politiske ringvirkninger i den vestlige verden, etterhvert også i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Sovjetsystemets sammenbrudd på 1990-tallet gjør at sovjetepoken i russisk historie nå kan studeres som et avsluttet hele, og det har i noen grad forandret synet på revolusjonen. I studiet av Den russiske revolusjon kan man snakke om to hovedretninger: den liberale /konservative (som er mest opptatt av ideologi og manøvrering på det politiske topplan) og den "revisjonistiske" eller sosialhistoriske, som fokuserer på klasseforhold og samfunnstrukturer. I de senere år har også den nye kulturhistorien ("den språklige vending") begynt å vinne frem i studiet av revolusjonen. Alle de tre retningene er representert i pensumet til dette emnet, som kronologisk dekker perioden 1890-1920. Hovedvekten ligger imidlertid på selve revolusjonsåret 1917. Litteratur som på pensumlisten og i seminarplanen er merket * inngår i en kopisamling. Litteratur merket # er anbefalte titler (ikke pensum).
| Undervisning
Emnet har varierte undervisningsformer. | Arbeidskrav
Muntlig innlegg på seminar.
| Eksamen og vurdering
Beskriving av arbeidskrav: Alle studentane skal ha halde eit forebudd munnleg innlegg i seminaret som hører til kurset, for å delta på ekamen. Innlegget vurderast som godkjent/ikke godkjent. Beskriving av eksamen: 1 essay på 10-12 sider innan ein gitt frist i løpet av semesteret. Vurderes etter karakterskalaen A-F. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. | Pensum
Se hjemmeside. | Hjemmeside
http://uit.no/historie/1982/8
| Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2007&department=ALLE&module=HIS-1007-1 |
Undervisning høsten 2007
Orienteringsmøte: Onsdag 15.08., kl 1015, rom 1.333 i Teorifagsbygget | | Forelesning | Første gang: Måndag 20.08., kl 1015, rom M-025 i Breiviklia
Varighet: 1 semester | | Eksamen | Eksamensoppgåve utleverast: 5.november. Innlevering 19. november
Varighet: 1 semester |
Utfyllende informasjon
Plan for undervisninga hausten 2007
Pensum
Åsmund Egge, Fra Aleksander II til Boris Jeltsin (Oslo 1993), kap. 1-6. 122 s.
David R. Marples, Lenin's Revolution. Russia, 1917-1921 (Harlow 2000), s. 1-137.
Rex A. Wade, Revolutionary Russia. New Approaches. New York & London 2004. 274s.
*Øyvind Østerud, Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse (Oslo 2002), kap. 13 "Revolusjon", s. 128-137.
*Richard Stites, "Women and the Revolutionary Process in Russia", i Bridenthal et al., Becoming visible. Women in European History. Second edition 1987, s.451-471.
*Edward H. Carr, "En historisk vändpunkt: Marx, Lenin, Stalin" i Gerner, K. & Oldberg, I.(red.): Problem i modern historia, s. 75-86.
*Jens Petter Nielsen, "Var Oktoberrevolusjonen en sosialistisk revolusjon?" i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie 1985/1, s. 131-153.
*Peter Kenez, "The Prosecution of Soviet History: A Critique of Richard Pipes' The Russian Revolution", The Russian Review 1991/3, s.345-351.
*Adam B. Ulam, "The Uses of Revolution", i R.Pipes (ed.), Revolutionary Russia (Cambr., Mass. 1968), s.333-344.
*Leo Trotsky, "Peculiarities of Russia's Development", i History of the Russian Revolution (London 1967), vol.1, s.21-32.
*Åsmund Egge, "Den russiske revolusjon i 1917 - et resultat av krigen?", Nordisk Øst-forum 1992/3, s. 32-43.
*Bernhard Pares, "Rasputin and the Empress Alexandra", A.E.Adams (red.), The Russian Revolution and Bolshevik Victory. Causes and Processes (1972), s.19-30.
*Richard Pipes, The Formation of the Soviet Union (1954), s.1-8 og 50-53.
*William H. Chamberlin, "The March Revolution was spontaneous", A.E.Adams (red.), The Russian Revolution and Bolshevik Victory. Causes and Processes (1972), s.44-52.
*Leo Trotsky, "Who Led the February Revolution?" i The History of the Russian Revolution, vol.1, s. 140-154.
*Alexander Kerenskij: "Både vänstern och högern förrådde den provisoriska regeringen", i Gerner, K. & Oldberg, I.(red.): Problem i modern historia, s. 14-22.
*George F. Kennan, "Den provisoriska regeringen", i Gerner, K. & Oldberg, I.(red.): Problem i modern historia, s. 58-63.
*Marc Ferro, "The Failure of counter-revolution", October 1917. A social history of the Russian Revolution (1980), s.36-58.
*Dietrich Geyer, "The Bolshevik Insurrection in Petrograd" i R.Pipes (ed.), Revolutionary Russia (Cambr., Mass. 1968), s. 164-179.
*B.N.Ponomarev et al.(red.), "The Bolshevik Party led the Masses", i A.E.Adams, The Russian Revolution and Bolshevik Victory. Causes and Processes (1972), s.186-191.
*Åsmund Egge, "Nyere forskning om den russiske revolusjon i 1917", Nordisk Øst-forum 2001/3: 5-11.
*Ronald Grigor Suny, "Revision and Retreat in the Historiography of 1917: Social History and Its Critics", Russian Review 1994/2, s. 165-182.
*Sovjetunionens kommunistiske partis (bolsjevikenes) historie. Kort fremstilling (Oslo 1939), s. 199-208.
|
