|
ImportFS
HIS-1005: North Norway between Tradition and Modernization 1870-2000 Work Load
10 credits (ECTS) | Type of course
Theoretical subject. | Level of course/Year of study
Normally first or second year. | Language of instruction
Norwegian | Examination semester
Autumn | Objectives
This is an optional course in bachelor studies in History. It is included as an optional subject in the History for Teachers course of study (60 credits). It serves as a subsidiary subject in social science disciplines such as Political Science, Sociology and Social Planning.
| Contents
This subject covers the rise of modern North Norway. On the one hand it is concerned with how this area of the country was transformed, with the process of modernization that integrated the region in larger national and global contexts from an economic, political and cultural point of view. But it is also concerned with the obstinate opposition to the reforming powers, with defending tradition. This suspense between the traditional and the modernization that would succeed it is an ongoing theme here. The region also became more integrated through the process of modernization and different political arenas, and a North Norwegian regional identity came into being. This was another contributory factor in the varied route towards North Norway as a region.
| Form of teaching
This subject is taught using a variety of teaching methods.
| Exam and assessment
2 essays (each 5 pages). Evaluated on a scale of A-E (pass) and F (fail). The course is open for re-sit examination early in the following semester. | Contact person/lecturer
Steinar Aas | Recommended reading/syllabus
See homepage. | Course overlap
HIS-1111 -1 2 sp | Homepage
http://uit.no/historie/1982/6
| Timetables
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2006&department=ALLE&module=HIS-1005-1 |
Utfyllende informasjon
Eksamen planlagt slik:
1. essay utleverast 23.9. med innlevering 30.9.
2. essay utleverast 4.12. med innlevering 11.12.
Pensum
(Titler merket med * finnes i kopisamling på SVF-butikken)1. Hushaldsøkonomi og moderniseringDesse omgrepa blir sentrale i fordjupingsemnet, og i denne innleiande delen blir dei drøfta både teoretisk og empirisk ut frå nordnorske forhold.
* Hallvard Tjelmeland: Kva er modernisering? Art. i J.E. Myhre: "Nord-Norges modernisering", stensilserie B nr. 35, ISV, Universitetet i Tromsø, 1995. (12 sider)
Einar-Arne Drivenes: Fiskarbonde og gruveslusk, Univer-sitetsforlaget 1986, s. 11–20. (10 sider)
* Åsa Elstad: "Mentalitet og økonomi Nord-Noreg 1750–1950", i Historisk tidsskrift nr 4, 1991, s. 586–603. (18 sider)
2. Økonomisk modernisering og politiske spenningar 1870–1920
Fire aspekt blir teke opp her: Spørsmålet om i kva grad den eksisterande klassen av handelsborgarar i landsdelen bidrog i modernisering av økonomien, særleg i tydinga industriali-sering, spørsmålet om korvidt den tidlege industrialiseringa representerte ei undergraving av den tradisjonelle fiskar-bondeøkonomien, kva som var bakgrunnen for den raske transformasjonen av fiskeria i denne perioden ("motori-sering") og korleis allmugen nordpå møtte desse endringane på det politiske planet.
* Narve Fulsås: Voksteren og fallet til ein nordlandsk handelsstad. Kjerringøy i K. Zahl si tid 1850 1900, utrykka hovudoppgåve i historie, Tromsø 1983, s. 29-38, 103-118, 122-124, 147-151, 167-171, 192-206. (54 sider)
* Håvard Dahl Bratrein: ""Nessekongene" i Nord-Troms", i Nils M. Knutsen (red.): Nessekongene, Oslo 1988. s. 97–112. (16 sider)
* Edgeir Benum: "Industrialisering i Nord-Norge ca. 1875 ca. 1920", i Ottar nr 119–120 (1980). (21 sider)
Einar-Arne Drivenes: Fiskarbonde og gruveslusk, Univer-sitetsforlaget 1985, s. 20-32, 95- 96, 111-120 og 129-153. (50 sider)
* Narve Fulsås: ”Kvifor fekk ikkje industrialismen fotfeste i Nord-Noreg?”, i Eriksen (red.): Det nye Nord-Norge, Fagbokforlaget, Bergen 1996, s. 39–69. (31 sider)
* Einar-Arne Drivenes: ”Den politiske vekkelse”, utdrag av kapittelet "Det gjenstridige Nord-Norge. Religiøs, politisk og etnisk mobilisering, 1850–1990", i Drivenes, Hauan og Wold (red): Nordnorsk kulturhistorie, bind 1, Gyldendal 1994, s. 226–241. (16 sider)
* Svein Lundestad: "Fiskarbønder, arbeidere og arbeider-bevegelse i Nordland og Troms 1900–1940", i Arbeider-historie, Årbok for Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Oslo 1990, s. 174–199. (26 sider)
* Hallvard Tjelmeland: "Fiskerinæringa mellom tradisjon og modernisering", LOS i Nord-Norge notat nr. 5 (1993), s. 1–12. (13 sider)
3. Fiskarbondeøkonomien gjennom krise, krig og gjenreising 1920–1950Ein hovudproblematikk i denne delen blir spørsmålet om korleis den tradisjonelle sektor stod seg i ein periode med sterke konjunkturrørsler. Representerte krise- og krigsår ei konsolidering og styrking av bygdenæringane, eller var det nettopp i denne perioden grunnlaget vart lagt for etter-krigstidas moderniseringsoffensiv?
Pål Christensen og Abraham Hallenstvedt: På første hånd. Norges Råfisklag gjennom 50 år, Tromsø 1990, s. 9–77 og 106–113. (84 sider)
* Pål Christensen: ""En havenes forpester et kjempe-stinkdyr". Om trålerspørsmålet i Norge før andre verdenskrig", i Historisk tidsskrift nr 4, 1991, s. 622–635. (14 sider)
* Henry Minde: "Skiferbønder eller ødemarkskommunister? Perspektiver på samvirkebevegelsen i Nord-Norge", i Katia Båsk (m.fl): Arbetarklassen i samhällets vardag, Helsinki 1991, s. 133–149. (17 sider)
* Inge Strand: "Næringsliv og økonomisk utvikling i Nordland 1940–60", kap. 4 i Svein Fygle, Svein Lundestad og Inge Strand: Banken, folket og fylket. Nordlandsbanken og Nordlands næringsliv gjennom 100 år 1893–1993, Bodø 1993, s. 202–228. (27 sider)
* Ottar Brox: Nord-Norge fra allmenning til koloni, del 1, s. 17–47, Universitetsforlaget 1984. (31 sider)
* Randi Rønning Balsvik: "Kvinner i nordnorske kystsamfunn", i Historisk tidsskrift nr 4, 1991, s. 636-653. (18 sider)
* Åsa Elstad: ”Arbeidsroller i nordnorske fiskerbonde-hushold”, i Siri Gerard og Randi Rønning Balsvik (red.): Globale kyster. Liv i endring – kjønn i spenning, Kvinnforsks skriftserie nr. 1/1999, Tromsø, s. 17–25. (9 sider)
4. Modernisering gjennom industrialisering og spesialisering 1950–1970I denne lange høgkonjunkturen var det at visjonane om det moderne Norge skulle realiserast, og for Nord-Noreg sin del gjaldt det å heva produksjonsnivået opp på landsnivå. Industrien skulle vera motoren, og primærnæringane måtte avgi arbeidskraft og bli meir produktive gjennom bruk av moderne teknologi og ved at den gamle fiskarbonde-økonomien skulle erstattast av eit spesialisert fiske og jordbruk. I kor stor grad vart denne moderniseringsstrategien gjennomført og kor mykje stod att av den tradisjonelle strukturen ved inngangen til 70-åra? I kva grad var denne politikken rotfesta i folket nordpå ? Korleis slo spenninga mellom modernisering og tradisjon ut i denne perioden som allment var prega av sterke strukturendringar og konsensus?
* Ivar Bjørklund, Einar-Arne Drivenes og Siri Gerrard: "På vei til det moderne. Om jordbruk, fiske, reindrift og industri, 1890 til 1990", Einar-Arne Drivenes m. fl.) (red): Nordnorsk kulturhistorie, bind 1, Gyldendal 1994, s. 296–334. (39 sider)
* Studieselskapet for Nord-Norsk Næringsliv: Problemet Nord-Norge, Skrift nr. 1/1948, Bodø, s. 5–20. (16 sider)
* Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (”Nordnorge-planen”), St. meld. Nr. 85 (1951), s. 1–4, 39–85. (50 sider)
* Hallvard Tjelmeland: "Fiskerinæringa mellom tradisjon og modernisering", LOS i Nord-Norge notat nr. 5 (1993), s. 12–22. (10 sider)
* Bård A. Berg: Norsk reindriftspolitikk etter 2. verdenskrig - en politikk for utvikling eller avvikling? Art. i Thomassen & Lorås (red.): "Spenningens land - Nord-Norge etter 1945", Ad Notam Gyldendal, Oslo 1997, s. 87–113. (27 sider)
5. Det seinmoderne Nord-Noreg. Offentleg sektor som motor 1970-2000Utviklinga har frå 1970-åra teke ei anna retning enn moderniseringsstrategane og tradisjonsforsvarar på 1950-60-talet tenkte seg. I denne perioden måtte både primær- og sekundærnæringane vika for den ekspanderande offentlege sektor og tenesteproduksjon elles. Landsdelen blir integrert på ein heilt annan måte gjennom dei omveltingar som er knytta til kommunikasjon, utdanning og ein stadig meir dominerande tenesteytande sektor. Kva skjer med kultur og levesett og korleis skal vi forstå endringane i landsdelens politiske geografi i denne perioden då spenningane mellom tradisjon og modernisering spelar seg ut på ein historisk ny måte. Det er i denne perioden at Nord-Noreg verkeleg blir ein integrert region, og vi må her også ha eit sideblikk til kva som skjer med utvikling av regional identitet og regionalisering i våre naboland.
* Ivar Bjørklund, Einar-Arne Drivenes og Siri Gerrard: "På vei til det moderne. Om jordbruk, fiske, reindrift og industri, 1890 til 1990", Einar-Arne Drivenes (m.fl.) (red): Nordnorsk kulturhistorie, bind 1, Gyldendal 1994, s. 335–345. (11 sider)
* Svein Lundestad: ”Industrien 1960–1990: Vekst, krise og omstilling”, utdrag av kapittel 6 i Svein Fygle, Svein Lundestad og Inge Strand: Banken, folket og fylket. Nordlandsbanken og Nordlands næringsliv gjennom 100 år 1893–1993, Bodø 1993, s. 331–345. (15 sider)
Stortingsmelding nr. 20 (2002–2003): Strukturtiltak i kystfiskeflåten, kap. 1, 2, 4 og 10. (Internett-utgaven: http://odin.dep.no/fid/norsk/publ/stmeld/008001-040010/ (40 sider).
* Hallvard Tjelmeland: "Fiskerinæringa mellom tradisjon og modernisering", LOS i Nord-Norge notat nr. 5 (1993), s. 22–27. (6 sider)
* Hallvard Tjelmeland: "Det seinmoderne Nord-Norge. Om tettstader, tenesteyting og tusseladdar", i Nordnorsk kulturhistorie, bind 1, Gyldendal 1994, s. 348–385. (38 sider)
Erik-Oddvar Eriksen: "Statens rolle i Nord-Norge", LOS i Nord-Norge, notat nr 4 (1993). (8 sider)
|
