HMS - Beredskapshåndboka

4.7 Retningslinjer for sikkerhet ved feltarbeid og tokt

Her kan Retningslinjer for sikkerhet ved feltarbeid og tokt åpnes som word-fil.

4.7.1 Ansvar og omfang

4.7.1.1 Formål
Ved feltarbeid og tokt ved Universitetet i Tromsø skal det legges vekt på sikkerheten til den enkelte medarbeider. Medarbeidernes sikkerhet skal komme i første rekke. Ingen må ta unødvendige sjanser for å gjennomføre feltarbeid eller tokt. For å høyne sikkerheten er forebyggende arbeid viktig. Ved Universitetet i Tromsø skal det legges vekt på gode sikkerhetsrutiner og opplæring av medarbeidere i tillegg til godt vedlikehold av utstyr som benyttes i felt og på tokt.

4.7.1.2 Virkeområde
Disse retningslinjer gjelder for felt- og toktvirksomhet ved Universitetet i Tromsø når virksomheten er et ledd i ordinær forskning eller undervisning ved Universitetet, eller virksomheten er et ledd i eksternfinansiert forskningsprosjekt, forvaltningsoppdrag eller oppdragsvirksomhet der Universitetet har arbeidsgiveransvar.¹
Den enkelte avdeling/institutt kan vedta utfyllende bestemmelser til disse retningslinjer.²

Notes;
¹) Det forutsettes at vedkommende som er ansvarlig for gjennomføringen av felt- eller toktvirksomheten har generell fullmakt på bakgrunn av ansettelsesvilkår/oppgaver eller er gitt konkret oppdrag av avdeling/institutt eller annet overordnet organ.
²) Tromsø Museum (TMU) har eget regulativ og retningslinjer for feltarbeid. For forskningsfartøyene til Universitetet i Tromsø gjelder særskilte sikkerhetsinstrukser og redningsplaner.

4.7.1.3 Definisjoner

Feltarbeid og tokt som er en del av pågående forskningsprosjekt eller hovedfags-/doktorgradsoppgave med flere medarbeidere eller eget feltarbeid.
Befaringer (pålagt innsamling av data utenom lærestedet som ikke har direkte tilknytning til egen forskning eller til studieplan (avgrenset tid og sted)).
Oppdragvirksomhet (prosjekter bestilt og finansiert av oppdragsgivere).
Feltarbeid og tokt som er en del i studieplanfestet undervisning, herunder
- feltkurs (organisert undervisning utenom lærestedet hvor grupper av studenter, under grader av tilsyn, utfører bestemte arbeidsoppgaver i et nærmere angitt område (tid og sted er bestemt)) og
- ekskursjoner (organisert fellesundervisning utenfor lærestedet (avgrenset tid og sted)).

4.7.1.4 Ansvarsforhold

4.7.1.4.1 Arbeidsgivers ansvar jf. Arbeidsmiljølovens § 14.³
Arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet bl.a. at arbeidet skal tilrettelegges slik at det kan gjennomføres på en forsvarlig og sikker måte. Arbeidsgiver har også ansvar for at medarbeidere gjøres kjent med ulykkes og helsefare som kan være forbundet med arbeidet og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig.

Note;
³) Arbeidsmiljølovens § 2 unntar sjøfart, fangst og fiske fra loven. For mannskap på tokt med universitetets fartøyer gjelder Sjømannloven (spesielt § 40). For fangst i arktis gjelder lov av 6. august 1915 og Folketrygdloven av 17. juni 1966 nr. 12.

4.7.1.4.2 Universitetet i Tromsø har ansvar for:

alle ordinære arbeidstakere som lønnes direkte av institusjonen eller prosjektansatte som deltar i prosjekt i regi av UiTø. Dette omfatter også engasjerte personer som deltar som feltassistenter.
alle studenter som deltar i studieplanfastsatte feltkurs/tokt eller som har slikt arbeid som del av master-/hovedfags-/doktorgradsoppgave.

4.7.1.4.3 Alle deltakere på feltarbeid og tokt skal være forsikret. Det er ingen prinsipiell forskjell på ansvars- og forsikringsforhold i inn- og utland.
Som generelt prinsipp gjelder at Staten, Universitetet, er selvassurandør og skal selv foreta utbetalinger av eventuelle erstatninger. Universitetet har i utgangspunktet ikke anledning til å tegne forsikringer i forsikringsselskaper.
Orientering om forsikringsordninger for tilsatte ved Universitetet i Tromsø kan fås hos budsjettenhetens administrative leder.

4.7.1.4.4 Universitetet engasjerer seg periodevis i prosjekter som administreres av andre institusjoner/etater. Hovedregelen må være at den enkelte institusjon har ansvar for "sine" ansatte og studenter hvis ikke annet er skriftlig avtalt.

4.7.1.4.5 Virksomhet som Universitetet i Tromsø ikke har ansvar for:

Universitetet i Tromsø har ikke ansvar der andre institusjoner eller bedrifter engasjerer ansatte eller studenter ved UiTø til tokt eller feltarbeid i eget regi hvis ikke annet er skriftlig avtalt.
Fritidsaktiviteter, sportsaktiviteter eller annen virksomhet som ikke inngår som en naturlig del av oppdraget.

4.7.1.4.6 Arbeidstakernes ansvar jf Arbeidsmiljølovens § 16
Arbeidstaker plikter bl a å påse at arbeidet utføres i samsvar med påbud og instrukser og at det skal brukes påbudt verneutstyr, vises aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskade.

4.7.2 Generelle regler

4.7.2.1 Forberedelser til feltarbeid og tokt

4.7.2.1.1 Før et feltarbeid iverksettes, skal utfylt meldingsskjema for feltarbeid og tokt ved UiTø leveres av felt/toktleder til budsjettenhetens administrative leder. I dette skjemaet skal det føres opp navn på prosjektleder, medarbeidere og kontaktperson(er), samt en oversikt over felt/toktarbeidernes pårørende. Omtrentlig rutebeskrivelse og planlagt tidsplan skal også beskrives i meldingsskjemaet.

4.7.2.1.2 Før avreise på felt/toktarbeid skal felt/toktleder sørge for at kommunikasjonslinjen mellom UiTø og deltakerne på felt/toktarbeidet er klarert.

4.7.2.1.3 Feltmedarbeiderne får utlevert sikkerhetsreglene for feltarbeid og tokt ved UiTø. Kvittering på mottak av reglene samt en forpliktelse til å følge dem, skal foreligge.

4.7.2.1.4 Feltmedarbeiderne skal ha gyldig kontrakt/personalmelding som klargjør deltagelsen i prosjektet og hvem som har arbeidsgiveransvar. Det skal fremgå av kontrakten hvorvidt det er tegnet forsikring for eksterne deltakere eller om UiTø skal stå som ansvarlig assurandør.

4.7.2.1.5 Alt personell som driver feltarbeid (heltidsansatte såvel som sesongengasjert personell) ved UiTø bør ha gjennomgått kurset "Sikkerhet i felt". Dette kurset er obligatorisk for master/hovedfags/doktorgradsstudenter og Universitetsansatte (ansatt etter 13.04.00) som skal delta på feltarbeid. Kurset skal gjennomføres innen ett år etter tilsetting eller påbegynt arbeid i felt.

4.7.2.2 Feltutrustning/meldeplikt

4.7.2.2.1 Feltmedarbeiderne skal ha personlig feltutstyr som er foreskrevet/tilpasset det klima og terrengforhold feltoppdraget skal utføres under.

4.7.2.2.2 Den enkelte avdeling/institutt er ansvarlig for at nødvendig sikkerhetsutstyr forefinnes og er i orden. Alt sikkerhets- og feltutstyr skal være kontrollert og i orden før feltarbeidet påbegynnes. Nødvendige reservedeler og verktøy for enkle reparasjoner og daglig vedlikehold skal tas med.

4.7.2.2.3 Hvert prosjekt/feltarbeid/tokt skal ha tilstrekkelig med førstehjelpsutstyr for alle deltakere.

4.7.2.2.4 Feltmedarbeiderne skal være utstyrt med kommunikasjonsutstyr slik at eventuelle uhell kan varsles raskt. Ved feltopphold i risikofylt terreng, eller hvor feltarbeidet utføres alene, skal det avtales en meldingstjeneste. Melding skal gis til arbeidsgiver (avdeling/institutt) eller til avtalt kontaktperson.

4.7.2.2.5 Som generell regel bør man være minst to sammen på felt- eller tokt. Ved risikofylt feltarbeid skal deltagerne ha assistanse, slik at minst to personer er sammen. Det er viktig at meldeplikten overholdes.

4.7.2.2.6 Ved alt feltarbeid bør de generelle fjellvett- og sjøvettreglene følges.

4.7.2.3 Transport/ferdsel

4.7.2.3.1 All bruk av statens kjøretøy skal foregå etter særskilte regler, som finnes i kjøretøyenes kjørebok.

4.7.2.3.2 Ved fly og helikoptertransport forplikter feltmedarbeiderne å gjøre seg kjent med helikopterselskapets/flyselskapets sikkerhetsregler, bl a soner for ombord- og ilandstigning. Anvisninger fra flygerne skal følges.
Ved leie av helikopter er helikopterselskapet ansvarlig for nødvendig sikkerhetsutstyr.

4.7.2.3.3 Småbåt ol:

Ved all ferdsel i småbåt, kano e l som foregår i f eks lukkede fjordstrøk eller vann, er bruk av redningsvest, flytevest eller tilsvarende påbudt. Ved fare for nedkjøling bør overlevelsesdrakt med flytevest benyttes.
Ved undersøkelser som foregår i fjordstrøk og langs Norskekysten skal arbeidsdress med flyteelement, overlevelsesdrakt eller overlevelsesdrakt med flytevest benyttes. Overlevelsesdrakt med flytevest er påbudt ved all bruk av småbåt på Svalbard.
Nødraketter/nødbluss ev signalpenn med skudd skal være lett tilgjengelig.
Ved bruk av gummibåt skal dregg og årer være lett tilgjengelig i båten, og der forholdene tilsier det, skal hjelpemotor følge med. Hjelpemotor er påbudt på Svalbard. Dødmannsknapp skal tilkobles der slik er montert.

4.7.2.3.4 Snøscooter: All bruk av snøscooter skal foregå etter gjeldende forskrifter

Sikkerhets- og varslingsrutiner ved ulykker/uhell

4.7.2.4.1 Hvis en ulykke inntreffer under felt/toktarbeidet, skal alt som etter forholdene er mulig gjøres for å begrense skaden.

4.7.2.4.2 Ved alvorlige personskader skal det skaffes legehjelp hurtigst mulig og rekvireres nødvendige transportmidler. Dette skjer sikrest ved henvendelse til stedets politi (telefon: 112). Det er også viktig at meldingsplikten overholdes. Universitetet i Tromsø skal varsles ved alvorlige personskader og kan døgnkontinuerlig nås via Trygg Vakt (telefon: 90 62 77 00). Ved alvorlig personskade eller dødsulykke skal politiet og Arbeidstilsynet (telefon: 77 64 83 00) varsles.

4.7.2.4.3 Etter en ulykke skal vedkommende avdeling/institutt, Personalavdelingen og vernetjenesten ved UiTø informeres om ulykken og skadeomfanget (bruk egen intern skademelding).

4.7.2.4.4 Rikstrygdeverkets skademelding skal benyttes som grunnlag for eventuelle erstatningskrav.

4.7.3 Regler for særskilt faglig virksomhet

Dette er regler for ulike typer av feltarbeid som krever spesielle tiltaks- og forholdsregler:

4.7.3.1 Prøvetaking/boring/saging i berggrunnen:

Ved arbeid som krever bruk av slagverktøy, f.eks. steinprøvetaking, skal beskyttelsesbriller benyttes.
Ved boring/saging skal hjelm, øreklokker, vernestøvler og hansker benyttes.
Ved større boreoppdrag (f.eks. diamantboringer, grunnvannsboringer) skal nødvendig sambands- og transportutstyr, førstehjelpsutstyr og sykebåre forefinnes på arbeidsstedet.

4.7.3.2 Arbeid i grotter/gruver/tunneler:⁴⁾

Det er forbudt å oppholde seg alene i grotter og i nedlagte gruver/tunneler.
Hjelm og godt lys er påbudt.

Note;
⁴) Det vises til forskrifter om arbeid i gruver fra Direktoratet for Arbeidstilsynet.
4.7.3.3 Geofysiske målinger/kartlegging:

Måleutstyr som benyttes (f eks måling av elektrisk ladningsevne, egenvekt, magnetisme, radioaktiv stråling) skal være i forskriftsmessig stand og feltmedarbeiderne skal være kjent med bruken av utstyret.
Ved arbeid nær bebyggelse skal det varsles om faremomenter ved elektriske jordinger; disse bør merkes.
Kabelarbeid skal ikke utføres under tordenvær.
Bruk av kabel nær kraftlinjer skal unngås.

4.7.3.4 Ferdsel til fots/fjellklatring/dykking:

Kryssing av isbreer skal ikke skje alene. Arbeidslag skal gå i tau når breene er av slik beskaffenhet at tau er påkrevet.
Ved arbeide med undersøkelser på isbre, islagte vann og større elver skal ispigger og isøks, samt livline medbringes.
Fjellklatring i fjellsportens mening skal unngås i forbindelse med UiTø's feltarbeid
Dykking knyttet til feltoppdraget skal bare utføres av dykkerkyndig personale og i tråd med gjeldende forskrifter/sikkerhetsregler. ⁵⁾

Note;
⁵⁾ Det vises til forskrift om dykking fra Direktoratet for Arbeidstilsynet.
4.7.3.5 Særskilte områder, tidsbegrensninger:

Feltarbeid i militært område kan bare utføres hvis nødvendig tillatelse er gitt fra militære myndigheter. Feltmedarbeiderne plikter å rette seg etter militære forskrifter og regler for ferdsel i området. Vær spesielt på vakt for udetonerte eksplosiver/blindgjengere.
I tiden for jakt må det vises særlig aktpågivenhet ved ferdsel i området. Prosjektleder/medarbeidere plikter å orientere seg best mulig om hvor og hvordan jakten foregår. Feltarbeidet bør, om mulig, i denne tiden i størst mulig grad legges til andre områder.

4.7.3.6 Ved oppdrag i restriksjonsområder eller lignende skal nødvendig tillatelse fra grunneier og myndigheter foreligge før start av oppdrag.

4.7.4 Særskilte regler for sikkerhet ved feltarbeid på Svalbard

For Svalbard gjelder særskilte regler for feltopphold, og det er utarbeidet egne forskrifter om feltopphold og annen reisevirksomhet på Svalbard. Mer detaljert informasjon om feltopphold på Svalbard kan innhentes ved å kontakte Sysselmannen på Svalbard, Miljøverndepartementet og/eller Norsk Polarinstitutt ( jf revidert felthåndbok under utarbeidelse). Adresse: Sysselmannen på Svalbard, Pb. 633, 9171 Longyearbyen, tlf.: 79 02 43 00, faks: 79 02 11 66, e-mail og webside.

4.7.4.1 Universitetet i Tromsø er ansvarlig for feltdeltakernes sikkerhet og skal påse at deltakerne er kjent med og overholder aktuelle lover og øvrige bestemmelser, særlig de bestemmelsene som tar sikte på å beskytte Svalbards natur, flora, fauna og kulturminner. Oversikt over de mest sentrale lovene og forskriftene for feltopphold på Svalbard finnes på Sysselmannen på Svalbard sin webside. (se bla "Lov om miljøvern på Svalbard", "Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard", "Forskrift om leiropphold på Svalbard", "Forskrift om høsting på Svalbard", "Forskrift om ferdsel med motorkjøretøy i terrenget og om bruk av luftfartøy til turistformål på Svalbard" og egne fredningsbestemmelser for nasjonalparker, naturreservater, plantefredningsområder og fuglereservater).

4.7.4.2 Prosjektleder skal gi melding om planlagte feltopphold til Sysselmannen for alle turer utenfor Forvaltningsområde 10 (sentrale deler av Spitsbergen). Melding gis på eget skjema som fås ved henvendelse til Sysselmannen. Gruppen vil deretter få utdelt et registreringskort som skal medbringes på turen, fylles ut og leveres tilbake til Sysselmannen når feltoppholdet er avsluttet.

4.7.4.3 Ved feltopphold utenfor bosetningene bør daglig kommunikasjon etableres, f eks via Norsk Polarinstitutt, Sysselmannen eller private forbindelser. Godkjent sambandsutstyr er HF- og VHF-radiosamband eller tilsvarende. Dersom det ikke er praktisk mulig med sambandsutstyr, bør medarbeiderne utstyres med personlig nødpeilesender.

4.7.4.4 Alt feltutstyr skal være av en kvalitet som tåler raskt værskifte. Både sommer og vinter trengs varme og vindtette klær. Husk at Svalbard er et høyarktisk område selv om klimaet er mildere enn andre steder på samme breddegrad.

4.7.4.5 Ved ferdsel i regi av UiTø utenfor bosetningene på Svalbard skal våpen til selvforsvar mot isbjørn medbringes. Hver gruppe feltdeltakere skal ha minst ett våpen hver. Det anbefales at det medbringes minimum ett gevær per seks feltdeltakere. Rifle, kal 7.62, eller tilsvarende er det absolutt beste forsvarsvåpenet mot isbjørn. Grovkalibret pistol kan også brukes. Det forutsettes at feltdeltagerne kan bruke våpenet. Feltdeltakere på Svalbard bør derfor ha gjennomført kurset: "Sikkerhet i felt" ved UiTø og det herunder liggende spesialkurset: "Isbjørn" (for nærmere informasjon se punkt 2.1.5). Dette kurset inkluderer opplæring i bruk av våpen, signalpenner, knallskudd, signalpistol og snublebluss. Tilsvarende kurs kan også gjennomføres ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS). Det er feltleder som under feltoppholdet er ansvarlig for sikkerheten og våpenbruken.
Husk! Isbjørnen er totalfredet og kan bare avlives i selvforsvar. Drept eller skadet isbjørn skal meldes til Sysselmannen omgående.

4.7.4.6 Teltleir/leirsted skal være forskriftsmessig beskyttet mot isbjørn (se Isbjørnsikring (§3) i "Forskrift om leiropphold på Svalbard"). Det skal være hensiktsmessige midler lett tilgjengelig i leiren for skremming og jaging av isbjørn (for eksempel signalpistoler, signalpenner, signalskudd og/eller sirener). Området rundt leiren skal sikres med minst ett anerkjent hjelpemiddel for varsling av isbjørn, for eksempel snublebluss, vakthund eller organisert bjørnevakt. Det tilrås at mat og avfall plasseres mer enn 100 m unna leirplass, på en slik måte at en ser depotet fra teltene.
For generelle regler angående telting eller leiropphold på Svalbard vises det til "Forskrift om leiropphold på Svalbard".

4.7.4.7 Vær forsiktig overfor ville dyr, særlig dyr med atypisk oppførsel. Svalbard er rabies-område. Hunder, rev, isbjørn, rein og sel kan derfor være smittebærere. Rabiesviruset tåler nedfrysing, unngå derfor å ta i døde dyr med mindre dette er en del av feltarbeidet. Ved mistanke om smitte må sår eller bittsted renses grundig. Longyearbyen Sykehus har til enhver tid rabiesvaksine tilgjengelig. De som skal arbeide med dyr skal vaksineres mot rabies før feltarbeidet påbegynnes.
I enkelte områder av Svalbard er det påvist mus som er infisert av parasitten Ecchinococcus multilocularis. Mennesker kan smittes av parasitten ved berøring av ekskrementer fra mus, hund, rev etc. Parasitten er svært vanskelig å bli kvitt og dødeligheten til verten er svært høy. Man bør derfor unngå all kontakt med ville dyr og deres ekskrementer. Sysselmannen ønsker at det meldes fra om dyr med atypisk adferd.

4.7.4.8 Ved all bruk av småbåt på Svalbard er overlevelsesdrakt med flytevest påbudt. Båten skal være utstyrt med nødraketter, eventuelt signalpenn, nødpeilesender og hjelpemotor.

4.7.4.9 Svalbard har en etablert redningstjeneste, med bl a helikopter stasjonert året rundt. All redningsvirksomhet formidles av Sysselmannen (døgnkontinuerlig telefon: 79 02 12 22). Ved ulykker/uhell rekvireres transport og legehjelp via Sysselmannen og Longyearbyen Sykehus. Universitetet i Tromsø skal varsles ved alvorlige personskader og kan døgnkontinuerlig nås via Trygg Vakt (telefon: 90 62 77 00). Utgifter forbundet med søk, redningsaksjon eller syketransport som må gjennomføres i tilknytning til feltvirksomhet på Svalbard, er garantert av Universitetet i Tromsø.

4.7.5 Sikkerhetsregler for tokt med UiTø sine fartøyer / leiefartøyer (jf sjømannsloven, spesielt § 40)

4.7.5.1 Universitetet i Tromsø sine forskningsfartøyer, F/F "Jan Mayen", F/F "Johan Ruud" og F/F "Hyas" har egne sikkerhetsinstrukser og redningsplaner, som alle personer som deltar på tokt plikter å gjøre seg kjent med.

4.7.5.2 Alle ved Universitetet i Tromsø som deltar på tokt med leiefartøy, både norske og utenlandske, plikter å gjøre seg kjent med sikkerhetsinstruks og redningsplan for fartøyene. Dersom overlevingsdrakt mangler, må denne bringes med ombord.

4.7.5.3 Hovedansvarlige for sikkerheten ombord er skipets fører/skipper.

4.7.5.4 Toktleder skal ha gjennomført "Sikkerhetskurs for fiskere" eller tilsvarende. Personell som reiser mye på tokt med fartøyene, bør ha også ha gjennomgått "Sikkerhetskurs for fiskere" eller tilsvarende.

4.7.5.5 Ansvarlig for forskning og undervisningsrelatert arbeid utenfor fartøyet eller i umiddelbar nærhet er toktleder. Disse skal til enhver tid påse at sikkerhetsreglene blir overholdt.

4.7.5.6 Før avgang sendes rapport til landstasjon om hvem som er med ombord (eget skjema). Skipper har ansvar for at rutinemessig rapport fra fartøyene til landstasjon gis over mobiltelefon/radio minst tre ganger i uken. Deltakerne på tokt ombord i leiefartøy må i hvert enkelt tilfelle avklare en rutinemessig rapportering til eget institutt.

4.7.5.7 Ved arbeid ombord skal tunge løft og uheldige arbeidsstillinger unngås. Ved påkrevet forflytning av tyngre utstyr, f eks kjerneprøver, blylodd etc, skal godkjent løfteanordning benyttes.

4.7.5.8 Kun fartøyets besetning skal kjøre kraner og vinsjer. Under setting og hiving av trål, geologisk prøvetakingsutstyr m v skal toktdeltakerne ikke oppholde seg i dekksområdet hvor dette arbeidet pågår og ellers rette seg etter anvisning fra mannskapet.

4.7.5.9 På tokt hvor gummibåter m/personell skal settes på havet eller tas ombord må godkjent heiseanordning benyttes.

4.7.5.10 Ved bruk av trykkluft i forbindelse med dykking er ansvaret tillagt dykker.

4.7.5.11 Dersom andre enn Universitetets faste dykker skal foreta dykking må dette avklares med ham.

4.7.5.12 Ved i landsetting på holmer og skjær skal toktleder etter avtale med vakthavende på brua sørge for at kommunikasjonsutstyr (VHF, walkie-talkie, mobiltelefon, etc) og nødutstyr som nødraketter bringes med i land.

4.7.5.13 Toktleder er ansvarlig for at alt av kjemikalier blir brakt i land når oppdraget/toktet avsluttes.

4.7.5.14 Våpen og ammunisjon skal oppbevares forsvarlig i samarbeid med skipper.

Vedlegg 6.1

Følgende skjema kan skaffes på avdelingens / budsjettenhetens kontor:

1) Meldingsskjema for feltarbeid ved Universitetet i Tromsø med deltakerliste

2) Internt skademeldingsskjema for Universitetet i Tromsø

3) Standardskjema for engasjerte feltmedarbeidere

4) Deltagerliste for tokt

5) Bekreftelse for mottak av "Retningslinjer for sikkerhet ved feltarbeid og tokt ved Universitetet i Tromsø".

6) Retningslinjer for bruk av UiTø's forskningsfartøyer

Vedlegg 6.2 (word-fil); Bekreftelse for mottak av "Retningslinjer for sikkerhet ved feltarbeid og tokt ved Universitetet i Tromsø"

4.8 Retningslinjer for håndtering av forsendelser som er mistenkt å inneholde sprengstoff/ smittestoff/gift

4.8.1 Formål
Hensikten med retningslinjene er å sikre at forsendelser som er mistenkt å inneholde skadelige stoffer (sprengstoff, smittestoff, gift) blir håndtert på en forsvarlig måte.

4.8.2 Ansvarsforhold
Alle ansatte og studenter ved UiTø som mottar forsendelser som man mistenker inneholder skadelige stoffer har plikt til å følge de herunder følgende retningslinjene.

4.8.3 Rutiner

Håndter forsendelsen forsiktig. Ikke rist eller åpne den.
Ved mistanke om innhold av smittestoffer/gift: Dekk over forsendelsen med papir, plast, klær eller noe annet, og ta av klær som har blitt tilsølt med antatt smittestoff/gift.
Gå straks ut av rommet og la forsendelsen ligge.
Lås døra og la ingen gå inn i området.
Vask hendene med såpe og vann, slik at eventuelt smittestoff/gift fra hendene ikke kan spredes.
Ring umiddelbart politiet (telefon: 0 - 112) og UiTø sitt interne døgnkontinuerlige varslingsnummer (telefon: 199).
Evakuer personell til "trygt område". Sett ut vakter som hindrer personer å gå inn i det avsperrede området.
Personer som er antatt eksponert for smittestoff/gift transporteres til et sted der de kan ta av seg resten av klærne. Klærne legges i en plastpose som lukkes og oppbevares lukket inntil smittefare eventuelt er avkreftet. Dusj med såpe og vann for å fjerne eventuelt smittestoff/gift fra kroppen.
Vent på bistand fra politiet som kan foreta de undersøkelser som behøves. Politiet vil i tilfeller hvor det dreier seg om uidentifiserte sprenglegemer få bistand fra Forsvaret.
Gi politiet en liste over alle som har vært i kontakt med forsendelsen slik at disse personene eventuelt kan få medisinsk oppfølging.
Det må vurderes om de antatt eksponerte personene skal isoleres inntil smittefaren eventuelt er avkreftet.

4.8.4 Referanser
Beredskapshåndboka til UiTø
Folkehelseinstituttet sine retningslinjer for håndtering av forsendelser som mistenkes å inneholde smittestoffer

4.9 Tiltak ved stikkskader og blodsøl

Risiko for smitte skjer når materiale som inneholder smittestoffer trenger gjennom intakt hud som følge av stikk/skjæreskade eller bitt, eller kommer i direkte kontakt med defekt hud (åpne sår, eksem osv).

Strakstiltak, utføres av personen selv

Ved stikk/skjæreskade med spontan blødning
- La det blø noen minutter hvis blødningen ikke er for stor, eventuelt klem forsiktig rundt stikkstedet/kuttet for å få det til å blø litt.
- Vask deretter med rikelig såpe og vann.
- Desinfiser så området med ett av følgende desinfeksjonsmidler: klorhexidin spritløsning 5mg/ml, vanlig desinfeksjonssprit (etanol 70%) eller kloramin (det er ikke godkjent desinfeksjonsmiddel, men kan brukes i nødsfall).
- Ha desinfeksjonsmiddel i en bolle eller lignende og dypp hele det skadede området i væsken i 4-10 minutter.
- Sett på plaster.
Ved stikk/skjæreskade uten spontan blødning
- Ikke klem rundt stikkstedet.
- Vask med rikelig såpe og vann.
- Desinfiser så området med desinfeksjonsmiddel som beskrevet ovenfor.
- Sett på plaster.
Ved blodsprut i øyne, munn, nese
- Skyll med rikelig vann i minst 10 minutter. Munnen kan også skylles med munnskyllevann, hydrogenperoksyd.
Ved blodsøl i sår
- Vask med øyeblikkelig med rikelig vann.
- Desinfiser såret med vanlig klorhexidinløsning 1mg/ml, klorhexidinspritløsning 5mg/ml eller vanlig desinfeksjonssprit (etanol 70%). Klorhexidin 5% skal kun brukes når ikke annet desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig.

NB! Personer med stikkskader og lignende skal snarest melde fra til nærmeste overordnede og straks oppsøke bedriftslege/lege for videre oppfølging. Det skal også utfylles egen skademelding.

Blodprøver etter stikkskader:
Bedriftslegen rekvirerer blodprøver som ø-hjelp av smittekilde og som er skadet. Er smittekilden ukjent må bedriftslegen umiddelbart vurdere om den skadete skal ha immunglobulin (Aunativ).

Blodprøver av den eksponerte: Rekvisisjonen påføres rekv. Nr. 2399, opplysninger omdato og klokkeslett for skaden, og om den ansatte er vaksinert mot Hepatitt B. Det rekvireres HbsAG, HBs, HBc, HCV, HIV og ALAT.

Blodprøver av smittekilde: Bedriftslegen er ansvarlig for samtykke fra smittekilde før rekvirering av HbsAg, HCV og HIV.

Vaksinasjon og behandling
HBIG (Aunativ) bestilles fra UNN. Bedriftshelsetjenesten har Hepatitt B vaksine.

	Uvaksinert	Vaksinert(HepB) Antist. < 10 IU/I	Vaksinert(HepB) Antist.10-100 IU/I
Sikker negativ smittekilde	Ingen	Ingen	Ingen
Ukjent smittekilde	Etter vurdering:HBIG + Hep. B vaksine	Etter vurdering:HBIG + Hep. B vaksine	Etter vurdering:I dose Hep. B vaksine
HbsAg positiv smittekilde	HBIG innen 48 t. + hurtig serie (3) Hep. B vaksine	HBIG innen 48 t. + 1 dose Hep. B vaksine	Etter vurdering:1 dose Hep. B vaksine
HCV positiv smittekilde	Ingen behandling eller vaksinering
HIV positiv smittekilde	Bedriftslege kontakter umiddelbart RiTø (bakvakt på med. Avdeling). Kjemoprofylakse må startes så snart som mulig, helst innen 1-2 timer etter skaden.

Oppfølging av ansatt utsatt for stikkskade:
VIKTIG: Den ansatte skal skrive skademelding.

Bedriftshelsetjenesten innkaller til oppfølging med blodprøver:
- 6 uker etter skaden
- 3 måneder etter skaden
- 6 måneder etter skaden
Når Bedriftslege har vurdert det nødvendig å starte med Hepatitt B vaksine, (s.k. hurtig serie, dvs. 3 vaksiner med en måneds mellomrom) utføres vaksinering hos bedriftshelsetjenesten.

4.6.6 Vedlegg

Til Del 1 av Kapittel 4