HMS - Beredskapshåndboka

4.1 Kriseinformasjonshåndtering

4.1.2 Ansvarsfordeling for informasjon og kommunikasjon ved krise

Informasjonsplanen skal sikre at informasjonsarbeidet skjer profesjonelt og effektivt for å bidra til å begrense omfanget av krisen. Planen skal sikre at korrekt informasjon er lett tilgjengelig og gis av de rette personene til rett tid.

Universitetsdirektøren har det overordnede informasjonsansvar i krisesituasjoner. I praksis vil dette samordnes med rektoratet og utøves av den Universitetsdirektøren bemyndiger.

Kommunikasjonsdirektøren har i en krisesituasjon ved behov ansvaret for å:

etablere informasjons- og pressesenter i henhold til Kriseinformasjonsplanen og bemanne dette etter behov
innkalle kriseinformasjonsstab i henhold til Kriseinformasjonsplanen

og skal selv delta i den sentrale beredskapsgruppa.

Ved iverksettelse av lokal beredskapsplan har den lokale kriseledelse informasjonsansvaret.

Lokal kriseledelse plikter å holde sentral informasjonsledelse ved Kommunikasjonsdirektøren løpende orientert og kan tilkalle informasjonsassistanse om nødvendig.

4.1.3 Informasjons- og pressesenter

4.1.3.1 Instruks, ansvar og oppgaver for kriseinformasjonsstaben

Kommunikasjonsdirektøren skal innkalle kriseinformasjonsstaben ved behov.

Kriseinformasjonsstaben skal:

etablere informasjons- og pressesenter
bemanne og betjene kontoret

Hovedoppgaver for informasjons- og pressesenter

svare på eksterne og interne henvendelser
sende ut ekstern og intern informasjon ved behov og /eller på oppfordring fra sentral beredskapsgruppe
være støttegruppe for Sentral beredskapsgruppe på "research" og på alle praktiske informasjonsoppgaver
få etablert kriseinformasjonssvevsidene på oppfordring fra sentral beredskapsgruppe og oppdatere vevsidene
arrangere pressekonferanser
ha løpende kontakt med nesteleder og Kommunikasjonsdirektøren i sentral beredskapsgruppe

4.1.3.2 Bemanning

Informasjons - og pressesenteret ledes av nestleder i Informasjonsavdelingen. I tilfelle nestleder er stedfortreder i sentral beredskapsgruppe ledes senteret av Informasjonsavdelingens førstekonsulent.

Kontoret bemannes med

En informasjonsmedarbeider (leder)
En journalist
En sekretær

Bemanningen kan reduseres/økes når leder finner behov for det.

Kommunikasjonsavdelingas forkontor (tlf 77 64 49 82) opprettholdes med vanlig bemanning, men skal ikke uttale seg om krisen, men kun "sluse" henvendelser videre til kriseinformasjonskontoret.

4.1.3.3 Lokaler

Informasjons- og pressesenteret etableres i møterom A347 i 3.etg. i Sentraladministrasjonen (i gangen utenfor Sentral Beredskapsgruppe).

4.1.3.4 Samband og utstyr

Informasjons- og pressesenteret skal ha 2 parallelle telefonlinjer (samme nr) i tillegg til det nummer møterommet har i dag. Rommet må ha mulighet for oppkobling av to PC`er via nett. Rommet skal ha mulighet for oppkobling av TV. Rommet skal kobles opp mot nødaggregat for strøm.

Krisetelefonlinje: tlf. nr. 77 64 40 00, eller 199
Telefon til informasjon og pressesenteret: tlf. nr. 77 64 69 30
Faks (PersØk): faks nr. 77 64 59 70

Utstyr:

2 stk PC (hentes fra Informasjonsavdelingen?)

1 faksmaskin/kopimaskin/printer (bruker PersØk sitt utstyr i samme

gang).

1 TV monitor (hentes fra Infoavd)

Hentes inn fra Informasjonsavdelingen:

Tavle

Flippover

Faktainformasjon/bakgrunnsinformasjon

4.1.4 Ekstern informasjon

4.1.4.1 Kanaler

De viktigste kanaler for ekstern informasjon er:

Kriseinformasjonsnettet
Direkte kontakt via telefon/e-post
Pressemeldinger
Pressekonferanser
Bruk av media

4.1.4.2 Generelt om mediehåndtering

Universitetsdirektøren er Universitetets eneste pressetalsmann, dvs. at alle uttalelser til pressen skal foretaes av universitetsdirektøren eller den han bemyndiger.
Informasjons- og pressekontoret skal betjene media ved spørsmål om faktainformasjon eller henvise til riktige personer. Kontoret har ansvar for å kalle inn til pressekonferanser, sende ut pressemeldinger og oppdatere kriseinformasjonssveven.

Noen generelle råd for å betjene media:

Presis informasjon
Gi korrekt informasjon og ikke svar på noe du ikke vet. Henvis til presseansvarlig (Universitetsdirektøren) hvis det er utenfor ditt ansvarsområde og henvis gjerne til personer med faktakunnskap på feltet hvis du er usikker. Gi informasjon i en forståelig form.
Ryddighet
Informasjonsarbeidet krever punktlig og rask behandling av forespørsler. Ta imot beskjed og undersøk saken raskt og ring tilbake hvis du ikke kan svare direkte. Vis respekt for journalistens hverdag.
Tilrettelegging
Mediene vil ofte kreve tilrettelagt informasjon og tilgang til intervjuobjekter og muligheter til å ta bilder.

4.1.4.3 Pressemeldinger

Vurder behovet for pressemelding og om budskapet er klart før du sender ut noe. I mange tilfeller er personlig kontakt med journalister vel så effektivt som utsendelse av pressemelding.

Pressemeldinger bør som hovedregel være kortfattet (maks 1 side), poengtert og opplysende. Vurder hvordan du skriver teksten avhengig av om meldingen skal være et tips til pressen som du vil skal følges opp med direkte kontakt, en invitasjon til et spesielt arrangement / pressekonferanse eller om dette er den eneste informasjon du har tenkt å gi. Gjengivelse av uttalelser fra viktige personer gjør ofte meldingen mer levende og interessant og vil kunne resultere i direkte sitering i radio. Angi hvor ytterligere informasjon om saken kan finnes.

Husk kontaktpersoner og telefonnummer/e-postadresse.

Pressemeldinger fra sentral beredskapsgruppe skal skrives på Universitetets mal for pressemeldinger og sendes ut i henhold til fakslister og/eller e-postadresser.

4.1.4.4 Pressekonferanser

Pressekonferanser/pressebriefing bør kun benyttes hvis man har viktige opplysninger og der det er et poeng at flere personer uttaler seg eller at flere medier mottar budskapet samtidig. Flere pressekonferanser på faste tidspunkt kan benyttes for å styre pågangen fra pressen. Det er viktig at pressekonferansen har et gjennomtenkt budskap.

Formen skal gi rom for spørsmål fra og dialog med journalistene. Universitetsdirektøren er Universitetets pressetalsmann eller den han bemyndiger. Antallet øvrige deltakere bør begrenses mest mulig og budskapet må formuleres klart og kortfattet. Pressekonferansens varighet annonseres på forhånd. Supplerende opplysninger, fakta etc. kan deles ut som bakgrunnsstoff. Det bør settes av tid til intervjuer/foto i etterkant av pressekonferansen.

Pressekonferansen skal ledes av Kommunikasjonsdirektøren eller den han bemyndiger.
Pressekonferansene skal avholdes i Hiet i sentraladministrasjonen.

4.1.5 Intern informasjon

4.1.5.1 Kanaler til studenter og ansatte

De viktigste intern-informasjonskanaler er

Kriseinformasjonsnettet
E-postsystemet
Trykt informasjon

4.1.5.2 Generelt om interninformasjon.

Interninformasjon er viktig og er også grunnlaget for god ekstern informasjon. De ansattes og studentenes behov for informasjon er ofte stort og må respekteres. Korrekt, oppdatert informasjon til rett tid er grunnregelen.

Kriseinformasjonsnettet vil ofte være den beste og raskeste kanal for å nå alle. I tilfeller hvor nettet er nede, vil skriftlig og muntlig informasjon være nødvendig.

4.1.6 Oppdatering

4.1.6.1 Ansvar for oppdatering/tidsplan

Informasjonsavdelingen har et ansvar for oppdatering av denne planen i tråd med endringer i den overordnete Beredskapsplanen og/eller andre endringer, samt en årlig gjennomgang av planen

Informasjonsavdelingen skal hvert år gjennomføre en øvelse innenfor sitt ansvarsområde.

4.2 Retningslinjer for oppfølging av dødsfall

4.2.1 Formål

Retningslinjene for oppfølging av dødsfall skal bidra til at UiTø er i stand til å håndtere dødsfall blant studenter og ansatte på en best mulig måte. En arbeidsplass som prioriterer tiltak og engasjement overfor studenter, ansatte og pårørende i en krise/sorgsituasjon, kan bidra til å minske savnet og gjøre sorgprosessen for de berørte lettere å håndtere. Det finnes ingen fullstendig oppskrift som kan brukes for å takle dødsfall blant studenter og ansatte, men det finnes noen elementer som det må tas hensyn til. Retningslinjene for oppfølging av dødsfall ved UiTø streker opp noen viktige elementer i sorgarbeidet, og vil i kombinasjon med sunn fornuft og eget skjønn kunne være et godt hjelpemiddel.

4.2.2 Dødsfall utenom studie-/arbeidsstedet

Ledelsen ved fakultetet der den avdøde var student/ansatt skal umiddelbart varsles av de som først får vite om dødsfallet. Den lokale beredskapsgruppa ved enheten skal deretter varsles og stå for den videre oppfølgingen av dødsfallet. Ved dødsfall blant studenter varsles også studentpresten og studentenes sosialtjeneste som da inngår i en utvidet lokal beredskapsgruppe. Det må vurderes om det også er andre personer som bør inngå i gruppa (for eksempel medstudenter/kolleger).

Videre er det viktig at studieavdelinga varsles ved dødsfall blant studenter, slik at dødsfallet registreres i Felles Student System. Ved dødsfall blant ansatte må Personal- og økonomiavdelinga varsles. Den lokale beredskapsgruppa skal deretter umiddelbart varsle rektor/direktør og informere de nærmeste kollegene (studenter og ansatte) til den avdøde så snart dødsfallet er kjent. Denne informasjonen bør så sant det er mulig skje ved at lederen ved den aktuelle enhet innkaller til møte, og informerer om det som har skjedd. Unntaksvis kan e-post benyttes for å overbringe dødsbudskapet. Det bør samtidig legges til rette for samtaler på studie/arbeidsstedet. Medlemmene av gruppa bør på forhånd tenke igjennom om det er noen av medstudentene/medarbeiderne som må ivaretas spesielt og eventuelt tilrettelegge for dette.

Ved dødsfall blant ansatte må det også tas stilling til om avdøde hadde en rolle i forhold til studenter som tilsier spesielle behov for ivaretakelse. I så fall skal studentpresten og studentenes sosialtjeneste varsles. Videre er det viktig at studentene gjøres oppmerksomme på at de i ettertid kan samtale med studentpresten eller sosialtjenesten, eventuelt delta i ei sorggruppe. Beredskapsgruppa bør også informere eventuelle kolleger som den avdøde har hatt et tett samarbeid med ved andre institusjoner.

Før begravelsen/bisettelsen bør noen fra enhetens fakultet-, institutt- eller avdelingsledelse, eventuelt sammen med medstudenter/kolleger, ta kontakt med avdødes nærmeste familie for å kondolere på vegne av arbeidsplassen. Dersom man i denne sammenhengen besøker de pårørende, er det naturlig å ta med blomster. Den lokale beredskapsgruppa skaffer til veie nødvendig informasjon til at rektor kan skrive en kondolansehilsen til familien.

Arbeidsplassen bør arrangere en minnestund hvor den avdødes nærmeste familie inviteres. Den lokale beredskapsgruppa vurderer innhold og form på minnestunden og planlegger tid og sted for denne. Studentpresten og sosialrådgiveren ved Personalavdelinga kan bistå i sorgarbeidet og hjelpe til med å arrangere minnestunden. Minnestunden skal som hovedregel arrangeres ved enheten der den avdøde hørte til. Dersom en kondolanse protokoll blir laget, skal denne sendes til familien.

Medstudenter/kolleger oppfordres til å delta i begravelsen/bisettelsen. Enhetens fakultet-, institutt- eller avdelingsledelse bør møte i begravelsen/bisettelsen, og avdelingen bør sende blomster.

Nærmeste pårørende bør videre inviteres til å være med på å rydde den avdødes kontor/plass. Dette forberedes av enhetens fakultet-, institutt- eller avdelingsledelse, som sørger for at de pårørende blir ivaretatt under dette besøket.

Etter begravelsen/bisettelsen må den lokale beredskapsgruppa vurdere hvorvidt det er behov for videre oppfølging.

4.2.3 Dødsfall på studie-/arbeidssted eller under aktivitet i regi av UiTø

Varslings- og handlingsrutinene beskrevet i Retningslinjer for håndtering av kriser ved UiTø (jf. Kapittel 2 i beredskapsplanen) skal følges ved dødsfall som skjer på studie-/arbeidsstedet eller i studie-/arbeidssammenheng. Merk at ved dødsulykke skal både politiet og Arbeidstilsynet varsles, og at alle personskader varsles iht. Retningslinjer for oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdommer (jf. Kapittel 4.6 i beredskapsplanen).

Den lokale beredskapsgruppa, eventuelt med bistand fra studentpresten, studentenes sosialtjeneste og personalavdelinga, legger til rette for den videre oppfølgingen etter akuttfasen av krisen. Skyldes dødsfallet en ulykke på studie-/arbeidsstedet, kan dette oppleves svært dramatisk, og studenter og ansatte kan ha behov for å få snakke med studentpresten, studentenes sosialtjeneste, sosialrådgiveren, lege eller annet kvalifisert omsorgspersonell. Ved dødsfall som skjer i nærvær av studenter skal studentenes sosialtjeneste og/eller studentpresten varsles. Den lokale beredskapsgruppa kartlegger hvorvidt enkeltpersoner eller grupper trenger særskilt oppfølging og skaffer eventuell bistand.

Utover dette følges samme prosedyre for varsling, informasjon og oppfølging som ved Dødsfall utenom arbeidsstedet (jf. punkt 4.2.2).

4.2.4 Referanser
Beredskapshåndboka for UiTø

4.4 Rutiner for debrifing

Etter en ulykke/uønsket hendelse hvor både lokal og sentral beredskapsgruppe har vært i aksjon, skal disse gjennomgå debrifing. Dette innebærer at de involverte samles for å snakke om/evaluere sine erfaringer fra hendelsen og at spesielt utsatte/sårbare personer identifiseres og ivaretas. Det er personaldirektøren som har ansvar for at debrifing gjennomføres. Ved behov kan det søkes faglig bistand til denne oppgaven fra UNN.

Personaldirektøren har også ansvar for i samarbeid med den lokale enheten, studentpresten og studentenes sosialtjeneste å kartlegge andre grupper eller enkeltpersoner innenfor institusjonen som har vært involvert, samt å sørge for debrifing av disse.

Etter debrifing har personaldirektøren ansvar for at det utarbeides en plan for oppfølging av grupper og/eller enkeltpersoner. Av planen skal det framgå hvorvidt det er sentral/lokal beredskapsgruppe og/eller andre instanser som har ansvar for oppfølgingen.

4.5 Retningslinjer for opprettelse og drift av pårørende svartelefon

4.5.1 Formål

Hensikten med retningslinjene er å sikre at de pårørende til både studenter og tilsatte ved UiTø får korrekt og oppdatert informasjon ved en uønsket hendelse.

4.5.2 Ansvarsforhold

Personaldirektøren har ansvar for at instruksen følges og vedlikeholdes.

4.5.3 Definisjoner

Pårørende svartelefon: Et på forhånd definert telefonnummer ved UiTø (44999) som pårørende kan ringe for å få svar på spørsmål ved større ulykker eller andre uforutsette hendelser.

Pårørende: Nært familiemedlem eller personer med nær tilknytning til antatt berørte personer.

4.5.4 Rutine for opprettelse og drift av pårørende svartelefon

Ved større ulykke eller andre uønskede hendelser ved UiTø vil i første rekke politiet opprette pårørende svartelefon. I samråd med politiet kan sentral kriseledelse ved UiTø opprette pårørende svartelefon:

Leder for pårørende svartelefon utpekes av personaldirektøren.
Telefonvakter innkalles til å møte i personalavdelingens lokaler så raskt som mulig.
Skaff til veie sikkerhetsvakter.
Vaktleder informerer telefonvaktene om:
- hva som har skjedd
- bruk av pårørende svartelefon
- loggføring
- rutine for levering av loggført materiale
- kontaktpunkter med politi og informasjonsavdeling
Telefonvaktene mottar henvendelser, registrerer og svarer.
Vaktleder møter kriseledelsen regelmessig for å gi og få informasjon.
Telefonvaktene veiledes kontinuerlig.
Vaktleder vurderer pauser for vaktene og har ansvar for å skaffe mat og drikke.

4.5.5 Øvelse

Personaldirektøren innkaller telefonvaktene til gjennomgang av retningslinjene en gang i året med teoretisk øvelse hvor logistikken blir testet.

4.5.6 Referanser / Vedlegg

Beredskapshåndboka til UiTø
Loggskjema: registrering av pårørende per telefon

4.6 Retningslinjer for oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdommer

4.6.1 Formål og omfang

Disse retningslinjene skal sikre

at alle personskader, materielle skader og nestenulykker meldes etter kravene fra myndighetene
at skaden blir gransket
at det gjennomføres nødvendige tiltak for å hindre gjentagelse
erfaringsoverføring til andre miljø for å hindre tilsvarande skader

Retningslinjene omfatter

skader på personer hvor minst en av følgende er oppfylt:

- det blir nødvendig med førstehjelp eller medisinsk
behandling

- det foreligger fare for varige men

- hendelsen fører til sykefravær

materielle skader

forurensninger

nestenulykker som under andre forhold kunne ført til skade på personer, materiell eller miljø.

Retningslinjene gjelder både innenfor og utenfor universitetsområdet, og gjelder alle typer arbeid og tjeneste. Ved tvil om disse retningslinjer skal følges, skal spørsmålet tas opp med ansvarlig leder.

4.6.2 Ansvar

Studenter, tilsatte og gjesteforskere

plikter umiddelbart å melde fra til ansvarlig leder dersom det skjer skade på person, materiell eller miljø, og ved nestenulykker
evt. fylle ut skjema til Statens pensjonskasse.

Ansvarlig leder har ansvar for

å varsle internt på UiTø og til myndighetene
at intern skademelding skrives
at kopi av intern skademelding sendes til fakultetsdirektøren, vernesjefen, verneombudet og Stakkevollan bedriftshelsetjeneste innen 48 timer
at evt. RTV-blankett skrives og sendes Trygdekontoret i den skadedes hjemkommune innen 48 timer
at den skadede informeres om rettigheter i Statens pensjonskasse (SPK) gjennom tildeling av brosjyren og skadeskjemaet til SPK
at skaden granskes (se pkt 6.4.2 om granskning av skader).

Fakultetsdirektør, leder av enhet under styret, avdelingsleder i Sentraladministrasjonen skal sørge for at

tilsatte, studenter og gjesteforskere får informasjon om retningslinjer for oppfølging av skader og nestenulykker
nødvendige skjemaer foreligger ved enheten.

Verneombud skal ha kopi av intern skademeldingsskjema.

Vernesjefen skal

legge interne meldinger om skader og nestenulykker fram for Arbeidsmiljøutvalget
sjekke at nødvendig myndighet er varslet, som Trygdekontor, Statens pensjonskasse, Arbeidstilsynt, Statens forurensningstilsyn, eltilsynet
sørge for at andre aktuelle miljø (fakultet) får informasjon om skader og nestenulykker slik at disse kan iverksette tiltak for å hindre tilsvarende hendelser
legge kopi av intern skademelding i personalmappen til den skadede
føre skadestatistikk, for å vise på hvilke områder arbeidstakerne/studentene er mest utsatt for risiko og hvor verneinnsatsen må prioriteres.

Arbeidsmiljøutvalget skal

gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og nestenulykker
søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen
se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse.

Personalavdelingen skal

melde dødsfall til Statens Pensjonskasse i forbindelse med erstatningsutbetaling til etterlatte.

4.6.3 Definisjoner

Ansvarlig leder:	arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere
Enhet:	institutt, avdeling eller seksjon (laveste organisatoriske nivå)
Skade:	skade på person, materiell eller miljø som er forårsaket av en plutselig og uventet hendelse på arbeidsplassen
Personskade:	skade på person
Alvorlig skade:	personskade som etter arbeidsgivers skjønn vil føre til at personen blir lang tids arbeidsufør
El.skade:	personskade som følge av strømgjennomgang eller lysbuer
Yrkessykdom:	sykdom som er forårsaket av hendelse(r) på arbeidsplassen eller av andre forhold ved arbeidet
Materiell skade:	omfattende skade på bygning, inventar eller utstyr
Forurensning:	utslipp av kjemikalier, biologiske materiale eller radioaktivt materiale som ikke er tillatt etter loven
Akutt forurensning:	forurensning av betydning, som inntrer plutselig
Nestenulykke:	uønsket hendelse som under andre forhold kunne ha resultert i skade på person, materiell eller miljø
RTV-blankett 11.01 A	Rikstrygdeverkets (Trygdekontorets) skjema for melding av yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid på norsk eller utenlandsk landterritorium
RTV-blankett 11.01 B	Rikstrygdeverkets (Trygdekontorets) skjema for melding av yrkesskade eller yrkessykdom som inntreffer på skip eller under fiske/fangst
SPK-skjema:	Statens pensjonskasse sitt skjema for søknad om økonomisk støtte ved yrkesskade/yrkessykdom

4.6.4 Rutiner for oppfølging av skader og nestenulykker

4.6.4.1 Melding av skader og nestenulykker

Skader og nestenulykker skal rapporteres internt ved UiTø, og til myndigheter avhengig av skadens/nestenulykkens omfang.

4.6.4.1.2 Intern melding

Enheten skal sørge for at alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid blir registrert. Det samme gjelder sykdom som en tror er forårsaket av arbeidet eller av forholdene på arbeidsplassen.

Registeret må ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter, uten tillatelse fra den opplysningene gjelder. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, arbeidsmiljøutvalget og verne- og helsepersonalet. Ellers skal arbeidsgiveren bevare taushet om opplysninger i registeret om personlige forhold.

Skjema for intern melding av skader og nestenulykker skal brukes ved f.eks.:

personskade

yrkessykdom

materiell skade

nestenulykke

brann eller eksplosjon

forurensning

el.skade

Ansvarlig leder har ansvar for at skjema for intern melding av skader og nestulykker fylles ut. Enheten skal beholde originalen, mens kopi av skademeldingen skal sendes til fakultetsdirektøren, vernesjefen, verneombudet og Stakkevollan bedriftshelsetjeneste innen 48 timer.

Vernesjefen skal legge de interne skademeldingene fram for arbeidsmiljøutvalget.

4.6.4.1.3 Melding til Rikstrygdeverket/Trygdekontoret

Alle personskader og sykdommer som krever medisinsk behandling, eller som fører til at person blir arbeidsufør eller ved mistanke om senskade, skal, i tillegg til intern melding, meldes til Trygdekontoret i den kommunen hvor den skadede bor eller oppholder seg.

Skaden skal også meldes til Trygdekontoret i tilfeller hvor den skadede selv ønsker det.

Ansvarlig leder er ansvarlig for at RTV-blankett* fylles ut og sendes Trygdekontoret snarest og innen 2 dager. Gjenpart sendes den skadede.

* Til RTV-blankettens

- pkt 2: oppgi Universitetets organisasjonsnummer: 97 04 22 528
- pkt 6: oppgi melderens arbeidsadresse eller telefonnummer, til bruk for Trygdekontoret dersom de ønsker flere opplysninger

4.6.4.1.4 Melding til Statens pensjonskasse

Ansvarlig leder er ansvarlig for å informere den skadede om rettigheter i Statens pensjonskasse (SPK) gjennom tildeling av brosjyren og skadeskjemaet til SPK.
Personalavdelingen i Sentraladministrasjonen skal sende melding til Statens pensjonskasse ved dødsfall i forbindelse med erstatningsutbetaling til etterlatte.

4.6.4.1.5 Varsling til politi og til Arbeidstilsynet

Ved dødsulykker og ulykker som har ført til alvorlig personskade, skal ansvarlig leder straks og på hurtigste måte

sørge for at nødvendige strakstiltak blir gjennomført, f.eks.:

- førstehjelp

- varsle ambulanse/lege

varsle politi og Arbeidstilsynet

varsle Universitetsledelsen via varslingsnummeret

Tilløp til alvorlig ulykke skal også varsles Arbeidstilsynet.
Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal politiet straks varsles.

Ansvarlig leder skal innen 24 timer skriftlig bekrefte varselet til politiet og Arbeidstilsynet (bruk skjema for intern melding av skader og nestenulykker, avsnitt 6.4.1.2), samt sørge for at RTV-skjema fylles ut og sendes Trygdekontoret (avsnitt 6.4.1.3).

Verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen.

4.6.4.1.6 Rapportering til andre tilsynsmyndigheter

Ansvarlig leder skal melde:

alle branner og eksplosjoner hvor brannvesenet ikke er tilkalt til Direktoratet for brann og elsikkerhet
alle el.skader til Direktoratet for brann og elsikkerhet
alle skader som er forårsaket av ioniserende stråling til Statens strålevern

4.6.4.2 Granskning av skader

Alle skader og nestenulykker skal granskes for å finne den virkelige årsakssammenhengen, for deretter å gjennomføre tiltak som kan hindre gjentagelse samt hindre lignende hendelser. Den interne granskingen skal ikke være "jakten på syndebukken".

Hvem som skal granske, og hvordan dette skal gjøres, er avhengig av skadens og/ eller nestenulykkens art og alvorlighetsgrad:

Hendelse	Granskning
Enkel oversiktlig hendelse med små konsekvenser (ikke skadefravær)	Ansvarlig leder (leder granskningen) og verneombud gransker hendelsen og finner tiltak for å hindre gjentagelse
Hendelse med skadefravær og/eller store økonomiske konsekvenser	Ansvarlig leder (leder granskningen) og verneombud samt vernepersonell og eventuelle fagspesialister gransker hendelsen og finner tiltak for å hindre gjentagelse
Hendelse med dødsulykke eller alvorlig skade, og/eller større forurensningsmessige konsekvenser	Politi og Arbeidstilsynet gransker hendelsen

4.6.5 Referanser

4.6.6 Vedlegg

Til Del 2 av Kapittel 4