Hum-fak. - Dilettantkultur

Dilettanter i Sverige-Finland og Danmark-Norge og deres bidrag i forbindelse med Venus-passasjene i 1761 og 1769

At planeten Venus passerer foran solskiva er et forholdsvis sjeldent astronomisk fenomen. På 1700-tallet skjedde det to ganger; 5. juni 1761 og 3. juni 1769. I samtiden ble disse begivenhetene forbundet med stor interesse, særlig fordi man her øynet muligheten til å få bestemt avstanden mellom sola og jorda. For å lykkes, var det viktig at fenomenet ble observert samtidig på flere steder, helst så langt fra hverandre som mulig. De nordiske landene lå fordelaktig til i denne sammenhengen.

Selve observasjonen var ikke særlig komplisert, og kunne utføres av alle som hadde det nødvendige utstyret – et teleskop, ei pålitelig klokke og et minimum av erfaring innen astronomi. På svensk side hadde man en driftig nettverksperson i vitenskaps¬akademiets sekretær Wargentin, som også var en verdenskjent astronom. Wargentin fikk fordelt nødvendig utstyr med instruksjoner for hvordan fenomenet skulle observeres til dilettanter og profesjonelle rundt om i Sverige og Finland. De innrapporterte observasjonene ble i etterkant publisert både nasjonalt og internasjonalt.

På dansk-norsk side manglet man en slik koordinator som Wargentin. Først i siste liten bestemte man seg for å sende et par unge studenter ved Københavns Universitet til Trondheim i 1761. Den kongelige astronom Christian Horrebow samlet et team rundt seg ved Rundetårn både i 1761 og 1769, men klarte ikke å innsamle data av betydning. I 1769 bestemte man seg for å invitere en astronom av internasjonalt format, Maximilian Hell, som reiste fra Wien til Vardø for å observere passasjen. Men generelt var innsatsen svak, og forsøk på å integrere dilettanter i prosjektet var halvhjertet og lite vellykket.

I etterkant ble resultatene behandlet i den hensikt å beregne avstanden mellom solen og jorda. Resultatene spriket imidlertid ganske betydelig, bl.a. fordi fenomenet viste seg å være vanskeligere å observere enn først antatt. Noen ganger satt man med ulike data fra ett og samme observasjonssted. Når dataene skulle behandles, valgte noen å se helt bort ifra dilettantenes rapporter, mens andre unnlot å skille mellom lek og lærd, og opererte med en middelverdi mellom observatørene. Dette fikk innvirkning på resultatet av 1700-tallets Venus-passasje-prosjekter.