|
Master i industriell matematikk
| V5 |
MAT-3921/STA-3921
Masteroppgave i industriell matematikk |
| H5 |
MAT-3220/STA-3220
Prosjektoppgave i industriell matematikk |
Valgfag/Retningsfag |
Valgfag (retningsfag) |
| V4 |
Retningsfag |
Valgfag (retningsfag) |
Valgfag (retningsfag) |
| H4 |
Valgfag |
Retningsfag/Valgfag |
MAT-3200
Kontinuumsmodeller / STA-3002
Multivariabel analyse |
| V3 |
MAT-2100
Kompleks analyse |
MAT-2201
Numerisk beregning |
FIL-0700/FIL-0701
Examen philosophicum |
| H3 |
MAT-2101
Hilbertom |
FYS-2000 Kvantemekanikk /
STA-2002
Videregående statistikk |
Valgfag |
| V2 |
MAT-2200
Differensialligninger |
FYS-1002
Elektromagnetisme / STA-1002
Statistikk og sannsynlighet 2 |
INF-1101
Datastrukturer og algoritmer |
| H2 |
MAT-1003
Kalkulus 3 |
STA-2001
Stokastiske prosesser |
FYS-1001
Mekanikk |
| V1 |
MAT-1002
Kalkulus 2 |
MAT-1004
Lineær algebra |
STA-1001
Statistikk og sannsynlighet 1 |
| H1 |
MAT-1001
Kalkulus 1 |
FYS-0100
Generell fysikk |
INF-1100
Innføring i programmering |
En mastergrad i industriell matematikk har som målsetning å gi studenter et solid fundament i matematiske fag for utviklingsarbeid i industri og næringsliv og industrielt relatert forskning. Studiet er satt sammen av komponenter fra anvendelsesorientert matematikk, statistikk, informatikk og naturvitenskaplige fag. Det legges vekt på å utvikle gode ferdigheter i å formulere matematiske modeller og analysere slike ved tilgjengelige analytiske og numeriske metoder. Trening i programmering, vitenskapelig beregning (scientific computing) og visualisering samt tolking og vurdering av resultater og deres relevans er overordnede mål.
En matematisk basert grunnutdannelse er særskilt robust i forhold til raske teknologiske endringer. Uteksaminerte kandidater er svært etterspurt og kan arbeide ved blant annet forskningsinstitusjoner, konsulentselskaper, forsikringsselskaper, banker, industribedrifter, oljeselskaper, undervisningsinstitusjoner samt innen høyteknologi og programvareutvikling.
De tre første semestrene av studiet bruker kandidatene til å opparbeide seg et faglig fundament i matematikk, informatikk og statistikk. Studentene må i fjerde semester velge en av følgende to studieretninger: 1) Statistikk, 2) Anvendt matematikk.
Mastergraden avsluttes med et prosjektarbeid og en diplomoppgave. Prosjektet og diplomoppgaven tilpasses den enkelte students interesser og ferdigheter og vil være rettet inn mot et område hvor instituttet har forskningsbasert spesialkompetanse.
Studiet innholder obligatoriske emner som tilsvarer 180 studiepoeng. Studieretningene har følgende 15 obligatoriske emner felles:
MAT-1001 Kalkulus 1
MAT-1002 Kalkulus 2
MAT-1003 Kalkulus 3
MAT-1004 Lineær algebra
MAT-2200 Differensiallikninger
MAT-2101 Hilbertrom
MAT-2100 Kompleks analyse
MAT-2201 Numerisk beregning
STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1
STA-2001 Stokastiske prosesser
FYS-0100 Generell fysikk
FYS-1001 Mekanikk
INF-1100 Innføring i programmering
INF-1101 Datastrukturer og algoritmer
FIL-0700/FIL-0701 Examen philosophicum
De øvrige tre obligatoriske emnene er
1. For anvendt matematikk
FYS-1002 Elektromagnetisme
FYS-2000 Kvantemekanikk
MAT-3200 Kontinuumsmodeller
2. For statistikk
STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2
STA-2002 Videregående statistikk
STA–3002 Multivariabel analyse
I studiet skal det også inngå en spesialisering på 30 studiepoeng fra det fagområdet diplomoppgaven hentes fra. Denne spesialisering dekkes av prosjektoppgaven og 20 studiepoeng retningsfagsemner som velges i samråd med aktuell veileder.
Retningsfagsemner
MAT-3201 Dynamiske systemer
MAT-3202 Ikkelineære bølger
MAT-3210 Optimering
MAT-3211 Bioinformatikk
STA-3000 Asymptotisk teori
STA-3001 Beregningsorientert statistikk
STA-3003 Ikkeparametrisk inferens
Valgfag
Begge studieretningene har 60 studiepoeng valgfag. Minst ett valgfagsemne, 10 studiepoeng, skal være et ikke-realfaglig valgfagsemne, se liste. Realfaglige valgfag kan velges fra følgende liste.
Retningsfagemner kan inngå som valgfag. Obligatoriske emner i en studieretning kan inngå som valgfag i den andre studieretningen.
Utenlandsopphold
Utenlandsopphold anbefales gjennomført i tredje eller fjerde studieår.
|
