posisjon
1

1. Om undersøkelsene

Energibalanse og kreftrisiko

I 1989 startet vi ved Institutt for Samfunnsmedisin planleggingen av studier for å belyse sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreftrisiko. I 1970 - 80 årene deltok mer enn 80 000 kvinner og menn i alderen 20-54 år i helseundersøkelser i Finnmark, Tromsø, Oppland, Sogn og Fjordane og Oslo.

Les mer om:
-
-
-


Fysisk aktivitet
I disse helseundersøkelsene, som ble ledet av Statens Helseundersøkelser, ble det fysiske aktivitetsnivået i arbeid og fritid hos hvert enkelt individ registrert. Etter 14 års oppfølging fant vi at fysisk aktivitet var beskyttende for enkelte kreftsykdommer eksempelvis tykktarms og brystkreft. Fysisk aktivitet beskyttet derimot ikke mot endetarmskreft. Resultatene er publisert og sammen med resultater fra andre internasjonale studier er dette grunnlaget for at det ble utarbeidet en ny kreftvettregel i 1999 "Ta deg tid til å være mer fysisk aktiv". (Den Norske Kreftforening)

Nye problemstillinger
Underveis har nye problemstillinger blitt utviklet. Forståelsen av at ulik livvsstil uttrykt ved forskjeller i energiinntak, energiforbruk og kroppssammensetning påvirker utvikling av kreft er ikke godt nok dokumentert. I nye studier belyses derfor betydningen av total energibalanse, dvs. betydningen av de ulike energetiske faktorer (energiinntak, energiforbruk (fysisk aktivitet) og kroppssammensetning) i relasjon til kreft.