Posisjon
1

1. Innledning

Tromsø mammografi og brystkreft studie

Mammografiscreening gjøres for å oppdage brystkreft i et tidlig stadium. I 1986-87 ble den første organiserte mammografiscreening i Norge utført i Tromsø som en del av den tredje Tromsø-undersøkelsen. Denne mammografiscreeningen ble utgangspunktet for flere vitenskaplige arbeider. Disse gav igjen grunnlaget for planleggingen av Mammografi og Brystkreft studien. I denne studien bruker vi mammografisk mønster eller tetthet som et surrogatendepunkt for brystkreft for å lære mer om årsakene til sykdommen og hvordan den kan forebygges.

Les mer om:
- Samarbeidspartnere
- Finansiering
- Kontaktinformasjon

Bakgrunn
Brystkreft er den hyppigste kreftform blant norske kvinner. Forekomsten av brystkreft varierer mye i verdensmålestokk. Denne variasjonen er en indikator på at brystkreft er en sykdom som kan forebygges og at det finnes faktorer i miljø og livsstil som kan påvirke forekomsten.
Mammogram – mammografisk mønster og tetthet.
Utseende på et mammogram (røntgenbildet av brystet) varierer betydelig avhengig av hvor stor andel av brystet som består av fettvev, bindevev og kjertelvev. Fettvevet er lett gjennomlysbart og vil være svart, mens bindevev og kjertelvev er lite gjennomlysbart og vil være hvitt på røntgenbildet. Et mammogram kan klassifiseres både i forhold til mammografisk mønster (den opprinnelige metoden) og prosent mammografisk tetthet (den nyere metoden).

Mammografisk tetthet – sterk risikofaktor for brystkreft
Epidemiologiske studier har vist at mammografisk mønster eller tetthet er en selvstendig risikofaktor for brystkreft. Mammografisk tetthet har vist en sterkere sammenheng med brystkreft enn mammografisk mønster og regnes i dag for å være den sterkeste kjente risikofaktor for å få brystkreft hvis vi ser bort fra alder og noen genetiske mutasjoner.

Målsetting
Vi ønsker å undersøke sammenhengen mellom livsstilsfaktorer, kosthold, hormonbehandling, egenproduserte hormoner, genetikk, biologiske markører og mammografisk mønster og tetthet.

Datainnsamling
I 2001 startet vi Mammografi og Brystkreft studien ved Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Kvinner som møtte til Mammografiprogrammet fra Tromsø Kommune, og som var 55 år eller eldre kunne inviteres. I løpet av 2001 og 2002 ble vel 1000 kvinner inkludert i studien. Etter mammografiundersøkelsen ble kvinnene intervjuet av en sykepleier som også målte høyde, vekt, liv- og hoftevidde. Deretter ble det tatt en blodprøve og kvinnene ble bedt om å fylle ut et spørreskjema hjemme og returnere det i posten. Det er i studien lagt stor vekt på datasikkerhet og personvern.
Doktorgradsprosjekt og internasjonale samarbeid
Data fra studien bearbeides nå i tre norske doktorgradsprosjekt. De gir også grunnlag for internasjonale samarbeidsprosjekt