|
 |
| Merete Anderssen |
Merete Anderssen tar i sin avhandling for seg tilegnelsen av ord eller ordgrupper som har et substantiv som hovedord i norsk. – Jeg har lagt spesielt vekt på hvordan barna lærer å bøye substantiv i bestemt form, dvs. hvordan de lærer å markere grammatisk at et gitt substantiv er kjent for samtalepartnerne, forklarer Anderssen.
To former for bestemthet i norsk
Anderssen fokuserer på tilegnelsen av følgende typer bestemte substantivfraser:
a. bil-en b. den røde bil-en
Som eksempel a viser, uttrykkes bestemthet ved hjelp av en etterstilt artikkel (-en) når substantivfrasen ikke inneholder et adjektiv. Det uttrykkes av både etterstilt artikkel og en foranstilt artikkel (den) i modifiserte strukturer, eksempel b, såkalt ‘dobbel bestemthet’.
De skandinaviske språkene
Anderssen sammenligner i analysen norsk med de andre skandinaviske språkene for å forklare den variasjonen som finnes i disse språkene. Svenske bestemte substantivfraser er som norske med to artikler, danske inkluderer kun den foranstilte artikkelen (den røde bil), mens islandske bare uttrykker den etterstilte artikkelen (store bil-en).
Tromsø-barns tilegnelse
Den aller første bestemthetsmarkøren som læres av barna med tromsødialekt er den etterstilte artikkelen. - Det er flere interessante aspekter ved tilegnelsen av dette elementet, forteller Anderssen engasjert. For det første dukker det opp forbausende tidlig. Allerede ved ett år og ni måneder bruker barn i Tromsø artiklene i meget høy grad. Det er meget tidlig sammenlignet med andre germanske språk som engelsk og tysk.
- Det er også slik at barnas tidlige etterstilte artikler ikke tar den form som de har i voksenspråket, sier Andersen. Substantivene som dukker opp med den etterstilte artikkelen i de tidligste barnespråksdataene er ord som ball, mann, og bil. Alle disse er hankjønnsord og artikkelen forventes dermed å dukke opp i formen -(e)n. I barnespråket brukes vokalformer som bestemthetsmarkører, og vi får former som ball-a, bil-e, og mann-a.
Hvorfor dukker disse formene opp så tidlig?
Anderssen argumenterer for at denne typen ord er veldig tydelige for barn som lærer norsk ettersom det er en stor dominans av ord med to stavelser, hvor en er sterk og en er svak, (f.eks. jakke, vindu,jente) i barnas språkmiljø. Dette gjør at etterstilte artikler blir spesielt tydelige med enstavelsesord som ball, mann, og bil for norske barn. Når disse legges til et enstavelsesord får vi et tostavelsesord med en sterk-svak stavelsesstruktur (f.eks. ball-a). Derfor kan det synes som stavelsesstrukturen på ord som for eksempel jakke og jente hjelper norske barn å tilegne seg den etterstilte artikkelen på enstavelsesord på et veldig tidlig tidspunkt.
Den foranstilte artikkelen (eksempel b) dukker opp på et mye senere tidspunkt enn den etterstilte. - Den har sannsynligvis ikke den samme hjelp av stavelsesstruktur i tilegnelsesprosessen, sier Merete Anderssen. Jeg antar at den foranstilte artikkelen mer eller mindre er det samme som personlige pronomen. Man skulle da forvente at pronomener dukker opp før den foranstilte bestemte artikkelen, og det er også tilfellet.
Rekkefølgen i tilegnelsen
- De elementene i substantivfrasen som jeg har studert i avhandlingen dukker opp i følgende rekkefølge: etterstilt bestemt artikkel (bil-en)> ubestemt artikkel (en bil) > pronomen ( æ, du, dem) > proprialartikkel (han Markus/ho Sunniva) > foranstilt bestemt artikkel (den store bil-en), forteller Anderssen. Som vi kan se fra denne oversikten dukker også proprialartikkelen, som vi finner i tromsødialekten, opp før den foranstilte bestemte artikkelen. Denne rekkefølgen i tilegnelse passer godt med min antagelse at denne artikkelen er knyttet opp mot persondistinksjonen, slutter doktoranden.
Ligner på islandsk
Som et resultat av den tidlige tilegnelsen av den foranstilte artikkelen og den sene tilegnelsen av den etterstilte artikkelen har barna en substantivfrasestruktur som likner den vi ser i islandsk (f.eks. der er lille barn-e ytret av Ann, 1 år og 10 mnd). – Dersom min analyse av de skandinaviske språkene er riktig, er denne likheten ikke bare tilsynelatende, men et uttrykk for en underliggende grammatikk som tilsvarer den en finner i voksen islandsk, konkluderer Merete Anderssen.
Merete Anderssen har disputert for graden Dr. art. ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø, med avhandlingen ”The Acquisition of Compositional Definiteness in Norwegian”.
Merete Anderssen ble født i 1968 i Tromsø. Hun fullførte Cand. philol.-graden i engelsk lingvistikk i 1996 ved Universitetet i Tromsø. Anderssens doktorgradsprosjekt ble finansiert av Norges forskningsråd og ble gjennomført i Tromsø med unntak av et opphold ved University of Essex i England høsten 2002 og våren 2003.
Kontaktperson:
Merete Anderssen, telefon 77 64 47 61 eller E-post: merete.anderssen@hum.uit.no
|
