|
 |
| Erik Opsahl |
Migrasjon og innvandring er sentrale fenomener i dagens verden. Omfanget og sammensetningen i dagens migrasjon har klare særtrekk sammenliknet med tidligere tider.
– Jeg viser imidlertid at selve fenomenet at mennesker forflytter seg geografisk, fra sitt opprinnelige samfunn til et annet, også var sentralt i Norge og det øvrige Europa i middelalderen, forklarer førsteamanuensis Erik Opsahl. Avhandlingen min behandler perioden ca. 900-1537.
– Menneskers mobilitet, men også deres identitet knyttet til territorium og samfunn, var sterkere i middelalderen enn hva som ofte blir hevdet, sier Opsahl.
Mitt overordnede perspektiv er møtet mellom innvandrere og samfunn. Jeg drøfter inngående hvilket norsk mottakersamfunn som eksisterte til enhver tid i den lange perioden.
Politisk går Norge fra en begynnende rikssamling rundt år 900 via et samlet kongedømme i høymiddelalderen til å bli part i en nordisk union, Kalmarunionen, i seinmiddelalderen.
– Disse politiske rammene hadde stor betydning for hvordan innvandringen til landet forløp og også for hvordan den ble oppfattet og regulert, uttaler historikeren.
Et eget kapittel er viet innvandringen til Nordkalotten. Her var det nordmennene som var innvandrere. Kildesituasjonen gjør at innvandringen her først og fremst ses fra deres sted og ikke samenes som opplevde innvandring til sitt land.
Bortsett fra trellene, som en kan kalle for en form for ufrivillig innvandring, er det først og fremst en ”ekspertinnvandring” som lar seg dokumentere for store deler av middelalderen.
– Det var snakk om relativt få personer, og de fleste var knyttet til de to samfunnsmaktene i perioden, kongedømmet og kirka, legger Opsahl til.
I seinmiddelalderen ser innvandringen til Norge, som i det øvrige Europa, ut til å ha økt. Mennesker fra flere sosiale lag forflyttet seg.
Visse sider av innvandringen ble sterkere knyttet til politiske og økonomiske spørsmål i det norske samfunnet enn tidligere. Stikkord her er utenlandske adelsmenn og kjøpmenn, oppsummerer Erik Opsahl.
En del av innvandringen ble av både norske eliter og den vanlige befolkningen oppfattet som truende mot deres politiske og økonomiske interesser. Dermed kunne innvandringen som kollektivt fenomen bli trukket mer fram i den politiske kampen, og slik bli mer politisert.
Det norske samfunnet tok imot og absorberte innvandring gjennom flere hundre år. Det var et samfunn som var i stadig utvikling og som ble preget bl.a. av innvandring. Både politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold forandret seg i perioden.
– I det norske samfunnet opplevde innbyggerne hele tida at folk som kom utenfra var fremmede i en eller annen form, uten at dette nødvendigvis var oppfattet som noe negativt, slutter doktoranden.
Erik Opsahl forsvarte 24. august 2007 avhandlingen ”…som ieg tusindfold indfødder war.” Norsk innvandringshistorie ca. 900- 1537 for graden doctor artium ved SV-fakultetet, Universitetet i Tromsø.
Den ble opprinnelig skrevet som første del av første bind i trebindsverket Norsk innvandringshistorie 900-2000 fra 2003. Avhandlingen har et nyskrevet innledningskapittel ”Å skrive norsk innvandringshistorie for perioden ca. 900-1537”.
Erik Opsahl er født i 1960 og vokste opp i Trondheim. Han var ansatt ved Riksarkivet i åra 1991-2000, bare avbrutt av perioden som universitetsstipendiat i eldre historie ved daværende Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø 1993-1997. I løpet av stipendperioden hadde han Ruhrgasstipend til et opphold ved Max-Plank-Institut für Geschichte i Göttingen, Tyskland.
Opsahl arbeider nå som førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold, Avdeling for samfunnsfag, der han har vært ansatt siden 2000.
Erik Opsahl, Avd. for samfunnsfag, Høgskolen i Vestfold. Mobil 99229128, tlf. 33 03 12 17 eller E-post: erik.opsahl@hive.no
|
