|
Forskningsleder, og en av drivkreftene bak etableringen, professor Terje Traavik, er meget godt fornøyd med uttellingen.
 |
| Forskningsleder Terje Traavik, Institutt for genøkologi. Foto: Kjellaug Lindvåg |
Han forteller at stiftelsen har fått 2,8 millioner kroner fra Helsedepartementet, det er herfra økningen på 800 000 er kommet, og en million fra Miljøverndepartementet.
I tillegg til de departementale midlene har GenØk fått midler fra Norges forskningsråd og gjennom Universitetet.
Til sammen har disse ressursene gjort det mulig å tilsette to ledere, en faglig og en administrativ, seks laboratorieansatte stipendiater og post.doc.’er samt to ansatt i fellesprosjekt med UiTø. Fire internasjonale kapasiteter er tilsatt i 20 % stilling som rådgivere.
Helsedepartementet begrunner budsjettøkningen i mangelen på produsentuavhengige undersøkelser av risikoen forbundet med levende genmodifiserte organismer. GenØk har allerede gjennomført en første eksperimentserie i en undersøkelse av hvilke effekter genmodifiserte matplanter kan ha på helse og miljø. Undersøkelsen skal fullføres løpet av 2003.
Kommersielle muligheter
GenØk er etablert ut fra et ønske om å bidra til en sikrere bruk av genteknologi. Genteknologien har skutt fart de siste par tiårene, men forskermotivet har i all hovedsak vært å skape nye og revolusjonerende produkter.
Få har vært interessert å studere den potensielle risikoen som følger av genteknologien. Foruten å være ei genteknologisk vaktbikkje ønsker GenØk å utvikle metoder som kan brukes til å kvalitetssikre den genteknologiske utviklingen.
– Her mener vi det ligger store kommersielle muligheter som Norge burde være interessert i, men så langt har det vært vanskelig å få forståelse for dette. Vi brukes derimot mye som rådgivere, sier Traavik.
– Hvorfor er det så vanskelig å se denne nisjen?
– Det føles nok viktigere og riktigere å være med å utvikle nye teknikker og metoder enn å stille spørsmål ved en mulig risiko. Problemet er at det fins en rekke risikospørsmål som ikke er eksperimentelt utforsket. Ett spørsmål er i hvilken grad DNA tas opp i tarmen fra vanlig ikke-modifisert mat og fra genmodifisert mat. Og det er klart, det har ikke vært populært å ta opp slike problemstillinger.
Holdningsendring
Men det har skjedd en fundamental endring i holdningen til disse spørsmålene i løpet av det siste tiåret.
– På begynnelsen av 90-tallet sto vi i ytterste venstre kant av genteknologien. I dag står vi midt inne i feltet. En lang rekke problemstillinger er satt på dagsorden, og ordet «genøkologi» som vi lagde, har for første gang vært tema for en egen sesjon under en internasjonal fagkonferanse i New Zealand.
– Hvem bør ha ansvaret for å kontrollere den potensielle risikoen forbundet med den genteknologiske forskningen – genteknologien selv eller uavhengige instanser?
– Det er helt nødvendig at uavhengige forskningsinstitusjoner har ansvaret for sikkerhetskontrollen. Disse må være helt uten bindinger til aktører med andre interesser, sier Traavik.
Tverrfaglig senter
Institutt for genøkologi arbeider nå med å få etablert et større internasjonalt tverrfaglig senter som skal arbeide med de sikkerhetsmessige aspektene rundt genforskningen. Senteret skal ifølge planene ha et 50-talls vitenskapelige stillinger med et faglig spekter fra molekylærbiologi til samfunnsfag og jus.
– Dette er en svært viktig sak fordi amerikanske finansanalytikere spår at i år 2025 vil 70 % av verdens industriøkonomi ha sin basis i genteknologien. Derfor bør den genteknologiske utviklingen og utviklingen av kontrollmetoder gå hånd i hånd, og ikke noe produkt bør settes i produksjon eller markedsføres før det er kontrollert. Hittil har flere genmodifiserte produkter vært satt i produksjon uten at de har vært godt nok kontrollert, sier Terje Traavik.
Se også: Tannleger og biobank
Mangler en halv milliard
Kutter reisestipendet
Intet vitensenter
Skattelette for næringslivsforskning
|
