|
Endringa kommer som følge av Kvalitetsreformens inntog høsten 2003. Universitene forplikter seg til tettere oppfølging av studentene, alternative undervisnings- og vurderingsformer, samt planlagte studieløp.
Den betyr at dagens grunn-, mellom- og hovedfagene erstattes med tre- og fem-årige studieløp. Det er disse studieløpene (se egen liste)
UiTø nå har spikret.
 |
| Teorifagbygget blir et synlig tegn på Universitetets nye ham. Foto: Lars Nordmo |
– Jeg er godt fornøyd med både antallet, tilnærminga og den faglige profilen på de nye studieprogrammene, sier rektor Jarle Aarbakke.
– Våre satsingsområder og vår grunnleggende filosofi, for eksempel når det gjelder tverrfaglighet, gjenspeiles i de nye studietilbudene, fortsetter rektoren.
Navneproblem
Rektors tilfredshet ble delt av resten av styret da studieprogrammene ble godkjent i styremøte av 17. oktober.
Men styremedlemmene hadde i likhet med administrasjonen merket seg at det er mer å hente i navnevalg. Bachelor i flerkulturalitet eller dokumentasjonsvitenskap ble i særdeleshet nevnt som lite tilgjengelige for potensielle studenter. Filolog Gerd Bjørhovde anmodet om mer oppfinnsomhet.
– Benevnelsene er viktig i forhold til markedsføring av studieprogrammene. Vi må finne navn som informerer godt og som samtidig har appell, sa Bjørhovde.
– Det er mulig å få til begge deler. Men her har vi en jobb å gjøre, sier rektor Aarbakke.
Ikke samisk
Rektor er også opptatt av at sentrale elementer i Universitetets profil må synliggjøres bedre. I dagens liste er for eksempel ikke samisk nevnt i en eneste av de 43 programmene.
– Det er synd at samisk språk er blitt usynliggjort gjennom omorganiseringa ved Hum.fak. og at det heller ikke kommer til syne i titlene på de nye studieprogrammene, sier Bård A. Berg, styreleder ved Senter for samiske studier.
Han understreker samtidig at de som forsker på samiske tema ikke ønsker et eget fag, men at et samisk perspektiv skal integreres i alle fagene.
Hamskifte
– Du kan godt kalle det et hamskifte, sier rektor Aarbakke, og trekker fram nyskapingene i det nye undervisningstilbudet som russlandsstudier, språk og økonomi og egne lærerutdanningsprogram ved Mat-nat.fak. Sammen med de programmene som er under utarbeidelse vitner dette om at fagmiljøene har tenkt helt nytt og krysset fakultetsgrenser i arbeidet med undervisningstilbudet, fastslår Aarbakke.
Han vil imidlertid sende signaler til de andre allmennfakultetene om at de må se en gang til på om de kan skille ut egne lærerutdanningsprogram i sin portefølje.
– Kvalitetsreformen har gitt oss sjansen til å se på hele vårt studietilbud i nytt lys for det har vist seg at tida har løpt fra enkelte av de gamle undervisningsformene og programmene, sier Aarbakke.
Før jul skal alle studieplanene være klare. Det betyr at både emnebeskrivelse og undervisnings- og vurderingsformer da blir avklart for de ulike studieprogrammene.
Mastergrader i januar
Styret vedtok å kjøre ex.phil. både høst og vår. Ex.fac. skal derimot kun kjøres i høstsemesteret. Det ble vedtatt etter forslag fra Einar Niemi og gir et sterkt signal om at det først og fremst er på høsten at UiTø skal ta opp nye studenter.
Likevel kommer Universitetet til å tilby en rekke årsstudier og enkeltemner og har valgt å åpne for muligheten for å tildele en bachelor i fritt sammensatte emner.
Utfordringene fram til startskuddet går i 2003 blir ikke bare å sikre at gjennomføringa går smertefritt.
– Det blir en utfordring å markedsføre disse programmene i beinhard konkurranse med de andre universitetene og høgskolene. Men vi har definitivt fått en god startposisjon i den fellesstarten som skal gå neste høst. I tillegg har vi flere program på gang som vil starte i neste pulje, sier rektor Aarbakke, og venter i spenning på mastergradene som skal styrebehandles i januar.
Se også:
Kompliserte overgangsordninger
Alt i en plan
Færre poeng og mer arbeid
De nye studieprogrammene
|
