|
Geir Ulfstein har sammen med Hans Petter Graver gjort en folkerettslig vurdering av forslaget til Finnmarkslov. De har vurdert forslaget i forhold til Norges folkerettslige forpliktelser med vekt på konvensjoner om urfolksrettigheter og menneskerettigheter.
Blant annet har Norge slike forpliktelser i forhold til International Labour Organisation (ILO) konvensjonen nr.169 om urbefolkninger og stammefolk. Som Norges eneste urbefolkning er samene de eneste som kan påberope seg slike folkerettslige krav.
Tilfredsstiller ikke krav
 |
| Forslag til Finnmarkslov gjør ikke mer enn å anerkjenne samenes rett til bruk av tradisjonelle områder, sier Geir Ulfstein. |
Konklusjonen til Ulfstein og Graver var at § 3 og §5 i forslaget til Finnmarkslov ikke tilfredsstilte disse kravene. Disse paragrafene referer direkte til folkerett og bestående rettigheter til bruk av eiendom, som for eksempel ved alders tid bruk. Sametinget er de eneste som kan samtykke til denne loven på samenes vegne, noe de ikke behøver å gjøre så fremst disse paragrafene ikke forbedres.
– Lovforslaget gjør ikke mer enn å anerkjenne samenes rett til bruk av tradisjonelle områder. Anerkjennelse av samenes bruksrettigheter i Finnmark oppfyller ikke ILO konvensjonens krav til eier- og besittelsesrettigheter, forteller Ulfstein.
Forslaget til loven legger opp til at samene skal ha 50% av styret i Finmarkseiendommen, som blir en forvaltningsorgan. Dette mener Geir Ulfstein ikke er tilstrekkelig fordi dette forvaltningsorgan ikke gir samene uttrykkelig rett til eiendom. Hans utgangspunkt er at myndighetene ikke kan lage dårligere rettigheter for urfolkseiendomsrett enn for andre folks eiendomsrett.
Pakkeløsning
 |
| Geir Ulfstein: Direktør, Norsk senter for menneskerettigheter. FOTO: Bjørn Hatteng |
– Utenriks- og justisdepartementet har henvist til en artikkel 34 i ILO konvensjonen som tillater fleksibilitet i anvendelse av konvensjonen til de enkelte statenes forhold. Det er mulig med tilpasninger av konvensjonen, men likevel kan man ikke og dårligere forutsetninger til urbefolkningen.
Ulfstein mener at Finnmarkseiendommen er en pakkeløsning som ikke innrømmer konkrete rettigheter til den samiske befolkningen. For at konvensjonen skal overholdes slik som den bør er det viktig å utvide §3 og §5 i forslaget til Finnmarksloven. Folkerettslige hensyn skal ha fortrinnsrett over norske lover på samme vis som menneskerettslige hensyn har.
– Finnmarkslovens §3 må uttrykkelig nevne ILO konvensjonens bestemmelser samtidig bør § 5 ha samme ordlyd som ILO konvensjonens artikkel 15. Dette betyr at beslutningsreglene endres slik at samene får den kontroll som en eierposisjon innebærer.
I utgangspunktet innebærer det at hele lovforslaget gjøres om i Stortingets Justiskomité. Ulfstein påpeker at det er positivt at det nylig har kommet frem at Arbeiderpartiet har tatt en skritt i denne retning.
Aktuelle paragrafer i forslaget til Finnmarksloven:
§3 Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter og bestemmelser i overenskomster med fremmede stater om fisket i grensetraktene.
§5 Forholdet til bestående rettigheter
Loven her gjør ikke inngrep i private eller kollektive rettigheter som bygger på hevd eller alders tids bruk. De rettigheter utøvere av samisk reindrift har på grunnlag som nevnt i første ledd eller etter reindriftsloven, innskrenkes ikke av loven her.
Kapittel 2 Finnmarkseiendommen
Aktuelle artikler i ILO konvensjonen nr. 169.
Artikkel 14
1. Vedkommende folks rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever, skal anerkjennes. Når forholdene tilsier det, skal det treffes tiltak for å sikre vedkommende folks rett til å bruke landområder der de ikke er de eneste som lever, men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet. I denne sammenheng skal det legges spesiell vekt på situasjonen for nomadiske folk og personer som driver flyttejordbruk.
2. Myndighetene skal ta nødvendige skritt for å identifisere de landområder der vedkommende folk tradisjonelt lever, og sikre effektivt vern av deres eiendomrett og rett til besittelse.
3. Hensiktsmessige ordninger skal etableres i nasjonal rettsorden for å avgjøre rettskrav knyttet til landområder fra vedkommende folk.
Artikkel 15
1. Vedkommende folks rett til naturressurser i deres landområder skal sikres spesielt. Slike rettigheter omfatter disse folks rett til å delta i bruk, styring og bevaring av disse ressursene.
2. I tilfeller der Staten beholder eiendomsretten til mineraler, ressurser under jorden eller til andre ressurser som finnes i landområdet, skal myndighetene ikke sette i gang eller tillate noen tiltak for utforsking eller ut nytting av disse ressurser i disse folks landområder, før det er opprettet eller tatt i bruk rådføringsordninger med disse folk, for å fastslå om og i hvilken utstrekning deres interesser kan bli skadelidende. Når det er mulig, skal vedkommende folk ha del i utbyttet av slik virksomhet og skal få rimelig erstatning for enhver skade de lider på grunn av slik virksomhet.
Artikkel 34
Arten og omfanget av de tiltak som treffes for å iverksette denne konvensjonen skal fastsettes på en fleksibel måte, og med hensyn til særegne forhold i hvert enkelt land.
Mer om Finnmarkslovkonferansen:
Fokus på Finnmarksloven
For mer informasjon om lovforslaget:
Justisdepartementet
Stortingets justiskomité
Nrk:Finnmarksloven
Sametinget
|
