|
Konferansen ble arrangert 10. og 11. mars som et samarbeidsprosjekt mellom Senter for samiske studier ved UiTø og Samisk høgskole. Det kontroversielle lovforslaget har åpnet for mye debatt de siste ukene og i Tromsø ble fokuset i særdeleshet rettet mot samenes rett til land og vann i Finnmark.
Lovforslaget har blant annet ført til nytenkning når det gjelder lovbehandling på Stortinget.
Historiske konsultasjoner
– På Stortinget har vi måttet ta et steg vekk fra de vanlige høringene om lovforslag og har nærmet oss forhandlinger med de berørte parter gjennom konsultasjoner. Dette er nytenkning fra vår side, men vi hadde plikt til å samrå oss med de loven kommer til å gjelde, forteller Knut Storberget fra Arbeiderpartiet.
 |
| Professor Ole Henrik Magga mener at Stortinget viser forhandlingsvilje. FOTO: Randi Solhaug |
Sametinget har i følge Ole Henrik Magga lenge forsøkt å tilnærme seg diskusjonen om retten til land og vann gjennom forhandlinger. Magga var på konferansen som tidligere Sametingspresident og nåværende professor ved Samisk Høgskole. Han satte dette lovforslaget i historisk perspektiv. Å gå rettens vei har ikke vist seg å være gunstig for samene samtidig som forhandlinger med myndigheter har krevd tid og tålmodighet.
– Vi har stort sett villet unngå rettssaker og heller oppnå mer langvarige resultater gjennom forhandlinger. Rettssaker er veldig risikable for samene fordi lovgivning og rettsbegreper ikke tar utgangspunkt i urfolkets behov. Tidligere har det vært vanskelig å få regjeringen med på forhandlinger, men det virker som om Stortinget har gått inn i et prosess som ligner på forhandlinger nå, fortalte Magga.
Press fra Sametinget
Plikten til å konsultere samene om Finnmarksloven ble drevet frem av ILO konvensjonen nr. 169 som Norge var det første landet til å ratifisere. Samtidig er Knut Storberget tydelig med å påpeke at internasjonale konvensjoner ikke kan begrunne all lovgivning i Norge.
– Vår motivasjon når det gjelder behandlingen av dette lovforslag bør være å rette en urett. Samtidig er det sant at ILO konvensjonen fikk betydning for iverksettelsen av disse konsultasjonene. I tillegg var det et press fra Sametinget om at Stortinget burde vise frem kortene i behandlingen av lovforslaget, fortalte Storberget.
Den senere tids utvikling tyder på at det ikke er noe enighet mellom de forskjellige partiene i komiteen. Arbeiderpartiet er interessert å imøtekomme mange av de kravene som Sametinget og ILO konvensjonen legger frem, mens endel av de andre partiene ikke er helt enige.
– Arbeiderpartiet vil gjerne utforme loven med en bestemmelse om hvem som har bruks og eiendomsrett i Finnmark fylke. Vi må erkjenne at urfolk skaper andre bevis for bruk av eiendom enn vi ellers er kjent med og dette må tas hensyn til i utformingen av loven. I tillegg skal vi forsøke å sikre samiske bruksrettigheter i sjøen, sier Knut Storberget.
Storberget har en ambisjon om at Finnmarksloven vil bli fredigbehandlet innen fristen 24. mai 2005.
Mer om Finnmarkslovkonferansen:
Sametinget bør ha vetorett
For mer informasjon om lovforslaget:
Justisdepartementet
Stortingets justiskomité
Nrk:Finnmarksloven
Sametinget
|
