|
 |
| Rektor Jarle Aarbakke sa til Tromsøflaket i september at det vil være ei dødslinje for norske utdanningsinstitusjoner å innføre skolepenger. Nå viser det seg at universitetet han selv leder tar skolepenger for grunnutdanninger. Faksimile: Tromsøflaket 12, 2002 |
– Ei dødslinje
Både Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet tar nemlig flere tusen kroner for ulike grunnfag, mellomfag og hovedfag. Det gjør de fordi de kaller studietilbudene videreutdanning med den begrunnelse at studiene er organisert gjennom samlinger og/eller benytter IKT-løsninger.
Avgift for grunnutdanning
Avgifter fra 1000 til 2000 kroner per semester for blant annet nordisk mellomfag, fransk grunnfag eller historie hovedfag er ikke i samsvar med Universitetets egen strategiplan for videreutdanning. Den ble vedtatt 21. juni i fjor og definerer videreutdanning som:
* I spesielt utviklede utdanningstilbud (skreddersøm)
* I etablerte fagtilbud som legges spesielt til rette for personer med annen høgre utdanningsbakgrunn og/eller personer i arbeids- og næringslivet (omsøm)
Ordinære grunn-, mellom- og hovedfag er grunnutdanninger. Selv om studiene organiseres i samlinger med innslag av IKT, kan de vanskelig defineres som omsøm. Studieplanene er nemlig de samme som for de ordinære tilbudene, dog med noen forskjeller i eksamensform.
Gratisprinsippet gjelder
Departementets reglement for egenbetaling av studier slår fast at adgangen til å kunne kreve egenbetaling ikke gjelder «for utdanningstilbud som er forutsatt dekket innenfor institusjonens grunnbevilgning, og som er grunnlaget for de ulike måltall som er gitt for virksomheten».
– Gratisprinsippet gjelder i forbindelse med grunnutdanninger, bekrefter fungerende ekspedisjonssjef Borghild Abusland i Utdannings- og forskningsdepartementet.
Hun mener likevel det kan være vanskelig å trekke klare skiller mellom videreutdanning og grunnutdanning.
– Det vil være gjenstand for diskusjon, og vi kan se for oss studier der noen studenter må betale og andre ikke. Men så lenge et studium er fullfinansiert, skal det ikke tas studieavgift, sier Abusland, men føyer til at tilbud som er spesielt tilrettelagt på en måte som krever ekstra kostnader kan ta studieavgift.
Med studieavgift for grunnutdanninger som skal være fullfinansiert tar fakultetene i realiteten dobbelt betalt. I tillegg kommer vekttallsmidler for videreutdannings-studenter, hittil har disse gitt bedre uttelling enn vekttall avlagt av ordinære studenter. Fra og med neste år vil vekttall fra videreutdanning gi samme uttelling som andre vekttall.
– Tror du institusjonene spekulerer i dette?
– Det vet jeg ikke, men institusjonene har et rapporteringsansvar, sier Abusland og sikter til institusjonenes budsjettdokumenter. Her blir hvert eneste studium rapportert, men det er ifølge Abusland et meget stort materiale som det tar tid å gå gjennom.
– Må stoppes
 |
| Leder i KUF-komiteen i Stortinget, Rolf Reikvam (SV), mener praksisen må stoppes. Foto: Stig M. Weston/SV |
Leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget, Rolf Reikvam (SV), er meget kritisk til at universitetene tar seg betalt for grunnutdanninger.
– Dette må stoppes. Her dreier det seg om tilbud til allmennheten, ikke skreddersydd videreutdanning til bestemte grupper, sier Reikvam, og legger til:
– Jeg er bekymret over denne utviklinga. Den er i ferd med å undergrave hele prinsippet om gratis høyere utdanning. Det neste blir betaling for spesielle studier på lærestedet, sier Reikvam.
Han har tatt saken opp med statsråd Kristin Clemet, men fikk til svar at det innenfor dagens regelverk er anledning til å ta egenbetaling.
– Hun gjør dette til et spørsmål om juss, ikke politikk. For meg er det i høyeste grad politikk, uttaler Reikvam.
– Den eneste måten å løse dette på, er å øke bevilgningene, fortsetter Reikvam.
Han tror ikke utdanningsinstitusjonene spekulerer i dette og velger å tro at det er nøden som tvinger dem til å kreve egenbetaling. Han ser heller ingen sanksjonsmuligheter.
– Det er i så fall opp til Stortinget og med dagens politiske regime blir det vanskelig. Dette er høyrepolitikk, fastslår SV-representanten.
– Men jeg hadde håpet at institusjonene var mer bevisste.
– Ser poenget
Rektor Jarle Aarbakke vedgår at UiTø ikke har noen velformulert politikk med tanke på hvilke studier det kan tas avgift for, og er langt på vei enig i at slike tilbud er en slags snikinnføring av skolepenger.
– Jeg ser poenget. Vi har ikke utredet slike tilfeller godt nok. Dette må vi se på en gang til, sier Aarbakke.
Han er prinsipiell motstander av skolepenger, men mener Universitetet tvinges til å satse mer og mer på avgiftsbelagte videreutdanningstilbud.
– Det er et stort behov for videreutdanning. Dessuten er det påtrykk fra politisk ledelse om satsing på livslang læring, blant annet gjennom kompetansereformen, sier Aarbakke.
Det betyr at Universitetet må prioritere videreutdanning, men helst skal satsinga dekkes inn av eksterne midler. Det skaper et spenningsforhold mellom det gratisprinsippet Universitetene hviler på og pålegget om samtidig å drive butikk.
– Dette er et paradoks. Alternativet er at det offentlige betaler, men for øyeblikket er det liten politisk vilje til det, avslutter Jarle Aarbakke.
Se også: 30 000 for et grunnfag
– Ei dødslinje for norske institusjoner
|
