|
– Det som er helt sikkert, er at vi ikke kan vekke den nødvendige interesse for realfagene fra et statsrådskontor, sa utdanningsminister Kristin Clemet under Realfagskonferansen.
– For å få til en holdningsendring er vi avhengige av en dugnad, fortsatte statsråden.
Startskudd
 |
| Statsråd Kristin Clemet og NHO-direktør Finn Bergesen jr. var begge tilstede på Realfagskonferansen i Tromsø. |
Derfor brukte hun konferansen til å sparke i gang den handlingsplanen departementet lanserte i november i fjor . Clemet tar rekrutteringsproblemene til realfagene på alvor og innrømmer at man nå er inne i en ond sirkel: Svak kompetanse i grunnskolen og lite fordypning i videregående gir få studenter som igjen gir få forskere. Dermed dekkes ikke samfunnets behov.
Statsråden poengterte at dette ikke bare er et problem for Norge alene, men for de fleste landene i den vestlige verden.
– Noen land løser dette ved å importere kinesere, sa Clemet. Selv mener hun det er en bedre modell å kikke til Finlands systematiske satsing og gode resultater.
Hvorfor tiltak?
Årsaken til den tunge satsinga på realfagene er at norske elever, til tross for høy ressursbruk i skolen, er gjennomsnittlige både i forhold til kunnskaper og ferdigheter sammenlignet med andre vestlige land. Dessuten har det stor betydning for både arbeidsliv, fremtidig velferd og demokratisk deltakelse at Norge klarer å rekruttere nok realister, sa statsråden.
– Ikke minst siden det å være gjennomsnittlig dekker over et stort sprik der noen gjør det svært dårlig. 15-20 prosent er faktisk å regne som funksjonelle analfabeter.
Lønn og stipend
Mer lønn og stipend til videreutdanning for lærere er to av tiltakene statsråden håper skal snu den negative utviklinga. Allerede til høsten skal 600 lærere kunne få 100 000 kroner i stipend for å videreutdanne seg. I tillegg mener hun lærere som velger realfag kan få ekstralønn. Pengene kan tas fra den potten som i dag brukes til lokale lønnsmidler. Målsetningen er at antall lærere i grunnskolen med høy kompetanse i realfag skal dobles innen 2007.
Imageproblem
Lærere kan gjøre mye, men ikke alt for å endre holdningene til realfagene, mener Jarle Breivik fra Scitorium, en tverrfaglig organisasjon som skal jobbe i og med media for å formidle vitenskapelig forståelse til alle.
Avlæring er langt vanskeligere enn innlæring, derfor er det heller ikke skolen, men media som er den viktigste arena for denne verdikampen, mener Breivik.
– Scitorium skal jobbe i og med media for å formidle vitenskapen på en ny måte slik at man treffer ungdommen og folk flest der de faktisk er, sier Breivik.
Han vet at det betyr at de må røske opp i gamle formidlingsideer.
– For eksempel kan vi formidle bioteknologi gjennom ungdomsprogrammer som spiller på sex, sier Breivik, og forteller at Scitorium-kompanjong Ole Andre Sivertsen, kjent fra TV-programmet Newton, nå lager reality-TV fra Australia med tunge innslag av naturvitenskap.
Nytt innhold
Breivik mener også det er rom for forbedring i skolen og foreslår blant annet et integrert vitenskapsfag som hever seg over de gamle faggrensene matematikk, fysikk, biologi og kjemi. Professor Svein Sjøberg mener at lærermangelen er realfagenes største problem på sikt . Også han vil kikke på innholdet i skolefagene.
– Det er opplagt at dagens fremstilling ikke appellerer til ungdommen. Derfor må vi begynne veldig tidlig og forsøke å engasjere dem og tenne interessen. Vi må treffe dem der de er, sier Sjøberg.
UiTøs bidrag
Universitetet i Tromsøs bidrag er å utdanne fremtidens realfagslærere. Allerede til høsten starter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet opp med to særskilte lektorutdanningsprogram innen realfagene.
– Vi må få gjort noe med rekrutteringa til realfagene. Det er en bevisst satsing fra vår side å tilby spesifikke lærerutdanningsprogram, sier fakultetsdirektør Sylvia Labugt.
Fakultetet tilbyr også et nytt videreutdanningsprogram for realfagslærere i samarbeid med NHO.
– Det er ei forsøksordning der lærerne utdannes ved UiTø og får praksis i bedrifter, sier Labugt, som dessverre ikke kan vise til en stor søkerskare, men fakultetet har nå utvidet fristen.
Se også:
Lærermangelen alvorligst
Klart for vitensenter
|
