|
Hovedutsmykker Iver Jåks vil bli representert med tidligere arbeider som skal fordeles i hele huset, blant annet i montre i Vandrehallen.
Broderi på 22 meter
Neste trinn i utsmykningsplanen inkluderer engasjement av en rekke kunstnere som nå er klare til å ta fatt på sine oppgaver. I underetasjen skal svensk-samiske Britta Marakatt-Labba smykke ut en vegg som er 22 meter lang – 15 meter i rett linje og åtte meter i bue. Veggen danner et bakteppe foran et stort og et litt mindre auditorium, mens gangarealet foran veggen vil bli en mye brukt trafikksone.
Utsmykningskomiteen har lagt vekt på at veggen bør bli et sammenhengende «bakteppe» for foajeen og at det kunstneriske innslaget må fungere både på kort og litt lengre avstand. Akustikken i rommene vil trolig bli bedre hvis det velges en tekstil som dekker en større del av veggflaten, mener komiteen.
Britta Marakatt-Labba har vært i Teorifagbygget og sett på den lange veggen hun skal smykke ut. Nå tar hun nåla i hånd for å få ferdig det lange broderiet. Tre bilder av Marakatt-Labba som Universitetet i Tromsø tidligere har kjøpt inn er for tida tatt ned for restaurering. Det gjelder blant annet det kjente motivet fra Alta-aksjonen, der politifolk på oppdrag i det snøkledde landskapet toner ut av bildet som rovfugler.
 |
| Billedkustnerne Harald Fenn og Britta Marakatt-Labba har begge inspisert de stedene i Teorifagbygget som de skal smykke ut. Foto: Aase Wynn |
De fire årstidene
– Jeg har gjort meg noen tanker som sikkert kommer til å bli kullkastet underveis, sier kunstneren Harald Fenn etter å ha inspisert Det stille rom som han skal smykke ut med de fire årstidene som tema.
Rommets interiør er bearbeidet med tynnstripet trepanel, regulerbart lys, lys på billedkunsten og møbler tilpasset rommets funksjon. Det er et rom i første etasje der studenter og ansatte kan søke avkopling fra sine daglige oppgaver. Rommet, som blant annet vil bli brukt til kristent samvær, kommer til å være under tilsyn av studentpresten ved UiTø. Andre trosretninger og livssyn har imidlertid lik rett til å bruke rommet.
– Kunsten blir viktig for å gi rommet en kultivert karakter som tar det ut av Universitetets generelle og hverdagslige romutforming, skriver utsmykningskomiteen.
Urban kunst som kontrast
Billedkunstneren Leonard Richard har fått i oppdrag å utsmykke en ti meter lang vegg i Hus 1. Veggen ligger innerst i kantina, er bakvegg for en grillrestaurant og danner 90 grader på vindusveggen mot øst som leder ut mot Solplassen, som er skilt fra kantina med en høyreist, buet glassfasade.
Kriterier for valg av kunst er de gode lysforholdene som gjør at tilskuerne vil kunne nyte farger og stofflige kvaliteter. Det er også viktig at Solplassen og funksjonene rundt får en arkitektonisk ramme hvor ordet urbant hører hjemme. Kunsten bør kunne underbygge og berike rommet i en «urban» mening som en kontrast til Universitetets hovedplass med oldtidens labyrint og naturen som hovedtema, skriver utsmykningskomiteen for Teorifagbygget, som har vært i Arendal der kunstneren er bosatt for å se på ulike alternativer til kantineveggen.
Verdighet til forrommet
Kunsten til Maria Gradin skal gi verdighet og kvalitet til foajèen utenfor rettssalen i Hus 4. Det dreier seg om et oppholdsrom for aktiviteter knytta til rettssalen og rommet har en form som avspeiler denne hensikten, med rene vegger og avgrensede flater som egner seg til billedkunst.
 |
| Britta Marakatt-Labbas kjente bilde fra Alta-aksjonen henger vanligvis i et grupperom ved SV-fakutetet. Foto: Aase Wynn |
«Leketøy» for de unge
Vandrehallen i tredje etasje er et meget langt rom på 70 meter med ti søyler midt i hallen fordelt på hele lengden. Hallen har to store glassvegger, en mot nord og en mot sør, samt to lange veggpartier og noen kortere. De to glassveggene vil skape variasjon i lys og skygge, mens søylene på det lyse marmorgulvet blir rommets skulpturelle hovedtrekk.
Foran glassveggen mot nord er det et åpent mellomrom mellom vindu og gulv ved at gulvet trekkes inn til midtlinjen. Her skal det henge ett eller flere objekter, som først og fremst skal fungere for menneskene på øvre plan i Vandrehallen, men kan også være en attraksjon for de som ferdes på nedre plan – med blikket opp.
Objektet er tiltenkt de «unge» – et «leketøy», en knapp på rekkverket som setter i gang lyd eller lys. Kunstner vil bli valgt gjennom en lukket idekonkurranse der Tina Mareen Buddenberg, Kalle Grude, Kjell Hommerstad og Lars Paalsgaard er invitert til å delta.
Trinn tre
– Det tredje og siste trinnet i utsmykningsplanen for Teorifagbygget er nå under planlegging og budsjettbearbeiding i utsmykningskomiteen, og vil senere bli presentert mer detaljert, sier plandirektør Unni Grøneng.
Lys fra nordhimmelen og snøen som dekker det nordvendte gårdsrommet mellom fløyene i hus fem er imidlertid utsmykningskomiteens kriterier for valg av utendørsutsmykning. Denne delen av utsmykningsplanen inkluderer også en supplering av verk til UiTøs totale kunstsamling.
Se også:
Under en samisk stjernehimmel
Teorifagbygget i rute
Den store flyttekabalen
|
