|
I nærheten, like bak Gammen, ser vi den lille paviljongen på 150 kvadratmeter, som skal huse kulturelle aktiviteter, stikke opp av snøfonnene. Bygningen tegner til å bli en av de mest markante i Breivika når den står ferdig neste vinter.
– Ideen om et visningssted for samisk kultur oppsto på 1980-tallet og var med i Universitetets budsjetter lenge før Teorifagbygget var påtenkt. Det lot seg imidlertid ikke realisere før vi fant plass til prosjektet innenfor arealrammen for Teorifagbygget, sier plandirektør Unni Grøneng.
Halvmåne
Paviljongen er formet som en halvmåne og består stort sett av et rom med halvrunde vegger av glass, vel egnet for møter og representasjon. Den ene enden vil romme et ildsted omkranset av trappetrinn i stein, den andre et utstillingslokale og mulighet til å utøve doudji. Like utenfor vil det bli høve til å sette opp ei smie og stativ for å berede skinn, slik man gjerne gjør i samiske uterom.
Tuftet på samisk grunn
Arkitekt Jan Arnfinn Mork fra firmaet Telje, Torp og Aasen har vært ansvarlig for formgiving og utvikling av konseptet med god hjelp av lokal ekspertise og dojar Jon Ole Andersen, en mann som behersker tradisjonell samisk byggeskikk til bunns. Resultatet er en konstruksjon tuftet på samisk og nordnorsk grunn. Andersen synes det er interessant å sette samisk preg på en av Universitetets bygninger.
Malmfuru hogd ved nymåne
Paviljongen får spontak, bærekonstruksjoner og vinduskarmer i tre og naturstein fra samiske kjerneområder i Nord-Norge på golvet og bakveggen. Materialvalget er meget viktig.
– Til bærekonstruksjonene skal vi bruke malmfuru fra indre Troms, hogd ved voksende måne. Stokkene må tas i rett tid og formes etter gammel samisk skikk. Tømmeret ble hogd i høst og barka. Det skal tørke til våren. Kanskje ville det gjort seg med lengre tørketid, men jeg skal prøve så godt jeg kan å følge tidsplanen, sier kunsthåndverkeren fra Karasjok som håper å kunne ta fatt på arbeidet etter påske om været er bra. De lengste av de kraftige tømmerstokkene er 12 meter med røtter på 25-30 centimeter. Stokkene legges sammen i par med rot mot topp, festes med bolter og påføres muligens ornamentikk fra de ulike områder av Sameland, forteller Jon Ole Andersen.
Alt er ikke bestemt på forhånd, men vil tre fram i prosessen, understreker han. Jon Ole Andersen skal også bistå med innsamling og legging av naturstein, blant annet i området rundt ildstedet.
 |
| Møte i januar 2003 om kulturdelen av Samisk senter. Fra venstre: Professor Nils Jernsletten, plandirektør Unni Grøneng, dojar Jon Ole Andersen fra Karasjok, Kjell Jensen, Statsbygg, byggeleder Magne Pedersen og arkitekt Jan Arnfinn Mork. Foto: Aase Wynn |
– Et kulturhus
Professor Nils Jernsletten, tidligere leder for Samisk senter, er rådgiver for utbyggerne og brukernes talsmann.
– Samisk senter tok tidlig opp ideen om å bygge et funksjonelt hus ved Universitetet i Tromsø, og kulturaspektet var med i bildet fra starten. Siden ble det bestemt at stedet for kulturelle aktiviteter skulle være et eget bygg, noe som har vist seg å bli en lykkelig løsning, sier Jernsletten.
Dette var en merkesak for de tidligere rektorene Mjøs og Bull som følges opp av vår nårværende rektor. Alle har vært innstilt på at Universitetet skal ha et hus som representerte urfolk, men som vil være tilgjengelig for alle på samme måte som Gammen. Den brukes til selskapelige formål og fungerer som et samlingssted for samer fra hele fylket.
samisk stjernehimmel
Det kunstneriske innslaget i den lille paviljongen kommer til å bli «Den samiske stjernehimmel»– slik den framsto mot nord i januar måned i den tida da stjernene ble lest med det blotte øye. Samene har egne navn på stjernebildene som er knyttet til en omfattende folklore. Ved å velge stjernehimmelen som tema for utsmykningen av huset, ønsker Samisk senter å holde kulturarven levende.
Kontrakt med kunstneren er ikke formelt avklart, men valget vil falle på en kunstner med samisk bakgrunn, opplyser plandirektør Unni Grøneng.
Se også:
Kunst på mange plan
Teorifagbygget i rute
Den store flyttekabalen
|
