|
Det foreslås også å opprette et eget utvalg som skal vurdere hvor skikket medisinstudentene er til å bli leger. For å gjøre det lettere for de som bør slutte, vurderes det å etablere en bachelorgrad i medisin slik at studentene får uttelling selv om medisinstudiet ikke blir fullført.
 |
| Prodekan Nils-Erik Huseby (bildet) presenterte rapporten fra arbeidsgruppa sammen med dekan Toralf Hasvold under seminaret 27. februar. Foto: Gunnar Graff
|
Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø har satt i gang en prosess for å modernisere og forbedre medisinstudiet. De nevnte ideene var blant innspillene som ble presentert 27. februar, da den første arbeidsgruppa la fram sin rapport med prinsipper for den videre revisjonen av medisinstudiet. Ønsket er å utarbeide en ny studieplan som kan tas i bruk høsten 2008, og målet er å utdanne verdens beste leger.
Ekspertise fra Australia
Professor Richard Hays fra Keele University i England var invitert til seminaret for å snakke om sine erfaringer med å bygge opp moderne legestudier. Han var blant annet sentral i oppbygginga av medisinstudiet ved James Cook University i Queensland, Australia.
 |
| – Hvilke kriterier man skal bruke ved opptak av studenter er svært viktig, sa professor Richard Hays. Foto: Gunnar Graff
|
– Mange begynner med å utarbeide selve studieplanen. Men det aller viktigste å starte med er å se på hvilke kandidater man vil utdanne, produktet. Hva må en ferdig lege være i stand til å gjøre? Hvilke kriterier man skal bruke ved opptak av studenter er også svært viktig. Dette tror jeg Norge generelt ikke har vært så opptatt av, sa Hays.
Hays ga også råd om å kikke på andre medisinstudier – det er ingen grunn til at alle må finne opp hjulet på nytt. Men han understreket at Universitetet i Tromsø i tillegg måtte gi studiet noe særegent, noe som skiller studiet fra andre medisinstudier.
Gammelt nytt?
Om lag 80 fagfolk, studenter og andre møtte på seminaret 27. februar. Arbeidsgruppa som presenterte sin rapport, hadde som oppdrag å beskrive grunnleggende prinsipper og viktige rammevilkår for det framtidige medisinstudiet. Prinsippene som ble presentert, er i stor grad de samme som dagens medisinstudium bygger på. Fra salen ble det stilt spørsmålstegn ved at det nesten bare ble presentert "gammelt nytt".
 |
| Ferdighetslaboratoriet skal utnyttes enda bedre som forberedelse til praksis, men det skal fortsatt være pasientkontakt fra første stund i medisinstudiet ved UiT. Illustrasjonsfoto: Marius Fiskum |
– Arbeidsgruppa mente grunnprinsippene som dagens medisinstudium bygger på er veldig bra. Problemet er vel at vi ikke helt har klart å etterleve dem, sa Øivind Irtun fra arbeidsgruppa.
– Selv om grunnprinsippene er ganske like, vil den nye studieplanen kunne bli ganske forskjellig fra den gamle, uttalte dekan Toralf Hasvold, som har ledet arbeidsgruppa.
Arbeidet med å forbedre medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø skal nå fortsette ved at fire nye grupper skal jobbe inngående med hver sine tema:
- Faglig innhold og undervisningsmetoder
- Sammensetning av kurs og moduler, gjennomgående tema og internasjonalisering
- Opptak, evaluering og eksamen
- Organisering og ledelse av studiet
Les også:
– Leger lærer ikke av egne feil
– En formidabel suksess
Hovedpunkter fra arbeidsgruppa
Rapporten som den første arbeidsgruppa har levert, danner grunnlaget for arbeidet for de fire nye gruppene. Her er noen av hovedpunktene:
Karakterer skal fortsatt være grunnlag for opptak til medisinstudiet, men arbeidsgruppa lanserer ideen om en skjønnsmessig vurdering av 20 % av søkerne gjennom intervju eller andre metoder. Dagens kvoteordninger foreslås beholdt. Arbeidsgruppa ønsker å beholde bruk av karakterene bestått/ikke bestått.
Den kliniske undervisninga kan bli bedre ved å gjennomføre denne med grupper på maks seks studenter. En deling av kull, eventuelt en alternativ organisering av undervisninga, må vurderes. Økt bruk av sykehuset i Bodø kan være et alternativ til delt studentkull.
Legerollen er i endring som følge av endringer i samfunnet og i helsetjenesten og utvikling innen medisinsk kunnskap og teknologi. Dette gir nye utfordringer for framtidas leger. En stadig eldre befolkning, økt bruk av medisiner og stadig lavere terskel for å oppsøke lege stiller leger overfor økte forventninger fra pasientene og økte krav til faglig oppdatering.
Grunnprinsippene som foreslås vektlagt for faglig innhold og undervisningsmetoder er blant annet at:
- Et flerdimensjonalt perspektiv på helse og sykdom må ligge til grunn for alle deler av medisinstudiet
- Det skal være langsgående klinisk integrert undervisning gjennom hele studiet som til enhver tid er tilpasset studentenes nivå, og studentene skal veiledes av erfarne leger. Undervisning knyttet til sykehjem skal inngå allerede 1. studieår. Pasientkontakt fra første stund.
- Medisinstudiet skal utdanne leger til landsdelen. Studiet skal beholde utplasseringsperioden i lokalsykehus og i allmennlegetjenesten. Hele Nord-Norge skal være arena for praksis gjennom bruk av ny teknologi og telemedisin. Ferdighetslaboratoriet skal utnyttes bedre som forberedelse til praksis.
- Studiet bør inneholde flere gjennomgående tema som etikk, kulturforståelse, vitenskapelig metodevurdering, kommunikasjon, samarbeid og ledelse og samhandling i helsetjenesten
- Det skal gjennomføres langsgående og regelmessige evalueringer
- Holdninger skal evalueres på linje med kliniske og teoretiske ferdigheter
- Ett semester foreslås engelskspråklig for å stimulere til internasjonal utveksling
|
