|
Samarbeidspartnere er Norges fiskerihøgskole (NFH), Norsk Polarinstitutt (NP), Akvaplan-niva AS (APN)og UNIS ( Universitetssenteret på Svalbard), samt SINTEF, via en professor II ved NFH. I tillegg har Tromsø-gruppen medhjelpere i Canada, USA, Polen, Tyskland, Storbritannia og Australia.
 |
| Forskerne Paul Wassmann fra NFH (bak), Stig Falk-Petersen fra NP(til høyre) og Michael Carroll fra APN leder hvert sitt forskningsprosjekt. Foto: Fakhria Selahshor |
Nøkkelen til suksess
Et slikt samarbeid mellom institusjonene er nytt i Tromsø, og forskerne som står bak prosjektene mener at nettopp samarbeid i en stor gruppe mellom ulike prosjekter var nøkkelen til å få finansieringen vel i havn. Tidligere har det offisielle samarbeidet mellom institusjonene i Tromsø ikke alltid vært det beste, men kollegene har alltid ønsket å gjøre noe sammen, forteller forskerne Paul Wassmann fra NFH, Stig Falk-Petersen fra NP og Michael Carroll fra APN, som alle leder hvert sitt prosjekt.
Ikke siden Pro Mare på 1980-tallet, en enorm satsing på arktisk økologi, er det bevilget så store summer til arktisk forskning. I slutten av april i år vil Norges forskningsråd markere denne satsingen ved å samle alle sine klimarelaterte prosjekter under paraplyen Nord-Klima.
– Forskningsrådet satser i mindre og mindre grad på enkeltforskere. Å foretrekke større grupper og tverrfaglige miljøer er en internasjonal trend som kommer til uttrykk i det sjette rammeprogrammet til EU og som også gjør seg gjeldende i Norge, sier Paul Wassmann.
Samarbeid med Russland
Arktis er lite undersøkt på grunn av Sovjet-tiden og jernteppet. Ennå i dag er det vanskelig for forskere å få tilgang til russisk sokkel, fordi Russland foretrekker bilateralt samarbeid. Derimot er det større mulighet til å samarbeide med enkeltforskere i Russland, noe Akvaplan-niva har lyktes med. Et godt samarbeid mellom norske og russiske forskere er meget viktig for å enes om og løse store utfordringer innen ressurs- og miljøspørsmål i Barentsregionen. Det er naturlig at Tromsø-miljøet får en sentral rolle i nasjonal sammenheng innen samarbeidet med russiske forskergrupper, mener forskerne.
Framtidsretta
De nye prosjektene vil gjøre Tromsø-miljøet synlig og konkurransedyktig når nye søknader skal skrives om 2-3 år, mener forskerne. Om ti år er det mange forskere i det marine miljøet som trer inn i pensjonistenes rekker, og da gjelder det å ha unge forskere som kan overta. De nye forskningsprosjektene gir grunnlag for 6-7 Phd.-studenter og like mange på masternivå, og vil således ha en langtidseffekt i forskningsmiljøene i Tromsø.
Klimaforandring
De tre nye prosjektene som er resultat av felles søknader sirkler alle rundt spørsmålet om hva som kommer til å skje i nordområdene når klimaet forandrer seg. Isens utbredelse ser ut til å ha minsket de siste 20 årene i hele det nordlige området og forskerne regner med at iskanten fortsetter å trekke seg nordover slik at strekninger som før var islagt permanent nå blir åpne farvann. Det finnes beregninger som viser at det om femti år ikke vil være is i Barentshavet.
Variasjon fra år til år
Tromsø-forskerne er opptatt av variasjoner fra år til år. De vet at det finnes en variabilitet, dvs. en syklus med klimaforandringer over sju år i Barentshavet og en større syklus på 30 år. Ved å studere mønstret i denne variabiliteten prøver de å anslå endringer som kan komme til å skje i framtida. Inntil 1970 trodde man at polarmiljøet var konstant. Siden kom den globale oppvarmingen som kan være klimaforandring eller variabilitet. Om den er skapt av mennesker er det ingen som vet. Det finnes to hypoteser. Den ene er forankret i FNs klimapanel som mener at vi er inne i en periode med permanent oppvarming, mens andre forskere tror at vi er tilbake i en kald syklus.
– Vi tar ikke stilling til disse spørsmålene, sier Tromsø-forskerne som først og fremst interesserer seg for variabiliteten i klimaet.
Les også:
Nye prosjekter
|
