|
De tre prosjektene dreier seg om fettsyre og UV-stråling, sirkulering av karbon og prosesser i områder med permanent is.
 |
| Endring av klima og effekten på økosystemet i Arktis er tema for de nye forskningsprosjektene innen marin polarforskning. |
Fettsyrer og UV-stråling
Fettsyrer i phytoplankton, spesielt de essensielle, kan bli påvirket av sterkere ultrafiolett stråling på grunn av et tynnere ozonlag.
I dette prosjektet utsettes alger for UV-stråling for å finne ut om fettsyrene forandrer seg slik at de kan virke inn på struktur og energioverføring i matkjeden. Algene blir gitt til rødåte, for å se om fettsyrene blir inkorporert i fettet til fisken som igjen er mat for lodde og sild.
De første studiene i laboratoriet er allerede gjort, mens en stor studie i Kongsfjorden på Svalbard står for tur.
Forsker Stig Falk-Petersen ved Norsk Polarinstitutt leder prosjektet ”Effect of ultraviolet radiation on lipids, fatty acids and nutritional quality of Arctic marine algae and zooplankton” som har fått en bevilgning på seks millioner kroner for 2002-2005 fra Norges forskningsråd og Norsk Polarinstitutt. Forskere fra Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-niva AS, Norges fiskerihøgskole og UNIS deltar.
Sirkulering av karbon
Prosjektet fokuserer på iskanten som trekker seg nordover om sommeren over store områder i Arktis. Iskanten er en viktig biotop i Arktis, fra Syd-Grønland til det nordlige Barentshavet og Novaja Semlja.
Karbonstrømmen i islagte farvann er svært ulik strømmen i åpne farvann. Forandring i klima kan derfor forandre den dominerende strømmen av karbon, med konsekvenser for utslipp av karbondioksyd i lufta, for fiskeriene og for dyrelivet. Undersøkelsen vil ha en tverrfaglig tilnærming som fokuserer på den nordlige iskanten i Barentshavet og ved Svalbard. Fra fem ulike poster vil de fysiske og biologiske prosessene bli undersøkt gjennom de ulike årstidene.
Sentralt i arbeidet er en karbon-modell som er utviklet ved SINTEF i samarbeid med Tromsø-forskere. Fysisk oseanografi, isplankton og bunn blir undersøkt, likeledes forbindelser mellom plankton og bunn, CO2-opptak og frigjøring av CO2, som er knytta til atmosfæren.
Forsker Paul Wassmann ved Norges fiskerihøgskole leder dette prosjektet kalt CARBANERA: ”Carbon flux and ecosystem feed back in the northern Barents Sea in an era of climate change” som har fått en bevilgning på 20 millioner kroner fra Norges forskningsråd og Norges fiskerihøgskole for årene 2003-2006.
Prosjektet har 10 deltakere som kommer fra hele landet. Forskere fra Akvaplan-niva AS, Norsk polarinstitutt, Norges fiskerihøgskole og UNIS utgjør halvparten av teamet.
På tynn is
Mens Paul Wassmann og hans team driver forskning over store områder, dreier dette prosjektet seg om spesielle prosesser i områder som ofte er permanent islagt. Sjøisen i arktis er forbindelsen mellom klimaforandringer i atmosfæren og de marine økosystemene.
I Arktis er det to sorter mat som er grunnleggende: phytoplankton og isalge, hvis funksjon man ennå mangler kunnskap om. Isalgen lever i isen og på bunnen av isen. Forandring i isdekket og i isens utbredelse gjennom årstidene påvirker derfor mattilgangen i systemet. Mye av isalgen faller til bunns hvor den blir spist av reker som igjen er mat for hvalross. Forskerne ønsker å undersøke hvilke konsekvenser forandring i utbredelsen av isen har for økosystemet.
Prosjektet ”On thin Ice? Climate Influence on Energi Flow and Tropic Structure in Arctic Marine Ecosystems” er ledet av seniorkonsulent Michael Carroll ved Akvaplan-niva AS og finansiert gjennom Norges forskningsråd med 13 millioner kroner for perioden 2002-2005. Forskere fra Akvaplan-niva AS, Norges fiskerihøgskole, Norsk Polarinstitutt og UNIS deltar.
Michael Carroll er også leder for prosjektet "Life at the edge: Benthic Communeties at the Barents Sea Ice Edge in a Changing Climate" (BASIIC) som foregår fra 2003 til 2005. Prosjektet er finansiert med fire millioner kroner gjennom Øst-Europaprogrammet av Norges forskningsråd. Deltakere er forskere fra Akvaplan-niva, Norsk Polarinstitutt og Norges fiskerihøgskole.
I tillegg til disse nye prosjektene finnes det i samme miljø også flere andre marinøkologiske prosjekter og nettverk i Arktis.
Les også:
Samarbeid om polarforskning
|
