Bakgrunn

På Nyfødt-/intensiv

Barn som fødes for tidlig, har de siste tiårene fått en betydelig bedring av sine sjanser for å overleve. Samtidig er det dokumentert risiko for både psykologiske og fysiske utviklingsforstyrrelser eller forsinkelser spesielt hos barn som er født ekstremt for tidlig, det vil si før 28. svangerskapsuke eller en fødselsvekt under 1500 gram.

Internasjonal dokumentasjon understøttes av studier i Norge; Sommerfeldt og Ullevålundersøkelsen - Smith, Ulvund & Lindemann.
I J. Tunbys oppfølgingsundersøkelse av 117 for tidlig fødte barn i Troms og Finnmark, rapporterte foreldrene til 37 prosent av barna med fødselsvekt under 1500 gram om utviklingsforstyrrelser i form av lærevansker, atferdsvansker, språkforsinkelser, ADHD, autisme, motoriske forsinkelser, ulike grader av CP, epilepsi og syns- og hørselsskader. Konsensuskonferansen ”Grenser for behandling av for tidlig fødte barn” i november 1998 konkluderte med at det var et stort behov for oppfølgingsstudier, måling av effekt av intervensjon og klinisk forskning. Prematurprosjektet møter alle disse behovene.

Ekstremt premature barn preges av umodenhet i alle vitale systemer, og må pleies med den største grad av varsomhet for ikke å påføre barnet skade. Myeliniseringen av nervebanene skjer i siste trimester hvor de ekstremt premature barna opplever en betydelig påvirkning fra omgivelsene. Det de opplever av høye lyder, sterkt lys og temperaturforandringer kan gi livstruende stress.