The University of Tromsø aims to be "accessible for everyone”. The Plan of action for the university's work concerning adaptations for students with disabilities 2006-2008 has defined objectives and steps for adaptations in the following areas:
The adaptations are primarily designed to ensure that physical environment and teaching is formed in such a way that everyone can participate. The aim is to make the necessary adaptations so that any disadvantages the disability causes are rectified to the greatest extent possible.
Each faculty/NFH has a designated contact person for students with disabilities, who students should contact in the event that such adaptations are necessary. The university"s student advisor for international students can provide more detail on the content of the plan of action and, where necessary, co-operate with the contact people.
The Learning Environment Committee also has a special responsibility to follow up this plan.
Universitetet i Tromsø har som mål å være tilgjengelig for alle. Alle som ønsker å studere ved Universitetet i Tromsø skal ha muligheter til dette og målet er at ingen skal stenges ute som følge av manglende tilrettelegging. Andelen personer med funksjonsnedsettelser som i dag studerer er lav. Handlingsplanen er et viktig ledd i arbeidet med å gjøre Universitetets studietilbud tilgjengelig for alle.
Den første handlingsplan gjaldt for perioden 2000-2005. Denne planen hadde som mål både å identifisere og sette viktige tiltak på dagsorden, samt bidra til å synliggjøre studiesituasjonen for studenter med ulike typer funksjonsnedsettelser.
Denne handlingsplanen er en videreføring av forrige handlingsplan, og den definerer mål og tiltak frem mot 2008. For at handlingsplanen skal ha gyldighet, og tiltak og mål skal bli gjennomført, er det svært viktig at både studenter og ansatte ved Universitetet i Tromsø setter seg inn i den og at berørte parter bidrar til å gjøre Universitetet tilgjengelig for alle. Læringsmiljøutvalget ved Universitetet har her et spesielt ansvar, både i forhold til å følge opp sin oppgave som er definert i Universitets- og høgskoleloven §44, og i forhold til å tilse at Handlingsplanens innhold gjøres kjent blant ansatte og studenter.
Handlingsplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter for studentene, de ansatte, Studentsamskipnaden/ Studentenes sosialtjeneste, Norges Handikapforbund avd. Nord-Norge, Synshemmedes Forening og Hørselshemmedes Forening.
Tromsø, mai 2005
Andelen personer med nedsatt funksjonsevne som tar høgre utdanning er fortsatt lav. Samfunnet trenger folk med høgre utdanning som har de spesielle erfaringer og den kunnskap som en funksjonsnedsettelse gir. Målet er at Universitetet i Tromsø skal være tilgjengelig for studenter med nedsatt funksjonsevne slik at de kan ta høgre utdanning på lik linje med andre studenter. Studentene skal oppleve universitetet som åpent og tilgjengelig.
Ved lov av 21. mai 1999 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ble FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter gjort til norsk lov. Artikkel 13 i konvensjonen slår fast retten for enhver til utdanning, samt at ett av virkemidlene for å gjøre denne retten reell er at høgre utdanning "ved alle egnede midler skal gjøres likt tilgjengelig for alle på grunnlag av evner".
Utdannings- og forskningsdepartementet påla i 1998 alle høgre utdanningsinstitusjoner å utarbeide handlingsplaner for studenter med funksjonsnedsettelse. Utdanningsinstitusjonene ble samtidig pålagt å peke ut en fast kontaktperson som kan gi studenter informasjon om hvordan lærested og studium er tilrettelagt for ulike grupper studenter med funksjonsnedsettelser. Hensikten var å sette fokus på studenter med nedsatt funksjonsevne i høgre utdanning og å stimulere utdanningsinstitusjonene til å legge til rette for at studenter med nedsatt funksjonsevne kan ta høgre utdanning.
Når det gjelder begrepsbruk i denne handlingsplanen, har vi valgt å følge begrepene fra Stortingsmelding nr. 40, Nedbygging av funksjonshemmende barrierer (2002-2003). Her skilles det mellom begrepene nedsatt funksjonsevne og funksjonshemning. Med nedsatt funksjonsevne menes tap eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon, jfr definisjon ovenfor. Synonymt med begrepet nedsatt funksjonsevne brukes også redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse.
1.2 Hvem har nedsatt funksjonsevne?
Hovedgruppen studenter som har behov for tilrettelegging har vi valgt å dele inn i disse gruppene:
1.3 Samarbeid med eksterne instanser
Det er viktig at man ved Universitetet er oppmerksom på sektoransvaret – det vil si at Universitet i Tromsø ikke må ta over eller bruke ressurser på oppgaver som tilhører andre etater. Som utdanningsinstitusjon har vi ansvar for den fysiske og undervisningsmessige tilretteleggingen for studentene, men vi har ikke ansvar for hvordan studentene kommer seg til og fra Universitetet. Universitetet bør likevel kunne fungere som en pådriver for at transporttilbud og andre tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne skal bli bedre.
1.4 Hvordan planen er bygget opp
I planen er det definert en rekke mål. Målene sier noe om hvilke resultater en ønsker. Planen tar for seg hvert enkelt av målene og formulerer forslag til tiltak for å møte de utfordringer som ligger der. Til hvert tiltak er det spesifisert ansvarlig instans for gjennomføring av tiltakene, samt tidsplan for gjennomføringen.
2.1 KontaktpersonerVed Universitetet i Tromsø kan studenter med nedsatt funksjonsevne henvende seg til Forsknings- og studieavdelinga etter å ha søkt om opptak. Avdelinga vil så sette studenten i forbindelse med kontaktpersonen ved det fakultetet studenten ønsker å studere. Denne kontaktpersonen vil være bindeleddet mellom studenten og Universitetet, både i forhold til tilrettelegging av studie- og undervisningssituasjonen, tilrettelegging av bomiljø og tilrettelegging ved eksamen. Ved behov bistår også Studentenes sosialtjeneste med generell rådgivning av sosial og personlig karakter.
Det er oppnevnt lokale kontaktpersoner for studenter med nedsatt funksjonsevne ved alle fakultet, Norges fiskerihøgskole, Universitetets senter for etter- og videreutdanning (U-VETT), Forsknings- og studieavdelinga, Studentenes sosialtjeneste, Universitetsbiblioteket, Studentsamskipnaden/Boligkontoret og Teknisk avdeling.
I saker hvor flere enheter ved Universitetet må koples inn for nødvendig tilrettelegging, bør det opprettes en gruppe som skal samarbeide om nødvendige tilretteleggingstiltak. Studenten bør selv delta i gruppa. Gruppa settes sammen ved behov og kan bestå av kontaktpersoner fra enheten(e) studenten studerer ved, Boligkontoret, Studentenes sosialtjeneste, Teknisk avdeling, Universitetsbiblioteket og Forsknings- og studieavdelinga. Lokal kontaktperson ved den enheten studenten skal studere ved, skal vurdere behovet for og ta initiativ til å danne denne gruppa og kalle inn til møter så snart som mulig etter at studenten har takket ja til studieplass.
Hvert semester skal forum for kontaktpersoner møtes for evaluering, erfaringsutveksling og eventuelt kompetanseoppbygging. I forumet deltar, i tillegg til kontaktpersonene, minst to reelle brukere (studenter eller ansatte) og eksamensinspektør. Til møtene kan foredragsholdere fra aktuelle eksterne instanser (Hjelpemiddelsentralen, fylkeskommunen, brukerorgansisasjoner med flere) inviteres. Kontaktperson i Forsknings- og studieavdelinga har ansvar for innkalling til møte.
Skal gi informasjon og service når det gjelder boligtilbud og eventuelle andre tilbud til studenter med nedsatt funksjonsevne.
Skal være ressursperson og yte nødvendig hjelp til studenter med funksjonsnedsettelser når det gjelder bibliotektjenestene. Skal ha et særlig ansvar for å opprette kontakt med og fungere som pådriver i forhold til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.
Skal være ressursperson og yte nødvendig hjelp til studenter med nedsatt funksjonsevne med utgangspunkt i kontorets generelle virkeområde. Kan være bindeledd mellom studenten og enhetene i forhold til tilrettelegging av studiesituasjonen.
Skal være ressursperson og yte nødvendig hjelp når det gjelder fysisk tilrettelegging.
Skal fungere som førstehåndskontakt for studenter med nedsatt funksjonsevne, og formidle kontakt til lokale kontaktpersoner. Vedkommende skal koordinere oppnevning av de lokale kontaktpersoner og har ansvar for innkalling til forum for kontaktpersoner. Kontaktpersonen har ansvar for at universitetets informasjonsmateriell inneholder nødvendig informasjon overfor studenter med nedsatt funksjonsevne.
Det er viktig å ha kontaktpersoner som er lokalisert ute på de enkelte enhetene. Dette fordi det er ute på enhetene at mye av tilpasningen må skje, og det er her man er tettest inn på studentene til daglig. Det er også på enhetene man har best kjennskap til og kan gi best informasjon om de lokale forhold, det være seg informasjon om fysisk tilgjengelighet til bygg, parkeringsplasser, undervisningsrom, toaletter, hvilerom, heiser, kantiner, samt kjennskap til studier og kontakt med de vitenskapelig ansatte. En ordning med lokale kontaktpersoner betyr også at man involverer, bevisstgjør og bygger opp kompetanse i større deler av organisasjonen.
Det bør arbeides aktivt for at det settes av en egen stillingsressurs som kan jobbe med studenter med nedsatt funksjonsevne. En slik ressurs kan etableres i samarbeid mellom Universitetet, Høgskolen i Tromsø og Studentsamskipnaden.
2.2 Internettbasert rådgivningstjeneste
Kapittel 9 i Handlingsplanen omhandler studenter med psykiske og sosiale problemer. Kapitlet tar for seg hjelpetiltak som finnes ved Universitetet, samt nye tiltak som er under utvikling. Da denne studentgruppen tidligere har vært viet liten oppmerksomhet som gruppe med behov for tilrettelegging, er det i kapittel 9 tatt med omtale av problematikk knyttet til psykiske og sosiale problemer.
Et nytt tiltak som det arbeides med er en internettbasert rådgivningstjeneste hvor studenter med psykiske og sosiale problemer kan få råd og veiledning samt informasjon om eksisterende hjelpetilbud. Oppstart av informasjonsdelen i denne tjenesten er planlagt våren 2006, mens rådgivningsdelen er planlagt å følge senere samme år. Tilbudet skal kunne brukes både av studenter med psykiske og sosiale problemer og av medstudenter og ansatte som ønsker informasjon, eller er bekymret for enkeltpersoner i studentmiljøet. Tjenesten skal bemannes av viderekomne studenter ved profesjonsstudiet i psykologi, under veiledning av faglig ansatte ved Institutt for psykologi.
2.3 Kartlegging
Våren 2004 satte Teknisk avdeling i gang en tilgjengelighetsundersøkelse med utgangspunkt i Handlingsplan for studenter med funksjonshemning (2000-2005). Undersøkelsen ble igangsatt etter ønske fra Læringsmiljøutvalget.
Basis for undersøkelsen er prinsippet om universell utforming og krav i lovverk og forskrifter. Med utgangspunkt i Universitetets egen handlingsplan og Deltasenterets tilgjengelighetsmal, har Teknisk avdeling utarbeidet en egen mal som benyttes i kartleggingen.
Målet for undersøkelsen er å registrere mangler og mulige tiltak som grunnlag for videre prioriteringer etter handlingsplanens målsetninger. Det gjenstår i dag en del forbedringer før intensjonene fra handlingsplanen er oppfylt, men så langt viser undersøkelsen at den fysiske tilgjengeligheten ved Universitetet i Tromsø er relativt bra.
Studenter med nedsatt funksjonsevne er en tallmessig liten gruppe, noe som lett medfører at de blir usynlige. For å øke bevisstheten omkring deres behov, er det nødvendig med synliggjøring. På den annen side må man være oppmerksom på faren ved overdreven fokus på funksjonsnedsettelsen. Studenter med nedsatt funksjonsevne er først og fremst studenter, men noen av disse har særlige behov for tilrettelegging.
Hvordan studenter med nedsatt funksjonsevne fungerer, er også avhengig av medstudenters omtanke og adferd. Manglende bevissthet og/eller omtanke gjør hverdagen tyngre. Eksempler på dette er at rullestolbrukere og andre med gangbesvær må vente lenge på heisen fordi den er opptatt av studenter og ansatte som burde bruke trappene, at handikaptoalett brukes av andre studenter og ansatte, eller at parkeringsplasser som er reservert for funksjonshemmede benyttes av funksjonsfriske. Et annet problem er røyking foran inngangsdørene som skaper problemer for astmatikere og andre lungesyke.
Når det gjelder holdningsskapende virksomhet, er ledelsens rolle som pådriver viktig. Det er likevel vesentlig at vi erkjenner at hver enkelt av oss har et ansvar. Det vil kreves en samordnet innsats for å nå målene. Hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne må inn allerede på planleggingsstadiet – jo tidligere individuelle behov blir fanget opp jo bedre. Dette vil kreve en høy grad av bevissthet i hele universitetssamfunnet, samt engasjement og samarbeid på tvers av fagområder, kontorer og enheter.
3.1 Synliggjøring og inkludering
Kontinuerlig
3.2 Bruk av Handlingsplanen
Studenter med nedsatt funksjonsevne må komme tydeligere fram innenfor alle områder. Det er da avgjørende at Universitetet har en helhetlig og synlig politikk og planlegging omkring denne studentgruppen. Utarbeiding av en handlingsplan samt oppfølging og bruk av planen utgjør i så måte et vesentlig tiltak. Læringsmiljøutvalget har her et spesielt ansvar for å følge opp at læringsmiljøet er utformet slik at institusjonen er tilgjengelig for alle.
Informasjonsvideoen "Universitetet for alle" gir et godt bilde av studenttilværelsen for studenter med ulike funksjonsnedsettelser, og er således nyttig med tanke på bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid ved enhetene. Vi får innblikk i studentenes forventninger til studenttilværelsen, om faglige og sosiale utfordringer, og om bekymringer som studenter flest ikke tenker over. Prinsippene for universell utforming med utgangspunkt i et studentmiljø presenteres, samtidig som den viser eksempler på gode tilpassete løsninger. Varighet ca. 20 minutter.
3.3 Pedagogisk opplæring
Institutt for pedagogikk og lærerutdanning (IPLU)
3.4 Kommunikasjon og informasjon
Det faktum at Universitetet i Tromsø er lite og nytt, kan i første omgang gi inntrykk av at vi har gode forhold med hensyn til fysisk tilgjengelighet. Det er imidlertid viktig å ikke kun fokusere på byggene - uteområdene er også helt sentrale. Med tanke på fysisk tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne, vil faktorer som de store snømengdene og det at byggene befinner seg i et område med betydelige nivåforskjeller være en del av helhetsbildet. Det er derfor viktig å se på omgivelsene som helhet, ikke bare på ett og ett bygg.
Teknisk avdeling er ansvarlig for en aktiv og rutinemessig kartlegging av forholdene ved Universitetet. I tillegg skal fakultetene/enhetene melde inn i forbindelse med individuell tilpasning.
4.1 Universell utforming
4.2 Kartlegging og oversikt over nødvendige tiltak
Det er viktig å ha en løpende oversikt over tiltak som ønskes utført. Dette både for å kunne planlegge langsiktig, for å kunne fange opp nye behov og for å kunne synliggjøre omfanget av problemene. Oversikten vil danne utgangspunkt for prioritering av midler til utbedringstiltak.
Teknisk avdeling er ansvarlig for utformingen av det fysiske miljøet, men det er enhetene som har erfaring med og kunnskap om de lokale forholdene. For å oppnå en best mulig tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne, er man derfor avhengig av et godt samarbeid mellom Teknisk avdeling og enhetene.
Teknisk avdeling startet våren 2004 en omfattende kartlegging av forholdene ved Universitetet. Uteområdene ble først kartlagt, deretter ble arbeidet med bygningsmassen påbegynt. Hvilke områder som skal kartlegges avgjøres med utgangspunkt i Handlingsplanen. Målet er å registrere mangler og mulige tiltak som grunnlag for videre prioriteringer.
4.3 Ferdsel på uteområder
Mål: Universitetet i Tromsø skal legge uteområdene til rette slik at studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne ferdes uten for store hindringer. Tiltak: Ferdselsveier skal utbedres og tilrettelegges med utgangspunkt i kartleggingen. Trapper og trinn skal merkes både visuelt og taktilt. Ansvar: Teknisk avdeling Tidsplan: Årlig Tiltak: Hindringer og eventuelle utplasserte gjenstander som hindrer ferdselen, må fjernes eller uskadeliggjøres. Om vinteren oppstår det høye kanter i overgangen mellom de oppvarmede gangstiene og de omkringliggende områder med snø/is. Disse kantene kan det være meget vanskelig å forsere med rullestol, og de må derfor fjernes. Ansvar: Teknisk avdeling Tidsplan: Årlig Tiltak: Ved beplanting på uteområder skal det tas hensyn til allergikere og orienteringshemmede. Ansvar: Teknisk avdeling Tidsplan: Kontinuerlig Kommentar: Alle har ansvar for ikke å blokkere ferdselsveiene eller plassere gjenstander som representerer hindringer eller farer i uteområdene (sykler, askebegre, blomsterkasser, benker, løse gjenstander, skiltoppsatser mm). For orienteringshemmede er det en ulempe at beplantning strekker seg utover fortau og gangstier. Campus er plassert i et område med betydelige nivåforskjeller. Snø, is, bakker, trapper og ramper representerer en stor utfordring i forhold til tilgjengelighet for studenter med funksjonsnedsettelser.
Alle har ansvar for ikke å blokkere ferdselsveiene eller plassere gjenstander som representerer hindringer eller farer i uteområdene (sykler, askebegre, blomsterkasser, benker, løse gjenstander, skiltoppsatser mm). For orienteringshemmede er det en ulempe at beplantning strekker seg utover fortau og gangstier. Campus er plassert i et område med betydelige nivåforskjeller. Snø, is, bakker, trapper og ramper representerer en stor utfordring i forhold til tilgjengelighet for studenter med funksjonsnedsettelser.
4.4 Tilgang til byggene
Det er ikke ønskelig at studenter med nedsatt funksjonsevne henvises til bakveier og sidedører. Dersom dette likevel er nødvendig, må forholdene tilpasses med tanke på parkeringsplass og ferdselsvei slik at tilgangen til byggene ikke forverres. Alle må ta et ansvar for å ikke plassere gjenstander som blokkerer tilgjengeligheten og/eller representerer hindringer eller farer (sykler, blomsterkasser, søppelbøtter mm).Røyking foran inngangsdører er skadelig og kan fremkalle anfall hos lungesyke og allergikere. Røyk oppleves dessuten som plagsomt for de fleste og siver også inn i byggene. I tillegg er der ofte en sammenstimling av mennesker foran inngangsdørene, noe som hindrer fremkommeligheten.
4.5 Ferdsel i byggene
Enkelte bygg kan ha områder som ikke kan gjøres tilgjengelig for bevegelseshemmede. Det er da viktig at de funksjonene studenter har bruk for, er plassert slik at de er tilgjengelige for alle.
Alle må ta et ansvar for ikke å plassere gjenstander som blokkerer tilgjengeligheten eller representerer hindringer og farer. Følgende virkemidler letter orienteringen for orienteringshemmede: planløsning, god belysning, bruk av farge og kontrast, klar og tydelig skilting, bruk av stor skrift på informasjon og skilting, uthevete bokstaver ved skilting på dører og i heiser, fargekoder, symboler, materialvalg, akustikk og bruk av kjennetegn. Trapper som kommer overraskende på orienteringshemmede eller bevegelseshemmede, utgjør en stor risiko for skade. Mangelfullt renhold øker problemene for astmatikere, allergikere og lungesyke.
4.6 Tilgang til undervisningsrom, laboratorier, lesesaler, PC-rom og bibliotek
Bibliotekene må innrettes slik at innredning og utstyr er tilpasset bevegelseshemmede og orienteringshemmede. Det skal være betjening til stede som kan ekspedere studenter med funksjonsnedsettelse. Alle større biblioteker bør utstyres med lese-TV. Dataprogram i forbindelse med utlån og søking etter litteratur må få en grafisk utforming slik at de kan benyttes av synshemmede. Minst en arbeidsstasjon må utstyres med stor skjerm og ha mulighet for valg av farger og fonter slik at synshemmede personer kan lese det som står på skjermen
Bruk av undervisningsrom fastsettes vanligvis i god tid før semesterstart. Det er derfor nødvendig å varsle behov for spesiell tilrettelegging tidlig. Det er viktig at studenter med nedsatt funksjonsevne oppfordres til å formidle sine behov så tidlig som råd er (jfr punkt 4.9). Tilgang til og bruk av IT-utstyr er en forutsetning i mange studier. IT kan lette og berike studiesituasjonen for alle studenter. Det er viktig at studenter med nedsatt funksjonsevne kan nyte godt av denne teknologien på lik linje med øvrige studenter. For synshemmede vil små skjermer og uheldige fargekombinasjoner være nok til at de ikke kan benytte ordinære PC-stuer. Å utstyre noen terminaler med større skjermer og valgfrie fargekombinasjoner er en enkel tilrettelegging som ikke representerer vesentlige merkostnader eller merarbeid. IT-utstyr for synshemmede er derimot både plass- og kostnadskrevende. Dersom slikt utstyr skaffes, må det settes opp på egne lesesaler/låsbare kontor. Laboratorier representerer en særlig utfordring i forhold til bevegelseshemmede og andre studenter med funksjonsnedsettelse. For lengre tids laboratoriearbeid, for eksempel hovedoppgaver, må arbeidsplassen spesialtilpasses. Adgang til biblioteker er en forutsetning for å gjennomføre et universitetsstudium. Innredningen i biblioteker med høye reoler og liten avstand mellom disse, vanskeliggjør selvbetjening spesielt for rullestolbrukere. Muligheten for hjelp til denne gruppen må derfor være tilstede. Også synshemmede har større behov for hjelp enn studenter flest.
Teknisk avdelings kartlegging, påbegynt våren 2004, vil være utgangspunkt for videre prioriteringer.
4.7 Tilgang til studentkafeer
4.8 Brukermedvirkning
4.9 Individuell tilrettelegging og ad hoc-tiltak
Universitetet/enhetene vil som regel få sen beskjed om at det kommer studenter med behov for spesiell tilrettelegging. Tilretteleggingen vil vanligvis ta noe tid. Retningslinjer som beskriver saksgang, ansvarsforhold og forventet gjennomføringstid vil da kunne bidra til at slike ad hoc-tiltak kan iverksettes så raskt som mulig. Det er viktig at det etableres rutiner for å melde fra om feil eller mangler ved eksisterende utstyr. Studenter med nedsatt funksjonsevne må selv ta ansvar for å melde fra om eventuelle behov for spesiell tilrettelegging i god tid før semesterstart. Generelt gjelder at enhetene selv er ansvarlig for alt løst utstyr, mens Teknisk avdeling er ansvarlig for alt veggfast utstyr. Hjelpemiddelsentralen har ansvar for individuell tilrettelegging for noen studenter. Kontaktperson for studenter med funksjonshemning ved Studentenes sosialtjeneste har utarbeidet en oversikt over de tilbud Hjelpemiddelsentralen har.
4.10 Finansiering
Tidsplan:
Universitetet i Tromsø skal ta hensyn til alle studentkategorier slik at studenter med nedsatt funksjonsevne kan følge undervisningen på lik linje med de øvrige studentene.
5.1 Tilrettelegging av undervisningen – fysiske forhold
Fysisk tilrettelegging er behandlet i kapittel 4. Vi har imidlertid funnet det hensiktsmessig å inkludere fysiske forhold som er direkte knyttet til selve læringssituasjonen i dette kapittelet. Studenter med nedsatt funksjonsevne er mer sårbare for uheldige undervisningsforhold enn øvrige studenter. Dette gjelder i særlig grad rullestolbrukere som ofte bare har tilgang bakerst i lokalet, eller svaksynte med orienteringsvansker. Dårlig akustikk er problematisk for alle, for hørselshemmede representerer det en ekstra belastning.
5.2 Tilrettelegging av undervisningen
God og strukturert undervisning er til fordel for alle studenter, men studenter med funksjonsnedsettelse vil ofte ha særlig stor fordel av dette. Ved bruk av IT i undervisningen er det viktig at det tas hensyn til studenter med nedsatt funksjonsevne.
5.3 Notater, disposisjoner, lysark og lignende fra forelesninger
Å ta notater er vanskelig for flere grupper med ulike typer funksjonsnedsettelser. Mange synshemmede ser for dårlig til å notere, hørselshemmede må kanskje se på både tolk og foreleser og kan ikke notere samtidig, en del studenter med sterk grad av lese- og skrivevansker bruker uforholdsmessig mye energi på å notere, noe som kan gå utover deres mulighet til samtidig å følge med i undervisningen. Disse studentene vil ha stor nytte av kopier av lysark og foreleserens notater.
5.4 Særlig tilrettelegging til eksamen
Nærmere retningslinjer for søknad om særlig tilrettelegging til eksamen og hvilken tilrettelegging som kan innvilges, er gitt i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø kap V. Tilrettelegging til eksamen skal kompensere for ulempen ved funksjonsnedsettelsen og ikke representere en fordel. Tilrettelegging til eksamen betyr derfor ikke nødvendigvis det samme som optimal tilrettelegging. Tilretteleggingen skal være rettferdig i forhold til øvrige studenter. For de til enhver gjeldende regler i forhold til eksamen, vises til UiTøs eksamensforskrifter kap V. Studenter med nedsatt funksjonsevne kan søke om å få registrert tilretteleggingsordningen som varig, slik at de slipper å sende ny søknad for hvert eksamenssemester. Studentene har klagerett på søknad om særlig tilrettelegging. Universitetets klagenemnd er klageinstans.
5.5 Kompensatorisk undervisning/støtteundervisning
5.6 Tilgjengelighet til studielitteratur
Informasjonsteknologi har et stort potensiale som hjelpemiddel for studenter med ulike typer funksjonsnedsettelser, men kan også skape nye hindringer. Universitetet i Tromsø skal legge til rette for at informasjonsteknologi kan nyttes som ledd i å likestille studenter med nedsatt funksjonsevne med øvrige studenter i studiesituasjonen.
Universitetets senter for videre- og etterutdanning, IT-avdelinga og Kommunikasjonsavdelinga
7.1 Boforhold
Det er Studentsamskipnaden som er ansvarlig for boligene for studenter med nedsatt funksjonsevne. Studentsamskipnaden har i dag 11 to- og treroms leiligheter fordelt på ulike studentboliger. Etterspørselen har hit til vært vesentlig lavere enn det antall boliger som studentsamskipnaden disponerer.
7.2 Studentsosiale aktiviteter
8.1 Evakuering
Det er oppnevnt en eller flere evakueringsansvarlig(e) for en etasje/et avgrenset område i alle Universitetets bygg. Disse personene må spesielt gjøres oppmerksom på oppgaven med å evakuere studenter med funksjonsnedsettelse. Dette gjelder også for eventuell bolig som leies ut av Studentsamskipnaden til studenter med nedsatt funksjonsevne. Problemer med evakuering vil først og fremst ramme studenter med bevegelseshemning. Et ekstra problem er at heis ikke er godkjent rømningsvei. Den eneste sikre måten å evakuere en rullestolbruker vil i enkelte tilfeller være å bære vedkommende ut. Dette kan være greit å organisere i en undervisningssituasjon, vanskeligere dersom en eller flere bevegelseshemmede befinner seg alene. Andre utsatte grupper er syns- og hørselshemmede. Det er derfor viktig at de ansvarlige er kjent med disse problemene og er forberedt på hvordan problemene skal/kan løses i en evakueringssituasjon.
8.2 Laboratoriesikkerhet
Laboratorier representerer ekstra risikosituasjoner for alle. Situasjoner som under normale forhold vil være problematiske for studenter med nedsatt funksjonsevne, kan bli kritiske på grunn av de ekstra faremomentene som er tilstede i et laboratorium. De færreste laboratorier er innrettet med tanke på personer med funksjonsnedsettelse, og det vil være vanskelig å tilpasse lokalene på kort varsel. Mye kan likevel gjøres med enkle midler, for eksempel fjerning av underskap slik at rullestolbrukere får adgang til arbeidsbenker og avtrekksskap.
8.3 Merking/varsling av farlige områder og situasjoner
Dårlige merkede, lave tausperringer eller andre hindringer kan i seg selv være en felle for studenter med nedsatt funksjonsevne. De kan også bidra til å gjøre det uframkommelig for bevegelseshemmede.
8.4 Innelåsingssituasjoner
Det som er sagt i handlingsplanen hittil, gjelder også for studenter som har psykiske og sosiale problemer (se kapittel 1, punkt 1.2). I dette kapitlet omtales forhold som gjelder spesielt for studenter med denne typen funksjonsnedsettelse.
Psykiske lidelser har vært og er fremdeles et nokså tabubelagt tema i vår kultur. Manglende kunnskaper om emnet gjør at folk flest har relativt diffuse forestillinger om hva denne typen lidelser innebærer. Mange av dem som møter studenter med psykiske problemer på campus, vil være usikre på hvordan de skal forholde seg til dem. Det gjelder både lærere og administrativt ansatte, samt medstudenter.
Samtidig kan det være at studenter som behøver hjelp for å klare seg gjennom studiene, lar være å be om det, fordi dette oppleves som stigmatiserende. I tillegg vil mange med psykiske lidelser ha mindre innsikt i eget sykdomsbilde, og kanskje ikke innse at de har et hjelpebehov. En grunnleggende oppgave vil være å arbeide for å skape bevissthet og holdninger blant ansatte og studenter ved Universitetet i Tromsø om psykiske og sosiale problemer hos studenter. Dette vil gjøre det lettere for de som har slike problem å be om hjelp til tilrettelegging av studiene, samtidig som det vil bli enklere å få fram hjelp til studenter som behøver det.
9.1 Hva er psykiske lidelser?
Psykiske lidelser kan klassifiseres i henhold til ulike diagnostiske systemer. Slike systemer spesifiserer symptomlidelser som for eksempel angstlidelser, depresjon, spiseforstyrrelser og schizofreni, og/eller de mer langvarige personlighetsforstyrrelser. Vanligvis er det kun de alvorligste psykiske lidelsene som blir diagnostisert da det først og fremst er disse som kommer i kontakt med hjelpeapparatet.
Psykiske lidelser varierer imidlertid sterkt hva angår grad av symptomer og varighet. Noen lidelser er ofte kroniske (personlighetsforstyrrelser), andre er episodiske (depresjon), mens andre opptrer bare i en fase av livet (spiseforstyrrelser), eller i bestemte situasjoner (sosial fobi).
Det kan være hensiktsmessig å forstå psykiske lidelser i forhold til følgende tre dimensjoner: 1) grad av personlig lidelse, 2) hvor problematisk er det å leve med de psykiske problemene og 3) hvor kulturelt avvikende andre opplever at personens atferd er. For eksempel er depressive symptomer et normalpsykologisk fenomen. Men når nedstemtheten og håpløshetsfølelsen blir så sterk at en person ikke makter å stå opp, langt mindre gå på forelesninger, så er sannsynligvis graden av personlig lidelse svært høy. Samtidig vil dette umiddelbart medføre problemer i forhold til studiesituasjonen, samt at andre vil oppleve personenes atferd som avvikende.
Mange personer kan leve med sosial angst uten at dette forringer livskvaliteten i nevneverdig grad. I en studiesituasjon hvor det både forventes og kreves at man er aktivt deltagende, kan sosial angst øke både lidelsesaspektet og vanskeliggjøre studiesituasjonen betraktelig.
Ved noen psykiske lidelser, som ved enkelte personlighetsforstyrrelser, er det ikke lidelsesaspektet som er sterkest fremtredende, men heller graden av upassende eller avvikende atferd. Studenter med slike forstyrrelser opplever ofte ikke selv at de har et problem, men kan bli til et stort problem for medstudenter og ansatte ved universitetet.
Psykiske lidelser kan utløses eller forsterkes av ulike livshendelser eller nye livssituasjoner. Debutalder for mange psykiske lidelser er ofte ung voksen alder. Årsaken til dette kan være flere, men overgangen fra ungdom til voksen stiller nye krav og forventninger til individet som foruten å være en spennende utfordring, også kan medføre opplevelse av manglende mestring (studier, økonomi, sosiale relasjoner) og savn/tap av sosiale nettverk og nær familie.
Studenter sliter med psykiske lidelser på lik linje med resten av befolkningen. I tillegg til at studenter ofte befinner seg i overgangen fra ungdom til voksen, kan det trekkes fram to andre forhold som gjerne fører til en overhyppighet av bestemte typer problemer hos studenter:
9.2 Hjelpetiltak ved Universitetet i Tromsø i dag
Studentenes sosialtjeneste arbeider med studenter som har studiemessige, sosiale eller psykiske problemer. Det gjelder hele spekteret av problemer, fra studievansker og emosjonelle problemer til alvorlige psykiske lidelser.
Studentenes sosialtjeneste tilbyr individuell rådgivning og gruppetilbud. Kontoret har timebestilling, men studentene kan også møte opp uten forhåndsavtale mellom kl 13-14 på hverdagene. Studentenes sosialtjeneste tilbyr deltakelse i ulike grupper, som ta-ordet-gruppe, sorg-gruppe (i samarbeid med studentpresten), og selvutviklingsgruppe. Kontoret arrangerer også samlivskurs. Gruppetilbudet kan variere noe fra semester til semester. I tillegg til rådgivning har kontoret en del sosiale arrangementer for de internasjonale studentene.
Forsknings- og studieavdelinga møter studenter med slike problemer særlig i forbindelse med eksamen, og hjelper til med tilrettelegging av eksamen.
Ved fakultetene arbeides det per i dag ikke konkret med tiltak rettet mot denne gruppen. Heller ikke studentorganisasjonene har noen særskilte opplegg for medstudenter med psykiske problemer.
I samband med at handlingsplanen ble utarbeidet, ble det opprettet en ordning med kontaktpersoner for studenter med nedsatt fysisk funksjonsevne ved fakultetene/enhetene, Forsknings- og studieavdelinga, Teknisk avdeling, Universitetsbiblioteket, Studentenes sosialtjeneste og Studentsamskipnadens boligkontor samt Studentstyret. Kontaktpersonene har også ansvar for tilrettelegging for studenter med psykiske og sosiale problemer.
9.3 Tilrettelegging av studiesituasjonen
Studenter som sliter med psykiske og sosiale problemer kan ofte ha vanskelig for å møte opp til undervisning og andre studieaktiviteter på campus. Andre studenter kan, til tross for at de møter opp på undervisningen, ha problemer med å tilegne seg stoffet grunnet konsentrasjonsproblemer. Ved slike tilfeller skal studentene ha rett til å få for eksempel kopier av notater fra forelesninger, seminar eller andre studieaktiviteter.
9.4 Særlig tilrettelegging ved eksamen
Studenter med psykiske lidelser kan søke om særlig tilrettelegging av eksamen på linje med studenter med øvrige typer funksjonsnedsettelse. Nærmere retningslinjer for søknad om særlig tilrettelegging til eksamen og hvilken tilrettelegging som kan innvilges, er gitt i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø kapittel V.For øvrig vises det til pkt 5.4 i kapittel 5 i handlingsplanen.
9.5 Opplæring og veiledning av kontaktpersoner
9.6 Internettbasert Rådgivningstjeneste for studenter (IRS)
Ansvaret for at planen blir gjennomført ligger hos Universitetsdirektøren.
Det skal foretas semestervis evaluering, erfaringsutveksling og gjennomgang av aktuelle tiltak gjennom Forum for kontaktpersoner (se kapittel 2).
Det skal årlig rapporteres om gjennomføring av tiltak i henhold til Handlingsplanen, samt erfaringer fra tilretteleggingsarbeidet så langt. Endringer underveis i planperioden skal innarbeides fortløpende. Forsknings- og studieavdelinga er ansvarlig for dette arbeidet.
Læringsmiljøutvalget har i henhold til Universitets- og høyskolelovens § 4-3 samt det mandat utvalget er gitt ved Universitet i Tromsø et spesielt ansvar for oppfølging av handlingsplanen. Status med hensyn til oppfølging av planen tas opp i Læringsmiljøutvalgets årsrapport.
Læringsmiljøutvalget skal tilse at Handlingsplanens innhold gjøres kjent blant ansatte og studenter.
Rapporter og utredningerStortingsmelding nr. 40 (2002-2003), Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Stortingsmelding nr. 8 (1998-1999), Om handlingsplanen for funksjonshemma.Innst.S.nr.162 (2003-2004), Innstilling fra sosialkomiteen om nedbygging av funksjonshemmende barrierer. NOU 2001:22, Fra bruker til borger. Miljøverndepartementets handlingsprogram for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (nettsted).