Kapittel 1: Innledning

1.1 Bakgrunn

Andelen personer med nedsatt funksjonsevne som tar høgre utdanning er fortsatt lav. Samfunnet trenger folk med høgre utdanning som har de spesielle erfaringer og den kunnskap som en funksjonsnedsettelse gir. Målet er at Universitetet i Tromsø skal være tilgjengelig for studenter med nedsatt funksjonsevne slik at de kan ta høgre utdanning på lik linje med andre studenter. Studentene skal oppleve universitetet som åpent og tilgjengelig.

Ved lov av 21. mai 1999 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ble FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter gjort til norsk lov. Artikkel 13 i konvensjonen slår fast retten for enhver til utdanning, samt at ett av virkemidlene for å gjøre denne retten reell er at høgre utdanning "ved alle egnede midler skal gjøres likt tilgjengelig for alle på grunnlag av evner".

Utdannings- og forskningsdepartementet påla i 1998 alle høgre utdanningsinstitusjoner å utarbeide handlingsplaner for studenter med funksjonsnedsettelse. Utdanningsinstitusjonene ble samtidig pålagt å peke ut en fast kontaktperson som kan gi studenter informasjon om hvordan lærested og studium er tilrettelagt for ulike grupper studenter med funksjonsnedsettelser. Hensikten var å sette fokus på studenter med nedsatt funksjonsevne i høgre utdanning og å stimulere utdanningsinstitusjonene til å legge til rette for at studenter med nedsatt funksjonsevne kan ta høgre utdanning.

Når det gjelder begrepsbruk i denne handlingsplanen, har vi valgt å følge begrepene fra Stortingsmelding nr. 40, Nedbygging av funksjonshemmende barrierer (2002-2003). Her skilles det mellom begrepene nedsatt funksjonsevne og funksjonshemning. Med nedsatt funksjonsevne menes tap eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon, jfr definisjon ovenfor. Synonymt med begrepet nedsatt funksjonsevne brukes også redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse.

1.2 Hvem har nedsatt funksjonsevne?

Hovedgruppen studenter som har behov for tilrettelegging har vi valgt å dele inn i disse gruppene:

• Synshemning (blinde/svaksynte)
• Hørselshemning (døve/tunghørte)
• Bevegelseshemning
• Spesifikke lese- og skrivevansker, samt dyskalkuli
• Skjulte funksjonsnedsettelser (astma, allergi, diabetes, psykisk sykdom, hjerte- og karsykdommer, epilepsi mm)

1.3 Samarbeid med eksterne instanser

 Det er viktig at man ved Universitetet er oppmerksom på sektoransvaret – det vil si at Universitet i Tromsø ikke må ta over eller bruke ressurser på oppgaver som tilhører andre etater. Som utdanningsinstitusjon har vi ansvar for den fysiske og undervisningsmessige tilretteleggingen for studentene, men vi har ikke ansvar for hvordan studentene kommer seg til og fra Universitetet. Universitetet bør likevel kunne fungere som en pådriver for at transporttilbud og andre tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne skal bli bedre.

1.4 Hvordan planen er bygget opp

I planen er det definert en rekke mål. Målene sier noe om hvilke resultater en ønsker. Planen tar for seg hvert enkelt av målene og formulerer forslag til tiltak for å møte de utfordringer som ligger der. Til hvert tiltak er det spesifisert ansvarlig instans for gjennomføring av tiltakene, samt tidsplan for gjennomføringen.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Til toppen av sida