|
Kapittel 5: Tilgjengelighet til undervisningen
Universitetet i Tromsø skal ta hensyn til alle studentkategorier slik at studenter med nedsatt funksjonsevne kan følge undervisningen på lik linje med de øvrige studentene.
5.1 Tilrettelegging av undervisningen – fysiske forhold
| Mål: |
Studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne ha samme utbytte av undervisningen som øvrige studenter og ikke stenges ute på grunn av manglende fysisk tilrettelegging. |
| Tiltak: |
Undervisningsrommene må gjøres mest mulig brukervennlige slik at studenter med nedsatt funksjonsevne kan ha utbytte av undervisningen på lik linje med øvrige studenter. Det må legges vekt på følgende fysiske forhold som vil bedre tilgjengeligheten til undervisningen:
- Belysning: Det skal være gode lysforhold i lokalet slik at det er lett å ta notater. Tavlelys skal finnes i alle undervisningsrom.
- Tavle: Det skal være lett å se hva som er skrevet på tavla. Dette forutsetter tavler med god kontrast mellom skrift og bakgrunn. Dårlig rengjorte tavler gir dårlig kontrast.
- Akustikk: Akustiske forhold skal vektlegges slik at hørselshemmede studenter skal kunne utnytte sin hørselsrest best mulig. Alle store auditorier skal utstyres med forsterkeranlegg tilpasset høreapparatbrukere.
- Reserverte plasser: I alle auditorier skal det reserveres plasser for studenter med nedsatt funksjonsevne som har behov for å sitte nær foreleseren (hørselshemmede, synshemmede), eller som har ekstra plassbehov til rullestol eller andre hjelpemidler.
- Strømuttak: Mange hjelpemidler krever elektrisitet. Det skal derfor være strømuttak i nærheten av reserverte plasser, samt foran og bak i auditoriene.
|
| Ansvar: |
Teknisk avdeling har ansvar for alt veggfast utstyr. Enhetene har ansvar for å reservere plasser i sine auditorier |
| Tidsplan: |
Kartlegging påbegynt 2004/2005, deretter kontinuerlig |
| |
|
| Kommentar: |
Fysisk tilrettelegging er behandlet i kapittel 4. Vi har imidlertid funnet det hensiktsmessig å inkludere fysiske forhold som er direkte knyttet til selve læringssituasjonen i dette kapittelet.
Studenter med nedsatt funksjonsevne er mer sårbare for uheldige undervisningsforhold enn øvrige studenter. Dette gjelder i særlig grad rullestolbrukere som ofte bare har tilgang bakerst i lokalet, eller svaksynte med orienteringsvansker. Dårlig akustikk er problematisk for alle, for hørselshemmede representerer det en ekstra belastning.
|
5.2 Tilrettelegging av undervisningen
Mål:
|
Studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne ha samme utbytte av undervisningen som øvrige studenter og ikke stenges ute på grunn av undervisningsmessige forhold. |
Tiltak:
|
Undervisningspersonalet skal gjøre seg kjent med hvilke vansker og barrierer ulike grupper studenter med funksjonsnedsettelse møter i undervisningen, og hvordan disse kan minimaliseres. |
Ansvar:
|
Undervisningspersonale og enhetene i samarbeid med lokal kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne og den enkelte student. |
| Tidsplan: |
Kontinuerlig |
| |
|
Kommentar:
|
God og strukturert undervisning er til fordel for alle studenter, men studenter med funksjonsnedsettelse vil ofte ha særlig stor fordel av dette.
Ved bruk av IT i undervisningen er det viktig at det tas hensyn til studenter med nedsatt funksjonsevne.
|
5.3 Notater, disposisjoner, lysark og lignende fra forelesninger
Mål:
|
Studenter med nedsatt funksjonsevne som har problemer med selv å ta notater, skal ha mulighet til å få notatene på alternativ måte. |
| |
|
Tiltak:
|
Det skal utformes en felles politikk ved Universitetet i Tromsø når det gjelder opptak av forelesninger på kassett og utlevering/distribusjon av forelesers notater, disposisjoner, lysark og lignende. Universitetsdirektøren oppnevner en tverrfakultær arbeidsgruppe av vitenskapelig ansatte som utarbeider et forslag til retningslinjer. |
| Ansvar: |
Universitetsdirektøren |
Tidsramme:
|
Forslag til retningslinjer skal foreligge innen utgangen av vårsemesteret 2006 |
| |
|
Tiltak:
|
Det skal legges til rette for alternative måter å få notater fra forelesningen på. Dette kan være: opptak på kassett, kopier av notater til medstudent, bruk av studentassistent som skriver notater, bruk av bærbar datamaskin eller kopier av forelesers notater/lysark. Forelesers disposisjon for forelesningen/notater kan også legges ut på nett, eller sendes som vedlegg til e-post til den enkelte student (sistnevnte er særlig aktuelt for synshemmede). |
Ansvar:
|
Enhetene har ansvar for at undervisningen er tilgjengelig for alle studenter. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg notater fra forelesningene. Undervisningsansvarlige må ta spesielt hensyn til studenter med nedsatt funksjonsevne i undervisningssituasjonen. |
| Tidsplan: |
Kontinuerlig |
| |
|
Kommentar:
|
Å ta notater er vanskelig for flere grupper med ulike typer funksjonsnedsettelser. Mange synshemmede ser for dårlig til å notere, hørselshemmede må kanskje se på både tolk og foreleser og kan ikke notere samtidig, en del studenter med sterk grad av lese- og skrivevansker bruker uforholdsmessig mye energi på å notere, noe som kan gå utover deres mulighet til samtidig å følge med i undervisningen. Disse studentene vil ha stor nytte av kopier av lysark og foreleserens notater.
|
5.4 Særlig tilrettelegging til eksamen
Mål:
|
Studenter med nedsatt funksjonsevne skal få eksamen tilrettelagt slik at de så langt som råd er får kompensert ulempene med funksjonsnedsettelsen og med minst mulig hindringer får vist sine kunnskaper på lik linje med øvrige studenter. |
Tiltak:
|
Forsknings- og studieavdelinga sørger for at tildeling og iverksetting av særlig tilrettelegging gjennomføres i henhold til de retningslinjer universitetsstyret har vedtatt. |
Ansvar:
|
Studenten skal søke om tilrettelegging innen fastsatte frister. Søknaden behandles og avgjøres av Forsknings- og studieavdelinga. Forsknings- og studieavdelinga har ansvar for den praktiske tilretteleggingen i eksamenslokalet. |
| Tidsplan: |
Kontinuerlig |
| |
|
Kommentar:
|
Nærmere retningslinjer for søknad om særlig tilrettelegging til eksamen og hvilken tilrettelegging som kan innvilges, er gitt i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø kap V.
Tilrettelegging til eksamen skal kompensere for ulempen ved funksjonsnedsettelsen og ikke representere en fordel. Tilrettelegging til eksamen betyr derfor ikke nødvendigvis det samme som optimal tilrettelegging. Tilretteleggingen skal være rettferdig i forhold til øvrige studenter.
For de til enhver gjeldende regler i forhold til eksamen, vises til UiTøs eksamensforskrifter kap V.
Studenter med nedsatt funksjonsevne kan søke om å få registrert tilretteleggingsordningen som varig, slik at de slipper å sende ny søknad for hvert eksamenssemester.
Studentene har klagerett på søknad om særlig tilrettelegging. Universitetets klagenemnd er klageinstans.
|
5.5 Kompensatorisk undervisning/støtteundervisning
Mål:
|
Studenter som på grunn av nedsatt funksjonsevne mister deler av undervisningen bør få støtteundervisning i tillegg til den vanlige undervisningen. |
Tiltak:
|
Enhetene skal i samarbeid med undervisningspersonellet og den enkelte student vurdere muligheten for og eventuelt legge til rette for støtteundervisning. |
| Ansvar: |
Enhetene i samarbeid med undervisningspersonellet. Enhetene har ansvar for tilrettelegging av denne type tiltak og må innarbeide disse kostnadene i eget budsjett. |
| |
|
Kommentar:
|
Hovedprinsippet er at studenter med nedsatt funksjonsevne skal følge den ordinære undervisningen. Noen studenter med nedsatt funksjonsevne kan miste deler av undervisningen på grunn av undervisningsformen (f. eks. blinde som går glipp av tavleundervisning, eller hørselshemmede som på grunn av dårlige akustiske forhold mister deler av undervisningen). Støtteundervisning kan i slike tilfeller være et viktig supplement. Dette gjelder også studenter som på grunn av problemer av psykisk art i perioder kan ha behov for en noe tettere oppfølging (dette kan være: hjelp til å komme i grupper, ekstra råd og veiledning, ekstra informasjon, samtaler og lignende). Studentenes sosialtjeneste kjenner til avdelinger ved Universitetet som har vært dyktige til å lage slike spesielle opplegg, og disse erfaringene kan danne grunnlag for opplegg ved andre avdelinger.
Studenter som har valgt studieprogram/emner som på grunn av funksjonsnedsettelsen vanskelig kan gjennomføres, bør gis grundig veiledning om hva studiet krever og gjøres oppmerksom på alternative studieprogram. For eksempel bør studenter med dyskalkuli, gis grundig informasjon om at matematikk og økonomistudier er studievalg som sannsynligvis vil kreve større ressurser til støtteundervisning enn universitet kan tilby. |
5.6 Tilgjengelighet til studielitteratur
Mål:
|
Pensum- og tilleggslitteratur skal være tilgjengelig i alternativ form slik at studenter med synshemning kan få samme tilgang til studielitteratur som øvrige studenter.
Studenter med synshemning kan søke om å få lest inn studielitteratur ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB), som har hovedansvar for produksjon av pensumlitteraturen på lyd og i blindeskrift. Etter NLB sine retningslinjer er det bare studenter med synshemning i sterk grad (visus 6/18 eller mindre) som har rett til å få innlest studielitteratur. NLB kan også låne inn litteratur som er produsert i andre land. Lite ressurser både økonomisk og produksjonsmessig fører til lang ventetid, også for de studentene som skal ha prioritet. Av disse grunner får synshemmede studenter store problemer fordi de ikke får den litteraturen de har behov for, eller fordi bøkene kommer så sent at de ikke rekker å få lest pensum før eksamen. Det er dessuten kun obligatorisk pensumlitteratur som blir produsert. Studenter med spesifikke lese- og skrivevansker kan også dra nytte av innlest litteratur for synshemmede. Denne gruppen har imidlertid ingen produksjonsrett, kun en lånerett for bøker som allerede er lest innlest – altså et svært begrenset tilbud. |
| |
|
Tiltak:
|
Oversikt over obligatorisk pensum skal foreligge i god tid slik at det er mulig for studenten å få produsert pensum i alternativ form innen studiestart. |
| Ansvar: |
Enhetene i samarbeid med de fagansvarlige |
| Tidsramme: |
Innen tidsfristene for publisering av undervisning, dvs. 1. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret. |
| |
|
Tiltak:
|
Universitetet kan være behjelpelig med å lese inn pensumlitteratur på bånd i tilfeller der det er urimelig lang produksjonstid ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB). Universitetet skal være behjelpelig med å lese inn tilleggslitteratur som artikler og egenproduserte kompendier på bånd. Egenprodusert studiemateriell skal også foreligge elektronisk. Kostnadene til dette må innarbeides i eget budsjett. |
| Ansvar: |
Enhetene i samarbeid med de fagansvarlige. |
| Tidsramme: |
Så snart som mulig før semesterstart |
| |
|
Kommentar:
|
Litteraturtilgangen er avgjørende for kvaliteten på studiene. Studenter som ikke kan lese vanlig skrift må få mulighet til å få lærestoffet produsert i annen form. Dette kan være: lydbøker, punktbøker, forstørret tekst eller elektronisk tekst.
Universitetet har ifølge åndsverkloven ikke anledning til å samle innlest litteratur i et bibliotek. Litteratur kan imidlertid leses inn dersom lydbåndet forblir studentens eiendom.
De studenter det er aktuelt for, skal få informasjon om adgangen til å få lese- og sekretærhjelp gjennom Hjelpemiddelsentralen. |
| |
|
Tiltak:
|
Universitetsbiblioteket sin kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne skal ha et spesielt ansvar som pådriver i forhold til Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek. |
| Ansvar: |
Universitetsbiblioteket. |
| Tidsramme: |
Funksjonen som kontaktperson skal være fast, tillagt den stilling Universitetsbiblioteket selv finner hensiktsmessig. |
| |
|
Kommentar:
|
Det at alle henvendelser til NLB skjer via Universitetsbiblioteket sin kontaktperson, bidrar til at nødvendig kompetanse om saksgang, rutiner og forventet saksbehandlingstid bygges opp på ett sted. |
 Tilbake til innholdsfortegnelsen
|
Til toppen av sida
|
|
