|
Generalisert angstlidelse
Bekymring for hverdagens mulige problemer kjenner de fleste til. For noen er derimot bekymringene så intense og vedvarende at de kan oppta store deler av ens tid og oppmerksomhet. Ved generalisert angstlidelse engster en seg ofte nærmest konstant, og opplever at tanker om mulige problemer stadig dukker opp i bevisstheten.
Bekymringene kan bli et alvorlig hinder for et normalt og tilfredsstillende liv. Titusener av nordmenn har generalisert angstlidelse, men mange venter lenge med å søke hjelp for sine problemer.
Til enhver tid har 1-2% av befolkningen generalisert angstlidelse. Lidelsen er over dobbelt så utbredt blant kvinner som hos menn, uten at man er helt sikre på hvorfor fordelingen er slik. Problemene starter som oftest
i tidlig voksen alder, og debuterer sjelden etter at en er 40 år. Forløpet er ofte kronisk dersom en ikke får hjelp for lidelsen
Angsttilstanden er som regel ikke er knyttet til bestemte situasjoner eller objekter, og kan være vanskelig å sette i sammenheng med noe konkret. Mange har også en overdreven bekymring overfor flere omstendigheter i ens eget liv. Denne bekymringen kan gjøre krav på mye tid og oppmerksomhet i
hverdagen til den som har denne formen for angst. Noen kan oppleve å være bekymret og anspente mesteparten av dagen, og ha store vansker med å få slappet av eller roet seg ned. En kan være konstant engstelig, og oppleve at tanker om
mulige problemer stadig dukker opp. Bekymringene dreier seg som oftest om hverdagslige ting, som økonomi, helse eller arbeidssituasjon, men tar mye tid og er ofte ute
av proporsjoner.
De fleste som sliter med bekymring kan være klar over at bekymringene er urimelige, men klarer ikke å kontrollere tendensen til å oppta seg med dem. En kan komme inn i en ond sirkel, hvor bekymringens ensidige fokusering på mulige problemer bare fører til at ting fremstår enda mer vanskelige eller truende. En vil forsøke å gardere seg med utstrakt bekymring for å være forberedt på "alt" som kan gå galt. Mange blir etter hvert også bekymret for bekymringen i seg selv, som innebærer at en i tillegg vil frykte for negative konsekvenser av bekymringene
i seg selv.
Over tid vil de fleste som sliter med generalisert angstlidelse oppleve en rekke kroppslige og nervøse plager på grunn av den stadige engstelsen. Vanlige symptomer som kan forekomme er søvnproblemer, rastløshet, irritasjon,
nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet eller ubehag i magen og kvalme. Noen blir også lettere trette og slitne, skvetne eller oppfarende, eller har vansker med å svelge - en slags
følelse av "klump" i halsen.
Generalisert angst rammer individuelt, uten særlig faste mønstre som går igjen. For noen kan angsten opptre i flere timer, eller noen minutter i
mindre alvorlige tilfeller. Den kan komme i periodevise bølger som strekker seg over dager og uker, eller dukke opp og forsvinne flere ganger i løpet av en enkelt dag.
Svingningene i sykdomsforløp, og de litt uklare skillene mellom normal bekymring og den sykelige bekymring gjør at mange venter lenge med å søke hjelp for sine problemer. Samlet kan de ulike symptomene på generalisert angst føre til at en føler seg sterkt plaget, fungerer dårligere i hverdagen, og får redusert livskvalitet.
De vanligste symptomene
Generalisert angstlidelse gir mange og ulike symptomatiske uttrykk som varierer fra menneske til menneske, men de vanligste symptomene er:
Nervøsitet.
Det er vanlig å oppleve ulike nervøse symptomer, som svetting, hjertebank, åndenød, skjelving, munntørrhet, uro, rastløshet, konsentrasjonsvansker, svimmelhet eller ubehag i magen og kvalme. Noen opplever også at angsten kan toppe seg i panikkanfall.
Oppfarenhet.
Mange blir lettere irriterte og mer oppfarende i perioder hvor angsten plager dem, eller skvetter lett på grunn av beredskapssituasjonen de befinner
seg i.
Bekymring.
Angstfylt bekymring for hverdagslige ting, som økonomi, helse eller arbeidssituasjon opptar mange over lange tidsrom. En bekymrer seg vedvarende for mulige vonde ting som kan hende, og har vanskelig for å kontrollere de
engstelige tankene.
Søvnproblemer.
Mange med generalisert angstlidelse har så store vansker med å roe seg
ned eller slappe av tilstrekkelig til å sovne, eller sove gjennom hele natten.
Sårbarhetsfølelse.
Mange med denne formen for angst har en sterk følelse av å være sårbar
for livets tilsynelatende uforutsigbarhet, eller opplevelse av livet som
bekymringsverdig ukontrollerbart.
Spenninger
Muskelspenninger på grunn av et høyt angstnivå er vanlig, og en kan få
problemer med muskelsmerter, skjelettsmerter og muskelømhet, eller andre
belastningsplager. Noen opplever også å bli lettere trette eller slitne av den
omfattende muskelaktiviteten, men ofte uten å være klar over at det er muskelspenningene
som gjør en trett.
Mange som har generalisert angstlidelse sliter også med andre former
for angst, eller kan være mer sårbare for å oppleve depresjon gjennom motløshet
dersom problemene blir sterke og langvarige. I tillegg forsøker mange å løse
sine problemer med alkohol eller bruker for mye beroligende medikamenter for å
kontrollere plagsomme symptomer.
Mennesker
med generalisert angst kan ha mange særegne og ofte feilaktige måter å tenke på
som kommer automatisk i møte med visse situasjoner eller hendelser. Særlig kan mennesker med denne formen for angst ha en tendens til å
overvurdere eller ha urimelige forventninger til sitt eget ansvar overfor
livsbegivenheter.
En kan også ha lett for å tolke ting på en svært negativ måte, og ha
katastrofetanker som forventer det verst tenkelige utfall av nesten enhver
situasjon, eller mulige situasjon. Dermed kan en også ha en tendens til å
undervurdere ens egen evne til å mestre vanskeligheter som kan dukke opp, eller
andres muligheter til å hjelpe til med å løse problemene.
Behandling
En kan få hjelp mot generalisert angstlidelse. Lege eller psykolog vil kunne
fastslå hvorvidt en er rammet av generalisert angst, og avhengig av individuell
problemstilling kunne iverksette behandling som passer for deg.
Medikamentell
behandling, ofte med antidepressiva av typen SSRI / SNRI, eller angstdempende
medisiner av typen azaspironer kan være aktuelt. Noen får også lignende
medisiner av typen benzodiazepiner for bruk i spesielt vanskelige perioder.
Videre henvisning til samtalebehandling hos psykolog eller psykiater kan også
være nødvendig.
Mye tyder på at en kombinasjon av samtale og medikamenter vil være mest
effektivt.
Noen får også hjelp til avspenningstrening hos instruktører som driver
spesielt med dette. De fleste som behandles for generalisert angstlidelse
opplever bedring og øket livskvalitet. Noen blir helt friske igjen, mens andre
får en reduksjon i plagsomme og vanskelige symptomer.
|
