SV-fak. - Referat

Til stede
Vitenskapelige representanter:
Prodekan/førsteamanuensis Marit Allern
Førsteamanuensis Roald E. Kristiansen
Professor Trond Thuen (vara for Tove Dahl)

Teknisk/administrative representanter:
Rådgiver Elisabeth Stormo

Studentrepresentanter:
Lone Dybdal (lavere grad)

Fra administrasjonen:
Ass.dir Heidi Adolfsen
Sekretær for utvalget Sylvia Steffensen

Meldt forfall: førsteamanuensis Tove Dahl

Til innkalling og dagsorden
Ingen merknader

Fullmaktssaker/sirkulasjonssaker
SU-42/2006 200602404 Godkjenning av HMS 3 – mellommenneskelige og organisatoriske forhold.
Vedtak:
”Studieutvalget godkjenner emnebeskrivelsen SVF-6008 Mellommenneskelige og organisatoriske forhold, 20 studiepoeng”.

SU-43/2006 200602404 Godkjenning av emne STV-6306: Militærmakt og politikk. Eksamensendring H-06.
Vedtak:
”Studieutvalget godkjenner de endringer programstyret i erfaringsbasert Master i konflikt, sikkerhet og flerkulturell forståelse (KOSIFF) har vedtatt på emnet STV-6306: Militærmakt og politikk innenfor opplæringsdelen av programmet Ma KOSIFF”.

SU-44/2006 200602404 Navneendring, EVU-emnet SPL-6010. GIS i offentlig forvaltning, IPL, SV-fakultetet.
Vedtak:
”Studieutvalget godkjenner navneendring på EVU-emnet SPL-6010 til: Geografiske informasjonssystemer (GIS) i forvaltning og planlegging”.

SU-45/2006 200508235 Godkjenning av masterprogram i internasjonal sikkerhet, etterretning og etikk.
Vedtak:
”Studieutvalget godkjenner studieplanen for Masterprogrammet i internasjonal sikkerhet, etterretning og etikk, 90 studiepoeng.

De fagansvarlige for emnet FIL-6302 Krigens etikk bes justere pensumomfanget slik at det blir på høyde med hva som kreves av et 15 studiepoengs kurs”.

SU-46/2006 200603590 Søknad om dispensasjon fra tregangersregelen – Ex.phil.
Vedtak:
”Studieutvalget finner at NN ikke fyller kriteriene for dispensasjon fra tregangersregelen jfr. Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 25, kap IV. NN får ikke anledning ti å ta eksamen i Ex.phil. for 5.gang”.

SU-47/2006 200602789 Søknad om dispensasjon fra tregangersregelen – Ex.phil.
Vedtak:
”Studieutvalget finner at NN ikke fyller kriteriene for dispensasjon fra tregangersregelen jfr. Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 25, kap IV. NN får ikke anledning ti å ta eksamen i Ex.phil. for 4.gang”.

SU-48/2006 200604658 Søknad om dispensasjon fra tregangersregelen – Ex.fac.
Vedtak:
”Studieutvalget finner at NN fyller kriteriene for dispensasjon fra tregangersregelen jfr. Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, kap IV § 25. NN får anledning til å ta eksamen i EXF-0710 for 4. gang høsten 2006”.

SU-49/2006 200602851 Søknad om å få skrive masteroppgave på norsk – MIS
Vedtak:
”NN gis ikke anledning til å levere prosjektbeskrivelse og masteroppgave på norsk”.

SU-50/2006 200604793 Oppstart av master i aksjonslæring – høsten 2006.
Vedtak:
”Studieutvalget godkjenner oppstart av Master i Aksjonslæring for kommunalt ansatte i Gotland kommune fra og med høst 2006 til og med høst 2008.
Emnene undervises i følgende rekkefølge:
Høst 2006: PFF-3601 Masterprogram i aksjonslæring – Kvalitativ og kvantitativ metode, 10 sp.
Vår 2007: PFF-3600 Masterprogram i aksjonslæring – fordypningsdel, 15 sp.
Høst 2007
Vår 2008
Høst 2008: PFF-3602 Masterprogram i aksjonslæring – mastergradsoppgave, 35 sp.

Ordinære saker
SU-51/2006 200600666 Referater og meldinger.
1. Referat fra møte i Studieutvalget 22.5.2006.
2. Referat fra møte i VKS-programstyret 30.3.2006.
3. Referat fra møter i programstyret ISA 6.2., 20.3., og 2.5.2006.
4. Referat fra møter i programstyret ISO 18.4., og 6.6.2006.
5. Referat fra møter i programstyret IPL 24.5., og 14.6.2006.
6. Referat fra møter i programstyret IST 2.4., og 19.6.2006.
7. Brev av 13.6.2006 vedrørende Godkjenning av emne SVF-6008 HMS 3 – Mellommenneskelige og organisatoriske forhold.
8. Utskrift av sak S-33/06 Universitetsstyret – Evaluering av Universitetet i Tromsøs kvalitetssikringssystem – rapport fra nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
9. Referat fra møte i VKS programstyret 16.6.2006.
10. Melding om nedlegging av emnet HIS-1014 Byene i middelalderens samfunn.
11. Brev av 25.9.2006 vedrørende Rettleiar sin plass ved mastergradseksamen i filosofi.

Kommentar til Pkt. 11: Leder for studieutvalget/sekretæren for utvalget gjør en henvendelse til kontorsjefene på instituttene for en kartlegging av hvor mange som har veilederne i eksamenskommisjonene for avsluttende mastergradseksamen.

SU-52/2006 200605121 Emne- og studieprogramporteføljen ved SV-fakultetet.
Studieutvalget ble bedt om å drøfte om utvalget ønsker å innføre nye retningslinjer for etablering av emner ved instituttene - tatt i betraktning den store emneporteføljen som allerede eksisterer samt nye som opprettes uten at det – på langt nær - blir lagt ned tilsvarende antall emner.

Vedtak:
Studieutvalget gis fullmakt til å be instituttene om en gjennomgang av porteføljen for det respektive institutt. Oversikt over den eksisterende program og emneporteføljen legges ved.

Årsstudiet i samfunnsfag for lærerstudenter, 60 studiepoeng, legges ned fra og med høsten 2007”-

SU-53/2006 200502754 Endring av emnenavn SVF-3101 og SVF-3103.
Vedtak:
Studieutvalget godkjenner endring av navn på emnene SVF-3101 og SVF-3103 fra og med vårsemesteret 2007. Disse endres til:
SVF-3101 Ethnographic Film-making 1 og SVF-3103 Ethnographic Film-making 2”.

SU-54/2006 200604700 Søknad om dispensasjon fra tregangersregelen samt overflytting fra deltid til heltidsstudiet, PPU - NN.
Vedtak:
”Studieutvalget godkjenner søknaden fra NN om å ta PPU – eksamen for fjerde gang samt at NN får tilbud om å følge undervisningen på PPU-heltid, våren 2007 dersom NN har behov for dette”.

SU-55/2006 200501883 Sosiologi sitt engasjement i emnet SVF-1000.
Vedtak:
”Studieutvalget godkjenner at Institutt for sosiologi trekker seg fra samarbeidet om introduksjonskurset SVF-1000 Hva er samfunnsvitenskap, effektivt fra høsten 2007.

Studieutvalget godkjenner at Institutt for sosiologi erstatter emnet SVF-1000 med SOS-1002 Sosiologiens klassikere i studieprogrammet for bachelorstudiet i sosiologi.

Studieutvalget ber imidlertid om at Institutt for sosiologi kommer med en begrunnelse på hvorfor de trekker seg fra samarbeidet med de øvrige involverte institutter”.

SU-56/2006 200600910 Godkjenning av nye emner IRV.
Vedtak:
”Studieutvalget godkjenner opprettelse av nytt valgemne i bachelorgraden i religionsvitenskap REL-1013 Norrøn religion (10 sp) og REL-1014 Antikkens religioner (10 sp).
Studieutvalget godkjenner nedleggelse av emnet REL-1003 Europas gamle religioner”.

SU-57/2006 200605801 Godkjenning av nytt EVU-emne – PED-6310 Utvikling av lærerprofesjonalitet i en flerkulturell sammenheng - IPLU
Vedtak:
”Studieutvalget ved SV-fakultetet godkjenner emneplanen for EVU-emnet PED-6310 Utvikling av lærerprofesjonalitet i en flerkulturell sammenheng, 10 studiepoeng.

Det bør foretas språklige justeringer i emnebeskrivelsen samt se om antall pensumsider stemmer med kravet for et 10 studiepoengs kurs”.

SU-58/2006 200605352 Opprettelse av tilbud for sentrale tillitsvalgte studenter ved UiTø.
Vedtak:
”Studieutvalget stiller seg positive til henvendelsen fra studentene om å opprette et tilbud for sentrale tillitsvalgte ved UiTø.

SV-fakultetet vil rette en henvendelse til Institutt for statsvitenskap om det kan være mulig å etterkomme ønsket. En opprettelse av et slikt emne kan tidligst skje høsten 2007”.

SU-59/2006 200405647 Endring av navn og studiepoeng for emnet PSY-2583 Semesteroppgave IV
Vedtak:
”Studieutvalget ved SV-fakultetet godkjenner reduksjon av 5 studiepoeng og navneendring for emnet PSY-2583 Semesteroppgave IV. Emnet endres til PSY-2583 Semesteroppgave, med et omfang på 10 studiepoeng”.

SU-60/2006 200405647 Opprettelse av nye emner på mastergradsprogrammet i psykologi.
Vedtak:
”Studieutvalget ved SV-fakultetet godkjenner opprettelsen av emnene;
PSY-3010 Språklæring, 10 studiepoeng
PSY-3011 Språk- og høreproblemer, 10 studiepoeng
PSY-3012 Working Memory, 10 studiepoeng
PSY-3013 Stress and Health på mastergradsprogrammet i psykologi”.

Det bør foretas litt språkpuss i emnebeskrivelsene.

SU-61/2006 200605849 Dispensasjon for å reise på utveksling – NN
Vedtak:
”Studieutvalget ved SV-fakultetet avviker ikke kravet om at en student må ha avlagt minimum 60 studiepoeng ved UiTø før reise på utveksling. NN gis derfor ikke dispensasjon for å reise på utveksling våren 2007”.

Vedtatt med 3 mot 2 stemmer.

SU-62/2006 200601267 Undervisningsstrategi for SV-fakultetet.
Prodekan la fram et bearbeidet notat om undervisningsstrategi for SV-fakultetet - for studieutvalgets medlemmer. Innspill og kommentarer til notatet kom fram på møtet. Prodekan bearbeider disse inn. Revidert notat følger referatet som vedlegg. Notatet skal legges fram for SV-fakultetets styre i november 2006.

SU-63/2006 200602314 Godkjenning av redigeringer av emner for våren 2007 – ISA.
Vedtak:
”Studieutvalget ved SV-fakultetet godkjenner foreslåtte endringer i SOA.1001 og SOA.3005”.

SU-64/2006 200605873 Opprettelse av nytt emne – STV-3013 Indigenous rights, politics and institution building - IST
Vedtak:
”Studieutvalget ved SV-fakultetet godkjenner opprettelse av nytt emne STV-3013 Indigenous rights, politics and institution building, 10 studiepoeng”.

SU-65/2006 200605707 Revisjon av studieplanen for mastergraden i arkeologi.
Vedtak:
”1. Studieretning anvendt arkeologi under mastergradsprogrammet i arkeologi nedlegges fra og med høsten 2007.
2. Studieplanen for mastergraden i arkeologi får ny formulering under første avsnitt under Punkt 5. Faglig organisering:
”Mastergradsprogrammet i arkeologi er forskningsbasert. Studiet går over to år og er bygget opp av 120 studiepoeng. 60 av disse poengene er knyttet til mastergradsoppgaven (ARK-3900 del 1-4). Minst 40 studiepoeng skal i tillegg hentes fra arkeologiprogrammet der ARK-3003 og ARK-3004 er obligatoriske emner. Videre kan inntil 20 studiepoeng tas i emner utenfor arkeologi etter eventuell anbefaling fra koordinator/veileder. Bare kurs med spesiell relevans for den enkelte students avhandling kan innpasses i graden”.

SU-66/2006 200605342 Endring i emneporteføljen ved Institutt for arkeologi.
Vedtak:
”Studieutvalget ved SV-fakultetet godkjenner endringene i emneporteføljen ved Institutt for arkeologi fom vårsemesteret 2007 som foreslått i vedlagte notat fra instituttet.

Tromsø, 17.10.2006

Sylvia Steffensen
Sekretær for studieutvalget

Vedlegg

Undervisningsstrategi for SV-fakultetet.

Overordnede mål
Studietilbudene ved Universitetet i Tromsø skal gi gode og relevante utdanninger som er tilpasset studentene og behovene i samfunnet. Satsingsområder er blant annet forskning på nordområdene, flerkulturelle og flerspråklige forhold og forskning på samiske forhold. På samme måte som SV-fakultetet skal produsere forskning av høy internasjonal kvalitet, er oppgaven å gi god forskningsbasert undervisning og en veiledning som inneholder et høyt nivå faglig og pedagogisk. SV- fakultetet har et bredt spekter av studier som igjen forutsetter et mangfold av arbeidsmetoder, organisering og vurderingsmåter. Tverrfaglige og multifakultære studieprogrammer vil vise at SV-fakultetet går i bresjen for samarbeid på tvers av tradisjonelle faggrenser.

Studentrollen er under sterk endring og Kvalitetsreformen bygger på et læringssyn der den aktive, medbestemmende og lærende student settes i fokus. Dette forutsetter et styrket forhold mellom student og institusjon med gjensidige forpliktelser. Forpliktende studieavtaler for både heltids- og deltidsstudenter foreslås i St. Meld 27(2000-2001:29). Her legges det til rette for større frihet, men generelt også større ansvar for den enkelte student.

Studentene skal være en aktiv part i læringsprosessen, og kvaliteten på utdanningen vil være avhengig av måten universitetet lykkes i å legge til rette for å organisere undervisning og kunnskapsutvikling for nye generasjoner akademikere. SV- fakultetet har som mål at studentene skal utvikle en solid kunnskapsbase og i tillegg gjennom det læringsmiljøet vi bygger opp få mulighet til å utvikle sine holdninger, sin etiske bevissthet og evne til å fungere i samspill med andre.

Delmål

Læringsaktiviteter og vurdering
Gjennom St. Meld. 27 (2000/2001) og Kvalitetsreformen er det lagt vekt på å utvikle metoder som styrker læringsforløpet, og det forutsettes at undervisningsmetodene i høyere utdanning baseres på mangfold. Utvikling av ferdigheter til skriftlig og muntlig kommunikasjon forventes å bli integrert i studiene i sterkere grad. Reformen forutsetter mer av IKT - basert undervisning og vurdering og et tettere samarbeid mellom studenter og lærere gjennom større vekt på veiledning. Studentene må trenes i samarbeid med medstudenter og lærer, både for faglig utvikling og for å skape et bedre læringsmiljø. Aktivitetene studentene inngår i skal både utvikle deres kompetanse når det gjelder samarbeidsrelasjoner og evne til selvstyrt læring. Dette får betydning både for kvaliteten på deres studium, senere yrkesliv og livslang læring.

Eksamen er kjent for å styre studentenes studieatferd. Det sies at mange studenter ikke studerer, de finner bare frem til strategier for å stå til eksamen. Intensjonene i Kvalitetsreformen vært å komme bort fra ensidig vekt på sluttevaluering og mer vekt på formativ vurdering/underveisvurdering for å støtte opp om læringsprosessen. Prioritering av formativ vurdering, vil for de fleste være både nytt og krevende. Skal den vitenskapelig ansatte ha ansvar for all tilbakemelding, kan dette se ut som en vanskelig ordning å praktisere over tid. Et mulig skifte av fokus fra vurdering av læring til vurdering for læring betyr å aktivisere studentene i vurderingen som skjer i undervisningskonteksten. Studenten mottar respons fra andre med det siktemål å forbedre sine arbeid, utvikle sin faglige forståelse osv.

Summativ vurdering eller slutteksamen kan skje på flere og alternative måter. Fakultetet bør prøve ut eksamen av ulik varighet, med eller uten hjelpemidler, individuell eksamen eller gruppeeksamen med mer. SV-fakultetet oppfordret i fakultetsrapporten for 2004-2005 til bruk av eksterne sensor i samsvar med eksamensforskriftens § 37 a). Dette ble gjort for å sikre lik bruk av det nye karaktersystemet.
Alle institutt skal utvikle en plan for og ha forsøk med alternative arbeids- og vurderingsmåter. Det kan være utprøving av for eksempel: arbeidsplikt, problembasert læring, egenvurdering og medstudentvurdering, mappevurdering, kontinuerlig vurdering. Når eksamensform bestemmes, vil faglige hensyn alltid komme først, selv om økonomi også vil spille en rolle. Det er et mål å komme frem til eksamensformer som fremstår som en integrert del av læringsprosessen.
SV- fakultetet bør hvert år ha minst ett pedagogisk utviklingsprosjekt av en viss størrelse.
Studenter skal gjennom undervisningsaktiviteter få trening i å samarbeide med andre.
Studenter skal få utvikle sin kompetanse til selvstyrt læring og i å søke informasjon på egen hånd.
Muntlig og skriftlig kommunikasjon skal være en integrert del av alle studieprogram.
Alle institutt skal prøve ut og vurdere alle de fire ordninger av ekstern sensor som foreslås i eksamensforskriftens § 37: a) ekstern sensor deltar i vurdering av eksamensbesvarelser fra alle kandidatene b) ekstern sensor deltar i utformingen av eksamensoppgaver og sensorveiledning c) ekstern sensor foretar kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater d) eksterne sensorer foretar en samlet vurdering av alle vurderingsordningene som inngår i studieplanen/faget.
Studieprogram skal ha internasjonale utvekslingsavtaler.

IKT som infrastruktur og læringsverktøy
Nettbasert læring er et samlebegrep som skal dekke flere typer aktiviteter på (Inter -) nett. Utgangspunktet er at nettbaserte verktøy skal virke læringsfremmende og læringsstøttende. Nettet brukes til informasjon, distribusjon og kommunikasjon. Det stilles i nettbaserte studieopplegg større krav til skriftlighet, noe mange oppfatter som krevende og belastende. På den annen side forteller forsking om skriving og læring at dette i stor grad kan være med på å gi studentene et større faglig utbytte. Det må også understrekes at behovet for å utvikle studentenes evne til kildekritikk, forsterkes parallelt med større nettbruk.

Tekst og nett har skapt nye forutsetninger for språkutøvelse, og det snakkes både om ”literacy” og ”web-literacy”. Det første forstås som språkevne i forhold til å lese, skrive og kommunisere, mens det andre er knyttet til språkhandlinger som foregår via nettet og som anses som kvalitativt annerledes. Dagens tenåringer vokser opp med både avansert teknologi, sofistikerte mobiltelefoner og erfaringer med å lage multimediale presentasjoner. På universitetet bør de tilbys muligheter for å utnytte denne kyndigheten både i læringsprosesser, i kompetanseoppbygging og i perspektivet om livslang læring. Elektroniske mapper som alternativ eksamen gir mulighet til å kombinere tekst, lyd, bilde, film og hyperkoblinger. E-mapper kan også ha en viktig funksjon ut over dette siden de kan utvikles til kompetansemapper som kan brukes i jobbsøking nasjonalt og internasjonalt.

Alle institutt skal ha emner som anvender IKT som infrastruktur og læringsverktøy, inkludert forsøk med elektroniske mapper.

Undervisningspersonalet
For høyere utdanning kan det stilles spørsmål om grad av vitenskapelig standard når det gjelder dokumentasjon av undervisningspraksis og utvikling av pedagogisk kompetanse. For å dokumentere høy vitenskapelig standard på undervisning, kreves flere perspektiver. Vi kan ikke ta for gitt at en dyktig forsker også er en god underviser. Undervisning må vurderes gjennom både teori om undervisning og forskning på praksis. Praksis blir utviklet ved at man kombinerer refleksjon over teori, forskning og dessuten erfaringsbasert kunnskap om undervisning. Alle disse perspektivene bør være til stede for at vi skal kunne snakke om høy vitenskapelig standard i undervisning. Både læring om undervisning og kunnskap om undervisning må demonstreres for at høy vitenskapelig standard skal dokumenteres.
Fakultetsledelsen har ansvar for at fagmiljøene får nødvendig faglig pedagogisk støtte til for å forbedre undervisningskvaliteten.
Fakultets- og instituttledelsen skal i samarbeid sørge for at den enkelte kan utvikle sin pedagogiske kompetanse. Utviklingsarbeid kan honoreres med lønnsopprykk.
SV – fakultetet må ta initiativ til at det både på fakultetet og Universitetet i Tromsø blir utarbeidet klarere retningslinjer for hvordan pedagogisk kompetanse skal vurderes og gi større meritterende verdi enn i dag.
Dokumentasjon av pedagogisk kompetanse kan skje gjennom Pedagogiske mapper (Teaching portfolios).
SV-fakultetet vil ta initiativ til systematisk bruk av kollegaveiledning.
Midlertidig tilsatte, teknisk ansatte og studenter på høyere grad som får undervisningsoppgaver, må få tilbud om pedagogisk skolering.

Evaluering av undervisning
Evaluering av undervisning på SV-fakultetet skjer etter en bestemt plan som er en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Både studenter og faglærers rolle er beskrevet for evaluering av både enkeltemner og studieprogram. Rapporten fra den sakkyndige NOKUT - komiteen (2006) anbefaler universitetet å ”holde fokus på oppfølgingsdelen av alle typer evalueringer, særlig slik at studentene får tilbakemeldinger så raskt som mulig”.

Komiteen anbefaler også mer vekt på evalueringer underveis, kanskje som ”pålagte felleselement i systemet”. Underveisvurdering eller formativ vurdering kan også forklares som viktig hjelpemiddel for en lærer som vil forbedre sin undervisning mens et kurs pågår, for studentene. Læreren får informasjon både om hva som bør oppklares generelt og med enkeltstudenter. Dette kan kort og godt bidra til å forbedre et kurs mens det pågår. Det vil for studentene være vel så interessant som vurderinger etter avsluttet kurs. Motivasjonen for studentene kan også bli bedre gjennom at de kan få oppleve forbedringer /forandringer mens de selv er inne i et kurs eller studium.

Evaluering av studentenes kompetansemål og læringsutbytte i forhold til innsats skal utvikles.
Referansegrupper bør opprettes for å klargjøre forventninger fra både studenter og kursansvarlig ved studiestart samt sikre underveisvurdering og dypere sluttevaluering.
Evaluering av studier skal ta stilling til om emneplanen bør justeres eller revideres, vurdere om mål, innhold og arbeidsmåter i faget henger godt nok sammen og diskutere forslag til eventuelle tiltak.