SV-fak. - Rutiner og regler

Kvalitetsreformen - implementerting av ny karakterskala

Forslag om lovfestet, felles karakterskala
I Forslag til lov om endringer i lov om universiteter og høgskoler, § 50 nr. 6, heter det:

"Undervisningsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått."

For første gang er karaktersystemet nedfelt i en lovbestemmelse. Hensikten med å innføre felles karakterskalaer for all høgre utdanning er et lenge erkjent behov for ny praksis og nye virkemidler. Samme karakter skal i større grad enn tilfellet er i dag være uttrykk for en felles forståelse av kandidatens prestasjoner på tvers av fakultetsgrenser og fagtradisjoner.

Det daværende norske universitetsrådet utredet i 2000 behovet for ny, samordnet karakterskala i utredningen "Mål med mening" (Swan-utvalget). Det er dette utredningsarbeidet som danner grunnlaget for den nye bokstavkarakterskalaen.

Nåværende praksis
Utdanningsinstitusjonenes valgfrihet med hensyn til bruk av ulike karakterskalaer har resultert i flere forskjellige karakterskalaer; fra kun en todelt skala (bestått/ikke bestått), til svært fingraderte skalaer som inneholder et stort antall karaktertrinn inndelt helt ned i hundredeler (f.eks innenfor profesjonsstudiet i jus). Utviklingen har dessuten gått slik at samme tallkarakterskala anvendes svært ulikt mellom forskjellige fagområder. Dette er ikke bare urimelig fra studentenes ståsted, men også uheldig overfor arbeidsgivere som har problemer med å vurdere hvilket faglig nivå en arbedssøkers vitnemål faktisk har. Disse uheldige konsekvensene er bakgrunnen for at tallkarakterskalaen nå utgår og skalaen A-F og Bestått/Ikke bestått hjemles i universitets- og høgskoleloven.

Noen fakultet har allerede forskuttert endringen. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen har allerede innført A-F-skalaen. Den samme skalaen ble innført ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra og med høstsemesteret 2001. NTNU har imidlertid valgt å konvertere alle gamle tallkarkaterer over til den nye krakterskalaen. Institusjonene har dermed utarbeidet konverteringsskalaer mellom gammel og ny karakterskala. Faren dette medfører er at den ulike bruken av tallkarakterskalaen mellom de ulike fagområdene også lett vil overføres til bokstavkarakterskalaen.

Det universitetsstyret inviteres til å ta stilling til i denne styresaken er:

Tidspunkt for innføring av ny karakterskala ved Universitetet i Tromsø
Overgangsordninger
Bruken av karakterskalaen
Hovedkarakter – utregning av endelig karakter
Beregning av opptakspoeng

Tidspunkt for innføring av ny karakterskala ved Universitetet i Tromsø
En avgjørende forutsetning for at den nye karakterskala A-F er ferdig til å ta i bruk, er at det foreligger fagspesifikke beskrivelser av vurderingskriteriene for hvert enkelt karaktertrinn i skalaen. Dersom disse beskrivelsene ikke foreligger når karakterskalaen tas i bruk, vil ulik praksis ved sensurering raskt innarbeides. Departementet har forutsatt at sektoren selv samordner dette arbeidet.

Universitet- og høgskolerådet har på denne bakgrunn bedt de nasjonale fagråd og fakultetsmøter om å utarbeide en beskrivelse av hvert karaktertrinn for sine respektive fag. Disse utfyllende beskrivelsene vil først være ferdigstilt i løpet av kommende høst.

Universitetsdirektøren vil på denne bakgrunnen foreslå at den nye bokstavkarakterskalaen tas i bruk fra og med høstsemesteret 2003, det vil si for alle eksamener som rapporteres som avlagt høstsemesteret 2003. Fra høsten 2003 innføres ny gradsstruktur og nye studieprogrammer ved alle fakulteter. Dette er derfor et naturlig tidspunkt for implementeringen av den nye karakterskala.

For å få en ryddig implementering av det nye karaktersystemet må alle eksamener som tilhører vårsemesteret 2003 være avviklet og sensurert etter gammel karakterskala. Implementeringen kan således ikke skje før alle kontinuasjonseksamener og utsatte prøver fra vårsemesteret er gjennomført og sensurert.

Enkelte fagmiljø har ytret ønske om å ta i bruk den nye skalaen for sine emner allerede kommende høst. Utfyllende beskrivelser av hvert fagtrinn vil mangle på dette tidspunktet. Videre tilsier eksamensadministrative hensyn at overgangen til ny karakterskala bør skje samlet ved institusjonen. Det kan bli vanskelig å avvikle en forsvarlig sensurering dersom både ny og gammel karakterskala er i bruk. Eksemplet som kan belyse dette er studenter som tas opp til ett av UiTøs to nye bachelorprogram som starter allerede høsten 2002. Dersom disse to studentgruppene skal få bokstavkarakterer, mens andre som starter samme høst, ikke skal bruke denne karakterskalaen, vil for eksempel examen philosophicum sensureres på ulike måter avhengig av fagtilhørigheten til studentene. Dette er både uheldig og har praktiske implikasjoner som er vanskelig å overskue.

Overgangsordninger
Det vil være uheldig å innføre bruk av konverteringsskalaer mellom gammel tallkarakterskala og ny bokstavkarakterskala. Det er ingen av de andre universitetene eller noen høgskole som planlegger å følge NTNUs praksis på dette område. Karakterene gitt etter tallkaraktersystemet vil dermed bli stående slik de ble fastsatt ved sensureringen. For studenter som har startet studiene før høsten 2003, vil vitnemålene i en overgangsperiode derfor inneholde karakterer fra to eller tre ulike karakterskalaer, (bokstavkarakterer, tallkarakterer og bestått/ikke bestått). Dette er selvsagt en ulempe, men slik må det bli når konverteringstabeller ikke skal benyttes. Også i dag inneholder ofte vitnemålene flere karakterskalaer, så overgangen blir ikke så mye annerledes enn den praksis som har vært i mange år. En forutsetning er at det følger med vitnemålene en forklaring av de ulike karakterskalaene.

Universitetsdirektøren foreslår at det settes et 0-punkt der gamle karakterskalaer opphører og de nye innføres. Dette betyr at alle eksamener fra høsten 2003 sensureres direkte inn i ny karakterskala. Konverteringstabeller skal heller ikke benyttes som et hjelpemiddel ved karakterfastsettelsen.

Bruken av karakterskalaen
To karakterskalaer med kun to (bestått/Ikke bestått) eller fem trinn (A-F) vil kunne medføre et behov for større differensiering. Bruk av bokstavkombinasjoner (eks. A/B) eller bruk av +/- vil kunne utvikles.

Det presiseres at den nye karakterskalaen har fem rene nivå i vurderingssammenheng. Disse skal angis som hele karakterer. Det enkelte trinn i den nye karakterskalaen skal ikke kombineres eller modifiseres med + eller -. Hensikten med innføring av ny felles karakterskala blir delvis borte dersom det utvikles mange varianter/kombinasjoner av de ulike karaktertrinnene.

Hovedkarakter – utregning av endelig karakter
Dagens studieplaner forutsetter ofte bruk av samlekarakter eller gjennomsnittskarakter på bakgrunn av flere deleksamener. Den endelige karakteren framgår på karakterutskriften eller vitnemålet. Dette er enkelt å praktisere så lenge en numerisk karakterskala benyttes. Med mindre det benyttes en omregningsmodell, vil den gamle tradisjonen med utregning av samlekarakterer/gjennomsnittskarakterer ikke være matematisk mulig å videreføre ved implementering av den nye karakterskalaen. Universitetsdirektøren vil derfor sterkt anbefale at studieplanene utarbeides med minst mulig bruk av samlekarakterer/gjennomsnittskarakterer.

I de helt spesielle tilfellene der det er behov for å beregne gjennomsnittskarakter beskrives følgende omregningsmodell i utredningen Mål med mening:

Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent der man velger A=1, B=2, C=3, D=4 og E=5.
Tallekvivalenten multipliseres med vekttallet (fra høsten 2003: studiepoengene) for eksamensemnet og de enkelte produktene av vekttall (studiepoeng) og tallekvivalent summeres for de emnene som inngår.
Produktsummen divideres med totalt antall vekttall (studiepoeng) som inngår i samlingen av aktuelle emner.
Kvotienten regnes ut med én desimal.
Gjennomsnittskarakteren blir den bokstavkarakteren som har heltallet i kvotienten som tallekvivalent, etter at vanlig forhøyningsregel er brukt.

Denne metoden er den samme som brukes ved utregning av gjennomsnittskarakter i dagens system. Den eneste forskjellen er at bare de hele karakterene angir gjennomsnittet i den beskrevne metoden. Det er imidlertid et paradoks å måtte gå veien om tall for å beregne gjennomsnittskarakter når det innføres et bokstavsystem for å forenkle det intrikate og uoversiktlige karaktersystemet som nå eksisterer. I noen tilfeller kan også utregningsresultatet bli liggende akkurat i skjæringspunktet mellom to karaktertrinn, og forhøyningsregelen vil føre til et ugunstig resultat for kandidaten. Med en slik utregning for å komme fram til gjennomsnittskarakter hvor det skal brukes forhøyningsregler, vil det være viktig, og nødvendig, å bruke én desimal siden man skal ende opp med heltall. Avrunding av tallene 3,47 og 3,4 indikerer hvor viktig det vil bli å bruke én desimal når resultatet skal være et heltall.

Opptak til lukkede studier på bakgrunn av høgre utdanning
Dagens numeriske karakterskala med bruk av én eller to desimaler egner seg godt når det er behov for å rangere søkere f eks ved opptak til adgangsregulerte mastergradsstudier, profesjonsstudiet i jus etc. Karakterskalaen med fire beståtte trinn vil i mange tilfeller ikke egne seg for å rangere søkere til opptak. For eksempel vil langt flere kunne få karakteren A første studieår enn det er studieplasser til på profesjonsstudiet i psykologi. Det må derfor vedtas andre opptakskriterier. Hensiktsmessige opptakskriterier må fastsettes i opptaksforskriften ved Universitetet i Tromsø og i doktorgradsforskriften. Disse forskriftene vil bli revidert og lagt fram for styret for godkjenning på et senere tidspunkt.
Ikke alle problemstillinger knyttet til overgangsordningene er omtalt her. Det er vanskelig å ha full oversikt på nåværende tidspunkt. Universitetsdirektøren vil be om å få fullmakt til å fastsette overgangsordninger og finne teknisk/administrative løsninger der dette blir nødvendig.

Styret gjorde i møte 18.04.02 slikt enstemmig vedtak:

Fra og med høstsemesteret 2003 sensureres alle eksamener/prøver etter karakterskalaen Bestått/Ikke bestått eller den nye karakterskalaen A-F (eksamener/prøver tilhørende høstsemesteret 2003).
I profesjonsstudiet i jus (inklusive 1. avdeling) sensureres alle eksamener/prøver etter karakterskalaen Bestått/Ikke bestått eller etter den nye karakterskalaen A-F fra og med det semesteret ny studiestruktur tas i bruk (eksamener/prøver tilhørende innføringssemesteret).
Eksamener sensurert etter den numeriske karakterskalaen konverteres ikke til eksamener med bokstavkarakterskala.
Det skal ikke brukes bokstavkombinasjoner eller brukes - / + som tillegg til bokstavkarakterene ved fastsettelse av karakter.
Studieplaner for de nye studieprogrammene skal ikke basere seg på bruk av samlet karakter/gjennomsnittskarakter. Dersom det i helt spesielle tilfeller er behov for utregning av gjennomsnittskarakter, benyttes modellen som er beskrevet ovenfor. Det må benyttes vanlige forhøyningsregler ved fastsettelse av gjennomsnittskarakter. Gjennomsnittskarakteren skal ende opp med heltall. Det skal derfor benyttes kun et siffer bak komma.
Det utarbeides en egen bestemmelse i opptaksforskriften og doktorgradsforskriften om opptaksregler til profesjonsstudier/studier med begrensede plasser i de tilfeller der opptakskravet baseres på annen høgre utdanning.
Universitetsdirektøren gis fullmakt til å fastsette utfyllende bestemmelser om overgangsordninger og finne teknisk- administrative løsninger der dette viser seg nødvendig.

Utregning av gjennomsnittskarakter - notat til sak S 51-02
Ved utregning av gjennomsnittskarakter der flere deleksamener inngår i endelig karakter er det i styresak S 51/02 foreslått at hver bokstavkarakter gis tallekvivalent der man velger A=1, B=2, C=3, D=4 og E=5.

I de tilfeller produktet i utregningen havner midt mellom to heltall (for eksempel 3,5) vil en avrunding oppover føre til at karakteren avrundes til 4 som tilsvarer karakteren D. Avrundingen vil dermed gå i kandidatens disfavør.

Om A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1 vil et produkt alltid slå ut til gunst for kandidaten.

Vi foreslår derfor at tallekvivalentene velges slik: A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1 fordi en matematisk avrunding da vil slå ut i kandidatens favør. Det er ikke behov for å endre selve vedtaket.

Notat til Universitetsstyret, 18.04.2002