|
Kvalitetsreformen - ressursestimat for studieprogrammer
Innledning
Prosjektgruppa nedsatte 30.08.02 en arbeidsgruppe som skulle se på et ressursestimat for de nye bachelorstudiene. Gruppa har bestått av Alf Håkon Hoel (IST), David Silvera (IPS) og Britt Solli (IAR). Kjetil Kvalsvik har vært sekretær for gruppa. Det har vært 4 møter i arbeidsgruppa.
Arbeidsgruppa har ikke vurdert hvordan undervisningsopplegget for bachelorstudiene bør være jf. de pedagogiske intensjonene i reformen. Hensikten er å regne ut ressursinnsats for et gjennomsnittlig 10 poengs emne på grunnlag av dagens undervisningspraksis. Dette kan fungere veiledende for instituttene i planleggingen av undervisningen. Dessuten vil dette gi en indikasjon på hva de totale kostnadene for kvalitetsreformen vil være.
Til slutt gir arbeidsgruppa et utkast til beregning for totalt ressursbehov for bachelor, master og dr. gradsstudiene.
Kort om "pliktarbeidsreglementet" (veiledende retningslinjer).
http://www.adm.uit.no/persavd/Reglementer/
retningslinjer/org/arbeidsplikt.htm
For 1. amanuensis/professor gjelder følgende:
50% skal gå til undervisning og undervisningsrelatert virksomhet og 50% til forskning og forskningsrelatert virksomhet. Dette utgjør 640 timer til undervisning hvorav veiledning ikke skal utgjøre 320 timer (normalt høyere grad).
I vekten per undervisingstime inngår alt forarbeid og etterarbeid – inkludert eksamen.
I noen tilfelle kan oppgaveretting og eksamen ses på som en selvstendig oppgave – for eksempel hvis eksamensarbeid ikke har sammenheng med egen undervisning.
- Vekt 4: En time undervisning som krever betydelig forberedelse og/eller etterarbeid (forelesninger, seminarundervisning)
- Vekt 3: En time undervisning som krever forarbeid og/eller etterarbeid av et visst omfang (seminarledelse)
- Vekt 2: En time undervisning som med begrenset forarbeid/etterarbeid (Lab. Kurs/ledelse, kollokvieledelse)
- Vekt 1: En time undervisning som kun krever tilstedeværelse (kursassistanse).
Veiledning godskrives med: 80 timer per fulltidsstudent i 2 år for hovedfagsstudenter og i 3 år for dr. gradsstudenter
Administrative oppgaver og verv kan arbeidsnormeres særskilt – som verv, utviklingsarbeid m.m.
Omregning fra cand. mag til bachelor.
Utgangspunktet for vurderingene er dagens ressurssituasjon for lavere grad. Denne konverteres til et emneinndelt system. Tallene bygger på et tradisjonelt undervisningsopplegg innenfor grunn- og mellomfagsstrukturen. Logikken bli å legge sammen all undervisningsinnsats og dele dette på 9 emner (90 poeng). Videre legges pliktarbeidsreglementet til grunn for beregning av vekter og konverteringer til antall stillinger. Arbeidsgruppen utgangspunkt i et kull på 20 studenter (60 studenter som fordeler seg over 3 år).
Forelesninger
Forelesningene er i utgangspunktet en konstant ressurs uavhengig av studenttall. Antallet studenter vektes følgelig ikke inn her.
| |
Forelesningstimer / uke |
antall uker |
vekt |
Sum timer |
| Grunnfag |
8 |
27 |
4 |
864 |
| Mellomfag |
8 |
15 |
4 |
480 |
| TOTAL | 1344 |
| Per 10 p* |
149 |
*Total timer er delt på 9 emner
Seminarundervisning
Seminarundervisningen har normalt vært 2 timer per uke per gruppe både for grunnfag og mellomfag. Dette utgjør 42 uker til sammen.
- 2 timer per uke X 42 uker X vekt 3 = 252 timer / 9 emner = 28 timer per seminargruppe per emne for en gruppe (antall grupper øker per 20 studenter).
Veiledning og eksamen
De fleste instituttene har veiledning i forbindelse med semesteroppgave, hjemmeeksamen eller lignende. I tillegg kommer "løpende veiledning" i form av kontorbesøk m.m. Vi tar utgangspunkt i at en student mottar en halv time veiledning per semester. I et grunnfag og mellomfag utgjør dette følgelig 1,5 timer per student med vekt 2.
- 1,5 timer per student X 20 studenter X vekt 2 = 60 timer / 9 emner = 6,6 timer per emne (0,73 timer per student)
Eksamensbelastningen varierer også fra fag til fag. Arbeidsgruppa tar utgangspunkt i hjemmeeksamen for grunnfagsdelen og mellomfagsdelen ( à 2 timer per student), en skoleeksamen (1 time per student) og en muntlig eksamen (1, 5 timer per student) – til sammen 6,5 timer.
- 6,5 timer per grunnfag/mellomfag / 9 emner X 20 studenter = 14 timer per emne.
Per 10 poengs emne med 20 studenter
| |
Tall fra utregn |
avrundet |
| Forelesning |
149 |
150 |
| Seminar |
28 |
28* |
| Eksamen |
14 |
14* |
| Veiledning |
6,6 |
7* |
| SUM |
197,6 |
200 timer |
* Variable i forhold til studenttall.
Timeressursen per bachelorprogram per studieår blir følgelig 200 timer X 9 emner = 1800. Dette skal følgelig dekke all undervisning, seminar, veiledning og eksamen for et kull med 20 studenter.
Nye vekter for eksamen og veiledning for bachelorstudiene (forslag).
Arbeidsgruppa mener det er behov å tydeliggjøre arbeidsinnsatsen ved nytt eksamenssystem. I dag inngår eksamen normalt som del av arbeidsplikten uten at det regnes særskilt på dette (en del av vekt 4). Moduliseringen vil i seg selv representere et merarbeid som vanskelig kan tydeliggjøres i et ressursregnskap. Det vil derfor være riktig å vekte eksamensarbeidet på toppen av de etablerte vektene for undervisning.
Pt. gjelder følgende regime for avlønning av ekstern sensor.
- Hjemmeeksamen (15 –20 sider) : 2 timer
- Skoleeksamen (8 timer) : 1 time
- Muntlig eksamen (30- 45 min.) : 1,5 timer
Disse satsene danner grunnlaget for omregningene nedenfor
Justering for 2 sensorer
Vi tar utgangspunkt i at 2 faglærere sensurerer en besvarelse. Vektene for eksamen må derfor fordobles nå vi regner dette ut per emne (se nedenfor).
Veiledning/tilbakemelding
Det er et spørsmål om veiledning/tilbakemelding er en del av uttellingen for eksamen eller om dette ses som en egen aktivitet. Arbeidsgruppa tar utgangspunkt i en ramme på 0,5 time tilbakemelding per 10 poeng emne uansett størrelse eksamensform. Dette er altså en rundsum per emne.
Essay
Hvis vi tar utgangspunkt i at en hjemmeeksamen på 20 sider gir 2 timer uttelling representerer det 0,5 timer per 5 sider essay. Det bør justeres for at arbeidsinnsatsen ikke fordobles per 5 siders økning og at en minimumsuttelling bør ligge til grunn. Et utgangspunkt kan da være 0,75 time per 5 siders essay, der man stiger med 0,25 timer per 5 siders økning.
Justerer vi dette for 2 sensorer blir satsen per essay som følger: 1,5 timer for 5 siders essay, med 0,5 timer økning per 5 sider.
- 5 siders essay : 1,5 timer
- 10 siders essay: 2 timer
- osv.
Skoleeksamen
8 timers skoleeksamen vil være lite relevant innenfor 10 poengs emner. Man kan ta utgangspunkt i at 2 og 4 timer skal det utgjøre henholdsvis 0,25 og 0,5 timer. Også for skoleeksamen justeres det for at arbeidsinnsatsen ikke fordobles per 2 timer økning og at en minimumsuttelling bør ligge til grunn. Vi tar derfor utgangspunkt i 0,5 timer for en 2 timers eksamen, med 0,25 timer økning per 2 timer.
Justerer vi dette for 2 sensorer blir satsen for skoleeksamen som følger: 1 time for en to timers skoleeksamen med 0,5 time økning per 2 time
- 2 timers skoleeksamen: 1 time
- 4 timers skoleeksamen: 1, 5 timer
- osv.
Muntlig eksamen
Muntlig eksamen på 30 – 45 minutter vektes i dag med 1, 5 timer. Man kan tenke seg at en normal muntlig eksamen innenfor et 10 studiepoengs emne vil være på ca. 30 minutter. Dette gis da en skjønnsmessig uttelling på 1 time per lærer (inkl. forarbeid og etterarbeid).
Arbeidsgruppen ser at flere mulige vekter kan brukes her avhengig om dette er en justerende (f.eks som del av mappevurdering) eller selvstendig prøve, men går ikke inn på dette her.
Justert for 2 sensorer blir satsen for muntlig eksamen 2 timer per kandidat.
Hva betyr dette for bachelorstudiene?
Med nye eksamens- og undervisningsformer blir fagmiljøene mer sårbare for fluktuasjon i studenttall enn tidligere. En markant økning i studenttallet vil blant annet øke eksamenskostnadene og seminarkostnadene betraktelig. Arbeidsgruppa mener at instituttene hele tiden må vurdere hvor stor andel eksamensarbeidet vil ta av den totale timerammen. Et stort studentkull vil fort ete opp hele timerammen bare til eksamen og seminar. Et utgangspunkt kan være at maks 30% av timerammen brukes til eksamen.
Tabellene er ment som en illustrasjon på hvordan man kan fordele forelesninger, seminarer og eksamen innenfor gitt timeramme jf. pkt. 2 og satsene for eksamen og veiledning jf. pkt. 3 ovenfor.
Tabell 1 - 20 studenter
| Timeramme per emne |
Timeramme program |
ant. 10 p emner |
|
Sum timer |
| |
1800 |
9 |
|
200 |
| |
| Stillingsressurs per program |
Timeramme program |
Plikt per stilling |
|
Antall stillinger |
| |
1800 |
640 |
|
3 |
| Undervisning per emne |
antall timer |
vekt |
antall |
SUM timer |
| Studenter |
|
|
20 |
|
| Forelesningstimer |
20 |
4 |
|
80 |
| Seminar |
20 |
3 |
1 |
60 |
| Veiledning / tilbakemelding |
1 |
0,5 |
20 |
10 |
| SUM undervisning |
|
|
|
150 |
| |
| Eksamen per emne |
antall |
vekt |
antall stud. |
|
| Essay 5 sider |
1 |
1,5 |
20 |
30 |
| Essay 10 sider |
|
2 |
20 |
0 |
| Essay 15 sider |
|
2,5 |
20 |
0 |
| Essay 20 sider |
|
3 |
20 |
0 |
| Skoleeksamen 2 timer |
1 |
1 |
20 |
20 |
| Skoleeksamen 4 timer |
|
1,5 |
20 |
0 |
| Muntlig eksamen |
|
2 |
20 |
0 |
| SUM eksamen |
|
|
|
50 |
| Prosentandel brukt til eksamen |
|
|
|
25,0% |
| |
| Total forbruk emne |
|
|
|
200 |
| Overforbruk / underforbruk emne |
|
|
|
0 |
Forklaring tabell:
Utgangspunktet er 200 timer per emne jf. premissene i pkt. 2 (1800 timer for 9 emner). Så gjøres et forslag til undervisningsoppsett som utgjør 150 timer. Så kommer eksamensdelen hvor forslaget utgjør 50 timer. Til sammen er dette 200 timer som følgelig harmonerer med timerammen jf. pkt. 2 ovenfor. Eksamensforslaget utgjør 25% av total ressursbruk for emnet.
For å illustrere ressursveksten ved økning i studenttallet vises dette gjennom tilsvarende utregning for et kull på 60 studenter. Timerammen er økt til 300 timer per emner jf. utregning under pkt. 2 ovenfor.
Tabell 2 - 60 studenter
| Timeramme per emne |
Timeramme program |
ant. 10 p emner |
|
Sum timer |
| |
2700 |
9 |
|
300 |
| |
| Stillingsressurs per program |
Timeramme program |
Plikt per stilling |
|
Antall stillinger |
| |
2700 |
640 |
|
4 |
| |
| Undervisning per emne |
antall timer |
vekt |
antall |
SUM timer |
| Studenter |
|
|
60 |
|
| Forelesningstimer |
20 |
4 |
|
80 |
| Seminar |
8 |
3 |
3 |
72 |
| Veiledning / tilbakemelding |
|
0,5 |
60 |
0 |
| SUM undervisning |
|
|
|
152 |
| |
| Eksamen per emne |
antall |
vekt |
antall stud. |
|
| Essay 5 sider |
1 |
1,5 |
60 |
90 |
| Essay 10 sider |
|
2 |
60 |
0 |
| Essay 15 sider |
|
2,5 |
60 |
0 |
| Essay 20 sider |
|
3 |
60 |
0 |
| Skoleeksamen 2 timer |
1 |
1 |
60 |
60 |
| Skoleeksamen 4 timer |
|
1,5 |
60 |
0 |
| Muntlig eksamen |
|
2 |
60 |
0 |
| SUM eksamen |
|
|
|
150 |
| Prosentandel brukt til eksamen |
|
|
|
49,7% |
| |
| Total forbruk emne |
|
|
|
302 |
| Overforbruk / underforbruk emne |
|
|
|
2 |
Forklaring tabell:
Utregningene er gjort på samme måte som for tabell 2. Seminar, veiledning og eksamen er rasjonalisert i forhold til tabell 1 for å kompensere økt studenttall. Den totale timerammen er opprettholdt (2 timer overforbruk), men eksamensdelen utgjør fortsatt hele 49,7% av total ressursbruk.
Arbeidsgruppa presiserer at seminarene er inkludert i timetallene. Dette er vanligvis undervisning som dekkes over time-hjelpelærerbudsjettet og belastes følgelig ikke den faste stillingsmassen.
Totalt ressursbehov
Som sagt innledningsvis er dette arbeidet ment som en veiledning til fagmiljøene slik at man lettere kan få et innblikk i ressurssituasjonen for bachelorprogrammene. En klar konklusjon er at oppfølging av studenter og ny eksamensformene representerer en større følsomhet for studenttall enn tidligere.
Arbeidsgruppa mener en ressursbruk på totalt 200 timer kan betraktes som en minimumsramme per emne for 20 studenter på bachelorstudiene. Timerammen vil til sammenligning for tabell 1 og 2 være 190 timer for 10 studenter og 250 timer for 40 studenter Dette representerer altså en undervisningsinnsats som er tilsvarende det tradisjonelle opplegget innenfor grunn- og mellomfagsstrukturen.
Hvis man skal betrakte den totale undervisningsbelastningen for et institutt må man også ta med mastergrad og dr. grad. I tabellen nedenfor er det gjort lignende skjønnsmessig utregning som for bachelorgraden. For enkelthets skyld er det bare konklusjonen i utregningen for undervisning og eksamen som er tatt med. Disse tallene er ment som en ca. sannsynliggjøring av den totale ressursbruken for hele studieporteføljen.
Tabell 3 - Totalt for hele porteføljen
| Total forbruk bachelor med 20 studenter per år |
|
|
|
1800 |
| |
| Mastergrad (opptak 7 stud. per år) |
antall studenter |
antall emner |
timeramme |
|
| Emner |
7 |
6 |
145 |
870 |
| Veiledning |
14 |
|
80 |
1120 |
| SUM |
|
|
|
1990 |
| |
| Dr. grad (opptak 3 stud. per år) |
antall studenter |
antall emner |
timeramme |
|
| Emner |
2 |
3 |
102 |
306 |
| Veiledning |
6 |
|
80 |
480 |
| SUM |
|
|
|
786 |
| SUM totalt (bahelor, master og dr. grad) |
|
|
|
4576 |
| Stillingsressurs (forbruk /640) |
|
|
|
7,2 |
Forklaring tabell:
Med opptak på 7 studenter per år blir studenttallet 14. Veiledningen er fordelt jf. gjeldende satser over 2 år (14 studenter), mens emnene avlegges på ett år ( 7 studenter).På dr. grad er opptaket 2 studenter per år som utgjør totalt 6 studenter (3 år + pliktarbeid). Veiledningen fordeler seg her over 3 år (altså 6 studenter på veiledningsrubrikk) og 2 studenter avlegger emner per år. Timerammen per emne er gjort med en utregning på samme måte som i tabell 2, men det er kun totalsummen som er oppgitt her. Det er mulig å lage felles emner for dr. grad og mastergrad hvis detter er faglig mulig og således redusere emneporteføljen.
05.11.02
Kjetil Kvalsvik
Prosjektleder
|
