|
Årsstudium i antikkens kultur
60 studiepoeng
 |
| Ruinene av Zeustempelet i Olympia |
Europas historie begynner med de olympiske lekene for guden Zeus, den styrende autoritet i verden. Her utfordret atleter fra fjern og nær hverandre i helligdommen til Zeus og hans hustru Hera. Tiden ble regnet fra året disse stevnene startet og hvert fjerde år fremover. I Olympia feiret kvinner og jenter lekene for Hera, ekteskapets guddom, med sprintløp. I 1896 startet de moderne Olympiske lekene. Organisatorene videreførte den antikke tradisjonen men de hoppet hendig over Hera-lekene. Kvinnene var ikke med. Først mange tiår seinere ble kvinner innlemmet i alle øvelsene. Marathon ligger et sted i Hellas. Men hvor gammelt er Marathonløpet? Og den olympiske ilden? I Olympia minnet man seier i krigen og hengte krigsbytte til skue. Var ikke Olympia et sted for fred? Hvor mye av våre ‘tradisjoner’ er hentet fra Antikken?
Årsstudium i Antikkens kultur bringer fortiden nærmere vår tid. Det viser en kjent og samtidig ofte fremmed verden. Den gir oss stoff til ettertanke og næring til kreativ virksomhet. Studiet bygger på de mange kildene vi har, det rommer et spekter av ulike vitenskaper og gir dermed et helhetlig bilde av den antikke verden.
Studiet retter seg mot det nyetablerte programfaget i ‘Antikkens språk og kultur’ i den videregående skolen.
Vi henviser til de ulike emnene som inngår i studiet, klikk for mere informasjon.
HIS-1004 - Antikkens historie
REL-1014 - Antikkens religioner
ANK-1220 - Kjønn og kultur i Antikken
FIL-1010 - Antikkens filosofi
ANK-1210 - Antikkens litteratur og kunst
ANK-1230 - Antikkens mytologi og dens resepsjon
Praktisk informasjon
Antikkens språk og kultur på UB
Antikkens historie - HIS-1004
Bildet viser et portrett av Gaius Julius Caesar. Han hærtok et område som tilsvarer dagens Frankrike, Belgia og Nederland og deler av Tyskland og Sveits. Eksisterende politiske og økonomiske mønstre ble brutt ned, og området ble innlemmet som en del av Det romerske imperium. Herjingene skaffet Caesar ufattelig rikdom og en slagkraftig hær. I neste omgang startet han den romerske borgerkrigen, og endte opp som enehersker over verdens mektigste imperium. Drivkraften bak alt dette var Caesars rent personlige ambisjoner.
Julius Caesar var likevel noe mer enn et begavet og samvittighetsløst enkeltmenneske. Han var et produkt av en spesiell bystatskultur som hadde preget Middelhavsområdet gjennom mange hundre år. Denne formen for bystater vokste fram i området rundt Egeerhavet i perioden fra 800 f.kr., og ble den dominerende statsformen rundt hele Middelhavet. Bystatene fungerte etter egne politiske, sosiale og økonomiske mønstre hvor frie borgere lot seg lede av en elite som deltok i intens kappestrid om ære og makt. Julius Caesars erobringer var et resultat av slik kappestrid, og romernes imperium var basert på at de erobrede folkene lot seg organisere og styre gjennom denne typen bystater. Vi kan ikke forstå verken Caesars erobringer eller andre sentrale hendelser i tidlig europeisk historie uten å kjenne antikkens bystater.
Emnet følger samfunnsutviklingen i Middelhavsområdet fra de første greske bystatene oppstod, til denne formen for bysamfunn forsvant og det romerske imperium smuldret opp. Kurset gir kunnskaper om politiske, sosiale og økonomiske forhold i antikkens samfunn. I tillegg gir det grunnlag for å forstå de samfunnsmessige sammenhengene antikkens litteratur, kunst og filosofi ble utviklet innenfor.
Athen inntar en sentral plass i antikkens historie. Vi ser her møtestedet til folkeforsamlingen i det gamle atenske demokrati, som ble grunnlagt 507 f Kr. Området var dengang opphøyd med masser slik at det var god sikt mot talerstolen.
Tilbake til toppen
Antikkens religioner - REL-1014
 |
| Apollons helligdom i Delfi, stedet der orakelsøkende fikk svar på sine spørsmål og råd i sine tvil. |
På den sydvestlige skråningen av Parnassos-fjellet, 18 mil nordvest for Aten, ligger ruinene av det antikke Delfi, en av den antikke verdens mest betydelige kultsteder. Ifølge myten slo guden Apollon seg ned på dette stedet etter å ha drept monsteret Pyton og grunnlagt sitt orakel der. Det var gjennom oraklet man antok guden meddelte seg til menneskene og Delfi kom tidlig til å bli et viktig møtested for de greske bystatene. Den antikke litteraturen er full av anekdoter om de ofte gåtefulle orakelsvar som gikk forut for viktige statsanliggender, som militære ekspedisjoner og grunnleggingen av nye bosetninger.
 |
| Apollons prestinne, ‘pythia’, gir svar til orakelsøkeren, her kong Aigeus. Vasebilde fra ca. 440 f Kr |
Orakelet taler ikke lenger til de tusentalls turister som årlig besøker ruinene i Delfi, men det finnes sikkert mange som likevel kjenner seg eiendommelig husvant på dette stedet. Antikkens religioner er fortsatt påtakelig nærværende i vår kultur. Ikke bare i navnene på stjernebiler og planeter (som f.eks. Venus og Saturnus) men også i Kristendommens ritualer og høytider. Kristendommens utbredelse under senantikken innebar ikke en tilintetgjøring av de førkristene religioners verdensbilde og livsmønster, men en inkorporering og viderebefordring av den antikke greske sivilisasjonen. Et annet eksempel er den greske filosofiens og den romerske rettens betydning for framveksten av de moderne demokratiene. Antikkens filosofi och rettstenkning sto i nær tilknytning til de religiøse skikkene og institutionene. Filosofien ikke minst gjennom sitt mytologiske billedspråk, rettspleien gjenom sin ofte sterkt ritualiserte karakter.
Studiet av antikkens religioner spenner over en lang tidsperiode og rommer en rad skiftenede religionsformer, alt ifra gudekult i bronsealderens palass til hellenistisk synkretisme i senantikkens Roma. Vi kommer først og fremst til å gjøre oss kjent med disse religionsformer gjennom oppmerksomhet for hvordan de kommer til uttrykk i ulike religionshistoriske tekstkilder, deres betydning i det private og offentlige livet samt deres forandring over tid.
Tilbake til toppen
Kjønn og kultur i Antikken - ANK-1220
På vasebildet ser vi helten Akhilleus som gir Amazonedronningen Penthesileia banesår. I samme stund møtes deres blikk. Amazonene er et krigerfolk som består av bare kvinner. De kommer ridende og invaderer den siviliserte verden der de slåss mot menn.
Bildet finnes på en vinskål fra år 455 f Kr som gikk på omgang i et symposion, drikkegilde for menn. Motiver som dette var ikke bare til underholdning. Amazonene ble fremstilt på sentrale offentlige bygg, særlig templer. De viser et motbilde av den rette sosiale orden, siden det var menn som førte krig.
Den antikke verden er en kompleks verden der kjønn er et ledende prinsipp, og der et utall myter, riter og tradisjoner, tanker og teorier, teaterverker, episke dikt og lyriske sanger, og en hel skatt av bilder var med på å opprettholde en kjønnet verden.
I gravtalen for de falne krigere i år 430 roser taleren, Perikles, mennene for deres handlekraft, som bringer dem som falt evig ry og omtale. Han minner enkene om at de skal leve opp til sin natur og sørge for ikke å bli gjenstand for omtale, verken på godt eller vondt. I romernes militære retorikk hører vi hvordan enhver form for slapphet stemples som ‘å bli forkvinneligt’.
Samtidig møter vi fremtredende kvinner, dikteren Sapfo fra Lesbos, Apollons orakelstemme, pythia, i Delfi, Vestalinnene som opprettholdt arne-ilden og dermed Romas eksistens. I teateret er det nettop kvinnene som stormer frem.
Vi vil se alle typer kilder i sammenheng og slik få en helhetsforståelse av hvordan kulturen kreerer idealer og motbilder, og slik former mennesker og samfunn.
Tilbake til toppen
Antikkens filosofi - FIL-1010
På dette vasemaleriet (ca 440 f Kr) ser vi en scene som gjerne kalles Paris' dom. Fra venstre se vi gudinnene Hera med løven, Athena med hjelmen og Afrodite med en liten Eros på hånden. De ledes av budbringeren Hermes mot Paris (sittende til høyre).
Scenen kan leses som en fabel om et valg mellom tre livsveier. Paris, sønn av kong Priamos av Troja, skal dømme i en strid mellom de tre gudinnene om hvem som er vakrest av dem. Og hver av dem lover Paris en gjenytelse hvis de blir valgt, henholdsvis et stort kongedømme, visdom og verdens vakreste kvinne. Paris peker ut Afrodite, og som belønning får han den skjønne Helena, som alt var gift med den greske kongen Menelaos. Dette var iflg mytene utgangspunktet for den trojanske krigen. Paris velger mellom tre ulike livsveier, og en lignende tredeling finner vi igjen hos filosofiske forfattere. Platons klasseinndeling i staten baserer seg på tre ulike dyder, som igjen forutsetter en tredeling av sjelen. Noen streber etter visdom, andre streber etter ære og mot, mens den siste gruppen først og fremst er opptatt av å tilfredsstille begjæret. En tilsvarende inndeling finner vi også i Aristoteles’ etikk.
Emnet omhandler primært etikk og politisk filosofi, men naturfilosofi og metafysikk står også på programmet. Hovedvekten legges på sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles, og i tillegg epikureisk filosofi og stoisisme. Den omtalte fabelen viser imidlertid at filosofenes refleksjoner om hvordan man bør leve har sine forutsetninger langt tilbake i den greske kulturen. For å se kontinuiteten i den etiske tenkingen i antikken tas det utgangspunkt i deler av den greske litteraturen, bl.a. Iliaden, den store fortellingen om den trojanske krigen, som vi regner som er det eldste bevarte diktverket i europeisk litteratur.
Fremveksten av demokratiet i Athen og diskusjonene om hva som er den beste styreformen, er et av de temaene som skal tas opp. Rådsforsamlinger og avstemninger har imidlertid en lang tradisjon i den greske kulturen. Bildet er et utsnitt fra et vasemaleri (fra 490-480 f Kr, ved maleren Douris), og viser en avstemning (under ledelse av Athena) mellom Odysseus og Ajas over hvem som skal få våpnene til den falne Akhilleus.
Tilbake til toppen
Antikkens litteratur og kunst - ANK-1210
For å hevne sin far Agamemnon må sønnen Orestes ta liv av sin egen mor. Tragedien om Orestes ble fremført i Athen år 458 f Kr, i guden Dionysos’ teater ved foten av Akropolis. Dette stykket, som alle andre teaterstykker ble kun spilt innenfor teatergudens helligdom og festdag, og kun én eneste gang.
Teateret var dermed ikke betraktet som ‘kunst’. Kunst er opprinnelig et ukjent begrep i den antikke verden. Det vi kaller litteratur var heroiske beretninger, skuespill eller korsang som ble fremført ved store og små høytider til guders ære.
En utsøkt billedkunst og arkitektur var likedan først og fremst en måte å gi helligdommen og festplassen en opphøyd skjønnhet, til for guddommen og til nytelse for menneskene som deltok i høytidene. Først senere ble bilder til ‘kunst’, de ble etterliknet og kopiert og kopiene ble ettertraktet som pryd i de mektiges hager.
Studiet gir en bred innføring i disse ‘kunst’-uttrykk og tar opp hvordan vi kan forstå dem bedre dersom vi ser dem i den sosiale og religiøse sammenhengen.
Vi vil også bli kjent med byggverk som har trosset tidens tann og fører oss umiddelbart inn i en forunderlig fortid. En behøver bare å besøke Pantheon i Romas sentrum, som har stått siden 100-tallet e Kr, og løfte blikket til hvelvet for å ta og føle på denne fortiden.
Tilbake til toppen
Antikkens mytologi og dens resepsjon - ANK-1230
Hva er en myte? Det er vanskelig å svare på dette spørsmålet. Det er enklere å identifisere en ‘gresk myte’, som denne vi ser her. Vasebildet stammer fra Athen og viser helten Odysseus som er på sin lange ferd fra Troja til hjemlandet Ithaka. Underveis møter han mange farer, her forsøker han med sine kamerater å passere sundet der Sirenene bor: fuglevesener med kvinnehode. De synger guddommelig vakkert slik at sjøfolk som nærmer seg glemmer å passe roret og forliser på klippene. Den snedige Odysseus tetter mannskapets ører med bivoks og selv lar han seg binde til masten. Slik får han høre sangen uten at skipet mister styringen. Den ensomme langveisfareren, Odysseus, Ulixes, Ulysses,vandrer videre i diktningen og fantasien, hans trofaste Penelope venter og venter og forhaler friernes krav om å velge én av dem ved å veve om dagen og rakne opp sin vev om natten.
Her ser vi henne i et vasebilde fra 440 f Kr og et maleri av den italienske maleren Pinturicchio fra 1509. Er det Peer Gynts Solveig som viderefører Penelope? Er hun mulig i vår nøkterne tid?
Disse fortellinger har båret sin spesielle mening i samtiden, i ettertiden har de fått nye betydninger og inspirert både diktere og billedkunstnere.
Vi vil ta opp både samtidens mangfoldige bruk av mytene og følge ettertidens gjenbruk av de antikke fortellingene i både litteratur og billedkunst. Det vil lære oss noe om oss selv og om ‘de andre’, de som i århundre har hørt de samme historiene og ‘hørt’ dem forskjellig.
Tilbake til toppen
1. Programansvarlig
Institutt for religionsvitenskap ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Årsstudium i antikkens kultur er et faglig samarbeid med det humanistiske fakultet.
2. Undervisningsspråk
Norsk
3. Søknadsfrister for nye studenter:
20. juli (høstsemester), 1. desember (vårsemester). Søknadsskjema: http://uit.no/studieavdelinga/tjenester/12
Mer informasjon:
Kontorsjef Hans Petter Clemetsen
hancle@sv.uit.no, tlf. 776 45796
4. Målgruppe
Studenter som søker 1 års videreutdanning, for eksempel lærere i videregående skoler. Årsstudiet kan også inngå i bachelorprogram.
5. Opptakskrav
Generell studiekompetanse.
6. Kompetansemål
Studiet tar sikte på å gi en grundig innføring av antikkens kultur gjennom studier av antikkens historie, filosofi, religion, mytologi, kunst og litteratur og kjønnsstudier.
Studentene skal lære å se sammenheng mellom de ulike kulturaspektene og forstå de viktigste historiske utviklingtrekkene. De skal videre få en grunnleggende forståelse av den antikke tradisjon som vår verden er en del av.
7. Beskrivelse av studiet
Antikkens kultur er et studium som gir et helhetlig innblikk i den antikke verden gjennom en bred og tverrfaglig tilnærming. Mange tanker og tradisjoner som er levende i vår tid, fikk den gang sin utforming. Gjennom møtet med stadig aktuelle filosofer, tidløs kunst og litteratur samt både kjente og fremmede religions- og samfunnsformer, får studentene verdifull kunnskap om antikkens kultur og en fordypet historisk bevissthet.
|
8. Faglig organisering
Normert studietid er ett år. Det er mulighet å ta årsstudiet over to år, det vil si 30 studiepoeng pr. år.
Årsstudiet er organisert i 6 emner på 10 studiepoeng hver:
HIS-1004 Antikkens historie
ANK-1210 Antikkens litteratur og kunst
REL-1014 Antikkens religioner
FIL-1010 Antikkens filosofi
ANK-1230 Antikkens mytologi og dens resepsjon
ANK-1220 Kjønn og kultur i antikken
9. Undervisnings- og eksamensformer
Undervisningen består av undervisning og seminarer med veiledning. Det gis forelesninger og/eller seminarundervisning på de enkelte emnene.
Eksamensformen varierer mellom mappeevaluering, hjemmeoppgaver, skoleeksamen og muntlig. Det spesifiseres i hver enkelt emnebeskrivelse.
Følgende vurderingsuttrykk benyttes:
a. Bestått/ikke bestått
b. En gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Kontinueringseksamen blir særskilt omhandlet i de enkelte emne-beskrivelser.
10. Studieopplegg H 2007/V 2008
Høsten 2007 undervises det i
Våren 2008 undervises det i- ANK-1210 Antikkens litteratur og kunst
- FIL-1010 Antikkens filosofi
- ANK-1220 Antikkens mytologi og dens resepsjon
Orienteringsmøte for Årsstudium i Antikkens kultur:
16. aug. kl 1215 rom E 0103
|
Tilbake til toppen
|
