|
Innføringstidspunkt og overgangsordninger
SAK S 145/02
Til:universitetsstyret
Møtedato:17.10.2002
Arkivref.: 200203569-12/TEF/330
KVALITETSREFORMEN - NY GRADSSTRUKTUR VED UNIVERSITETET I TROMSØ - INNFØRINGSTIDSPUNKTET OG OVERGANGSORDNINGER
-------
Fra høstsemesteret 2003 skal Kvalitetsreformen være implementert ved institusjonene. Institusjonen skal blant annet ta i bruk et nytt gradssystem. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, nå Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), ga i brev av 05.10.2001, (vedlegg 1), institusjonene i høyere utdanning myndighet til selv å fastsette innføringstidspunktet for ny gradsstruktur. Departementet skriver i sitt brev at institusjonene kan ha en overgangsperiode på 2 år fra innføringstidspunktet. UFD har i brev datert 01.07.2002, med vedlegg, fastsatt egen forskrift om generelle overgangsregler som gjelder alle universitetene og høgskolene (vedlegg 5). I overgangsperioden vil det også være behov for mer spesifikke, institusjonsinterne overgangsodninger.
Universitetsdirektøren har i brev av 25.06.2002 (vedlegg 2) til fakultetene, forskningsavdelingen, Norges fiskerihøgskole (NFH), Program for læring og praktisk pedagogikk (PLP), Universitetets videre- og etterutdanning (U-VETT) og Studentstyret sendt et arbeidsnotat til høring (vedlegg 2). Arbeidsnotatet omhandler innføringstidspunkt for ny gradsstruktur og overgangsordninger fra gammel til ny gradsstruktur ved Universitetet i Tromsø. Avdelingene ble bedt om å påse at ikke viktige forhold var oversett i arbeidsnotatet. Fakultetene, NFH og studentstyret slutter seg til hovedkonklusjonene i dokumentet med enkelte utfyllende kommentarer og merknader. Universitetsdirektøren vil kommentere/diskutere merknadene i høringssvarene der det er nødvendig.
På denne bakgrunn legges nå fram for styret forslag om:
· Tidspunkt for innføring av ny gradsstruktur ved Universitetet i Tromsø
· Overgangsordninger fra gammel til ny gradsstruktur ved Universitetet i Tromsø
INNFØRINGSTIDSPUNKTET
I følge departementets brev av 05.10.01 (vedlegg 1) skal alle som tilfredsstiller kravene til ny gradsstruktur fra og med innføringstidspunktet, tildeles ny grad. Samme person skal ikke kunne få utstedt vitnemål for både gammel og ny grad.
I høringsnotatet ble det diskutert to mulige datoer for innføringstidspunktet ved Universitetet i Tromsø. Av praktiske og sikkerhetsmessige grunner ble det foreslått å sette innføringstidspunktet til 1. juli 2003 ved Universitetet i Tromsø. Det er i denne vurderingen lagt vekt på institusjonens betydelige arbeid med å utvikle nye studieprogram i tilknytning til kvalitetsreformen, men også hensynet til nåværende studenter som har tatt sikte på en cand.mag.-grad, er vektlagt. Ved å velge 1. juli som innføringstidspunkt, vil dessuten de studentene som etter vårens eksamener oppfyller kravene til en bachelorgrad, kunne få utstedt vitnemål for denne graden uten å måtte vente til høsten 2003.
Det er kun NFH og Jur-fak. som har kommentert den foreslåtte datoen for innføring av ny gradsstruktur. NFH støtter forslaget om innføringstidspunkt, men mener institusjonen bør ta hensyn til hva de andre universitetene vedtar. Jur-fak. forutsetter at oppstart høsten 2003 ikke skal gjelde for jusstudiet siden jusstudiene er gitt dispensasjon til høsten 2004 med å innføre ny gradsstruktur. Universitetsdirektøren presiserer at det kun er gitt dispensasjon for innføringstidspunktet for ny gradsstruktur for jusstudiet. I departementets brev av 9. juli 2002 (vedlegg 6) framgår det at overgangsordningene når det gjelder normering av studieåret til 60 studiepoeng og innføring av ny karakterskala senest høsten 2003, også omfatter jusstudiet. Departementet stadfester dette i et nytt brev av 30.09.2002 (vedlegg 14).
Siden de andre avdelingene ikke har synspunkter på universitetsdirektørens forslag til innføringstidspunktet, legger vi til grunn at de øvrige avdelingene støtter forslaget.
Forslag:
Innføringstidspunktet for ny gradsstruktur og alle endringer som følge av dette er 1. juli 2003 ved Universitetet i Tromsø.
OVERGANGSORDNINGER
Hva skal legges til grunn for hvilken grad som skal utstedes
Departementet har lagt stor vekt på at de nye gradene raskt skal tas i bruk og at de gamle skal fases ut av utdanningssystemet så fort som mulig. Overgangen til ny gradsstruktur skal omfatte flest mulig studenter fra starten. I arbeidsnotatet som gikk til avdelingene ble følgende prinsipper lagt til grunn:
Forslag:
1. En kandidat som allerede har fått tildelt en grad etter gammel ordning, kan ikke få konvertert denne graden til ny gradsstruktur og dermed få utstedt vitnemål etter ny ordning.
2. Det er avslutningstidpunktet for siste eksamen som avgjør om kandidaten skal ha vitnemål etter ny eller gammel gradsstruktur.
Det er i utgangspunktet slik at tidspunktet for avslutningen av utdanningen avgjør hvilken type grad en kandidat skal ha, med andre ord det semester siste eksamen avlegges, og ikke når utdanningen er påbegynt. For å få en rask og smidig overgang, er det imidlertid behov for å gjøre unntak fra bestemmelsen om at avslutningstidspunktet for siste eksamen avgjør om det skal utstedes vitnemål etter ny eller gammel gradsstruktur. De studentene som etter vårsemesteret 2003 fyller kravene til ny grad, må tildeles denne. Dette innebærer at tildeling av ny grad må knyttes til at kravene er oppfylt på innføringstidspunktet. Ingen av høringssvarene diskuterte ovennevnte forslag så universitetsdirektøren foreslår at de beholdes uendret og vedtas slik som beskrevet.
Bachelorgrad
For å få tildelt en bachelorgrad, må kandidaten ha avlagt eksamen i og bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. Studenten må dessuten oppfylle kravene som er satt til aktuell grad. I § 7 i forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø er det vedtatt et dybdekrav tilsvarende minst 80 studiepoeng. For å kunne få tildelt bachelorgrad i fritt sammensatte fag, må det i tillegg til denne fordypningen inngå en emnegruppe med et samlet omfang på minimum 30 studiepoeng.
I arbeidssnotatet ble det beskrevet innpassingsregler fra gammel til ny utdanningsstruktur:
· et semesteremne tilsvarer en emnegruppe på 30 studiepoeng
· et grunnfag (eller en realfaglig emnegruppe) tilsvarer en emnegruppe på 60 studiepoeng
· et mellomfag (eller en realfaglig emnegruppe + studieretningsgruppe) tilsvarer en emnegruppe på 90 studiepoeng
· et storfag tilsvarer en emnegruppe på 120 studiepoeng.
Ingen av avdelingene berørte ovennevnte forslag til innpassingsregler. Universitetsdirektøren legger derfor til grunn at innpassingsreglene ble funnet anvendelige.
Alle studenter som har gjennomført 3 års studier med en av følgende fagkombinasjoner vil være kvalifisert for bachelorgraden:
· Exphil/exfac (10vt) + grunnfag/realfaglig emnegruppe (20vt) + mellomfag (30vt)
· Exphil/exfac (10vt) + storfag (40vt)+ semesteremne/emner (10vt)
· Exphil (5vt) + grunnfag/realfaglig emnegruppe (20vt)+ realfaglig emnegruppe (20vt) +studieretningsgruppe (10vt)+ emner (5 vt)
I henhold til forskrift for gradene cand.mag., cand.scient. og sivilingeniør ved Universitetet i Tromsø kan graden cand.mag. oppnås ved å fylle ett av tre alternative krav til bredde/dybde 1. Mat.nat.-fak. har i sin høringsuttalelse pekt på at det kun er studenter med en godkjent emne- og studieretningsgruppe i et realfag som vil kunne få bachelorgrad etter innføringstidspunktet. De som følger variant 2 eller 3 vil måtte ta fordypningsfag for å fylle kravet til bachelorgrad eller alternativt fullføre en cand.mag.-grad innen vårsemesteret 2005. Denne problemstillingen vil neppe berøre mange studenter siden alternativ 1 kreves for faglig opptak til hovedfag og velges derfor av de fleste studentene. Mat.nat.-fak har heller ikke stilt seg kritisk i sin høringssuttalelse, eller foreslått andre løsninger, men kun bemerket det.
Fakultetet har videre påpekt at ingen av de tre fagkombinasjonene i den nåværende studiestrukturen som er beskrevet i arbeidsnotatet, stemmer helt med variant 1 i fakultetets cand.mag.-reglement. Mat.nat.-fak har derfor foreslått å endre kulepunkt tre fra:
· Exphil (5 vt) + grunnfag/realfaglig emnegruppe (20 vt) + realfaglig emnegruppe (20 vt) + studieretningsgruppe (10 vt) + emner (5 vt)
til:
· Exphil (5 vt) + realfaglig emnegruppe (20 vt) + studieretningsgruppe (10 vt) + emner utenfor den faggruppe som utgjør studentens emne- og studieretningsgruppe (minst 20 vt) + emner (5 vt)
Universitetsdirektøren mener dette forslaget til ny formulering er presist og klargjørende for studentene og tar den til etterretning. Forslaget mangler likevel emner på 5 vekttall for å fylle kravet til 60 vekttall (180 studiepoeng). Dette føyes til forslaget.
Forslag:
1. Alle studenter som oppfyller kravene til bachelorgrad ved innføringstidspunktet 1. juli 2003 eller senere, tildeles denne graden.
2. Alle avlagte eksamener inngår i ny gradsstruktur etter tid-for-tid prinsippet, jf oppsett ovenfor.
3. Studenter som omfattes av overgangsordningene, gis veiledning og det settes opp en utdanningsplan i samarbeid mellom student/fakultet
Studenter som oppnår bachelorgrad før innføringstidspunktet
Noen studenter vil fylle kravet til den nye bachelorgraden når denne høstens eksamener er avviklet. Dersom disse studentene fortsetter studiene som planlagt til våren, vil de neste sommer få utstedt bachelorgrad. Vårens eksamener vil ikke inngå i grunnlaget for grad, men bli synliggjort som overskytende vekttall på vitnemålet eller ved en separat karakterutskrift.
Disse studentene vil etter høstens eksamener ikke tilfredsstille opptakskravet til dagens hovedfag. Spørsmålet blir da hva disse studentene skal gjøre kommende vårsemester. Studentene bør kunne tas opp til et hovedfagsstudium i vårsemesteret, etter dispensasjon fra kravet om oppnådd cand.mag.-grad etter dagens reglement. En slik løsning fordrer selvsagt at det aktuelle fakultet kan gå god for at den enkelte student fyller kravene til bachelor. Slik universitetsdirektøren vurderer det vil det være urimelig om de i realiteten blir nødt til å ta et semesters pause fra studiene på grunn av kvalitetsreformen. I en overgangsfase må det vises en stor grad av fleksibilitet i disse tilfellene.
Forslag:
1. Studenter som høsten 2002 fyller kravene til bachelor, kan gis dispensasjon fra dagens bestemmelser om opptak til hovedfag og tas opp til hovedfag etter gammel gradsstruktur.
2. Studenter som fyller kravene til cand.mag.-grad høsten 2002, tas opp til hovedfag.
3. Høsten 2003 vil de som ble tatt opp til hovedfag våren 2003, overføres til det respektive masterstudiet og få godkjent et semester på hovedfagsstudiet etter tid-for-tid prinsippet.
4. Studenter som fyller kravene til bachelorgrad høsten 2002, kan studere videre på lavere grads studier våren 2003, og få sine overskytende vekttall på en karakterutskrift.
Bachelor- eller cand.mag.-grad/vitnemål
Hvilket vitnemål skal tildeles de studentene som i august 2003 har avlagt eksamener med et samlet vekttall på mer enn 60, men som likevel ikke har 3 1/2 års studier (realfag) eller 4 års studier ?
· departementets brev datert 5. oktober 2001 heter det bla: "Alle som tilfredsstiller kravene til cand.mag.-graden på innføringstidspunktet, skal ha denne graden. Alle som tilfredsstiller kraven til bachelorgraden fra og med innføringstidspunktet, blir bachelor."
· "Dette betyr at senest fra høsten 2003 vil fullført 3-årig yrkesutdanning gi bachelorgrad. Tilsvarende vil studenter med fullført 3-årig utdanning ved allmennfakultetene bli bachelor så sant de oppfyller kraven til graden."
· "Departementet vil understreke at overgangen til ny gradsstruktur skal omfatte flest mulig studenter fra starten. Selv om det åpnes for enkelte unntak, forutsettes det at de fleste kandidatene fra og med tidspunktet for overgang til ny struktur tildeles gradene bachelor og master."
Føringene fra departementet må forstås slik at alle studentene skal gis bachelorgrad med karakterutskrift for overskytende vekttall fra og med innføringstidspunktet. Dette er drøftet direkte med UFD som bekreftet en slik forståelse. UFD vil komme tilbake med skriftlig melding dersom det blir endringer på dette punktet. Inntil videre må universitetet forholde seg til at alle studenter som oppfyller kravene til bachelorgraden ved/etter innføringstidspunktet, skal tildeles denne graden.
Universitetsdirektøren finner dette svært uheldig og hadde ønsket at studentene ble gitt et reelt valg mellom bachelorgrad med tilhørende karakterutskrift eller å fullføre den planlagte utdanningen fram til en cand.mag.-grad. Studentstyret peker også på at det er svært uheldig at alle studentene som fyller kravet til bachelorgrad etter 1. juli 2003, automatisk skal tildeles denne graden. Det pekes på at en slik løsning berører en gruppe studenter som fratas muligheten for å fullføre den utdanningen de har fått opptak til. Det er vanskelig å forsvare en slik framgangsmåte, om ikke juridisk, så i alle fall moralsk. Det samfunnsvitenskaplige fakultet og Norges fiskerihøgskole støtter også denne vurderingen.
I møte om status for arbeidet med kvalitetsreformen den 8. oktober 2002 drøftet de fire studiedirektørene ved universitetene spørsmålet om å gå sammen om en felles henvendelse til departementet for å argumentere for at studentene selv bør få velge om de ønsker gammel eller ny grad i overgangsperioden. Alle universitetene har i egne reglement fastsatt en 2-års periode for overgang fra gammel til studieplan ved inngripende endringer i for eksempel eksamensordningen. Departementet har dessuten bedt institusjonene om å være romslig i innpassingssaker i denne overgangsperioden. Oppfordringen om å være romslig og fleksibel synes imidlertid ikke å gjelde håndteringen av gradstildeling. Universitetene uttrykte derfor et sterkt ønske om å kunne være mer smidig enn hva departementet har lagt opp til, slik at studentene kan få et reelt valg i overgangsperioden på henholdsvis 2 og 4 år. Inntil departementet åpner for en mer fleksibel overgangspraksis, må imidlertid universitetsdirektøren innstille seg på at departementets retningslinjer følges.
Forslag:
1. Alle som tilfredsstiller kravene til bachelorgraden tildeles denne med karakterutskrift for eventuelle overskytende vekttall fra og med innføringstidspunktet, inntil det eventuelt åpnes for en smidigere overgangsordning fra UFD.
Overgangsperiode
Overgangsperioden er av departementet satt til 2 år for de som har gjennomført tre års studier uten å oppfylle kravene til en bachelorgrad. Studentene som ikke har mulighet for å oppnå bachelorgrad, får således anledning til å fullføre en cand.mag.-grad. Etter overgangsperioden er det ugjenkallelig slutt for cand.mag.-graden – den vil ikke bli tildelt mer fra og med høstsemesteret 2005.
Overgangsordningen bør gjøres så enkel som mulig. Eventuelle søknader om dispensasjon i overgangsperioden bør vurderes med stor grad av fleksibilitet innenfor de gitte rammene.
De som oppfyller kravene til bachelorgraden fra og med det tidspunktet graden innføres, blir bachelor. For studenter som allerede har startet sin utdanning, vil alle eksamener som er avlagt i nåværende ordning kunne inngå i ny gradsstruktur etter tid-for-tid-prinsippet. Alle som oppfyller kravene til cand.mag.-graden til og med våren 2003, blir cand.mag.
Den som ikke oppfyller kravene som settes til bachelorgraden, kan fullføre en cand.mag.-grad frem til sommeren 2005. Etter dette vil ingen lenger kunne oppnå cand.mag.-graden.
Ovennevnte vil i praksis bety at en student, uten tidligere høyere utdanning, som begynte ved Universitetet i Tromsø høsten 2001 eller senere, uteksamineres som bachelor. Dette betyr at de eksamener som er avlagt til sommeren 2003, konverteres til studiepoeng, og at vitnemålet inneholder både tallkarakterer og bokstavkarakterer.
· En student som per i dag har tatt ex.phil./ex.fac og et grunnfag og som hadde tenkt å ta enda et grunnfag samt et mellomfag for å oppnå cand.mag-graden, må i henhold til føringene fra departementet føres over i et bachelorprogram og kan derfor ikke få tildelt cand.mag.-graden.
· En student som per i dag har avlagt ex.phil. og ex.fac., et grunnfag og et mellomfag kan avlegge eksamener tilsvarende 20 vekttall i studieåret 2002/2003, og dermed få en cand.mag.-grad før universitetet begynner å tildele bachelorgraden.
· En student som ved/etter 1. juli 2003 har avlagt ex.phil, emnegruppe, studieretningsgruppe og 20 vekttall, tildeles bachelorgraden.
· En student som ved/etter 1. juli 2003 har avlagt ex.phil./ex.fac., et grunnfag og et mellomfag, tildeles bachelorgraden.
· Studenter som har deler av utdanningen sin fra en annen institusjon, for eksempel en to-årig utdanning fra høgskole og som ønsker å bygge på utdanningen, vil også kunne får tildelt bachelorgraden. Forutsetningen er at kravene til universitetets bacelorgrad er oppfylt.
· Avdelingene, i samråd med studenten, kan foreta et valg av hvilken type bachelor (enten bachelor etter et bestemt program eller en bachelor i fritt sammensatte fag) studenten kan få overgang til på bakgrunn av vedkommendes tidligere utdanning.
Forslag:
1. Studentene tildeles kun en grad for samme utdanning
2. Alle som fyller kravet til cand.mag.-grad på innføringstidspunktet, skal ha denne graden.
3. Studieenheter gjennomført etter gammel ordning inngår i ny grad etter tid for tid-prinsippet.
4. Studenter med mindre enn tre års normerte studier bak seg sommeren 2003, overføres til et studieprogram fra og med høsten 2003 eller tilbys fag/emner med sikte på bachelorgrad (eventuelt cand.mag.-grad, se kommentar ovenfor) .
5. Alle som fyller kravet til bachelorgrad fra og med innføringstidspunktet, tildeles bachelorgraden.
6. Studenter som allerede har oppfylt kravene til cand.mag.-grad uten å ha fått vitnemål utstedt, må be om dette i løpet av studieåret 2002/2003.
7. Cand.mag.-grad ved Universitetet i Tromsø oppheves fra og med høstsemesterets begynnelse i 2005.
8. Fakultetene veileder studentene med hensyn til innpassing av tidligere utdanning i nye studieprogrammer.
9. Det utarbeides veilednings-/påmeldingsprosedyrer for studenter som skal overføres fra gammel til ny studiestruktur.
Studierett
Allerede opptatte studenter innpasses i bachelorprogram fra og med høsten 2003. Studentene tildeles studierett på vedkommende mastergradsstudium. En forutsetning for å beholde studieretten er at den enkelte betaler semesteravgift og registrerer seg som student. Dersom den enkelte student ikke registrerer seg som student, og heller ikke har søkt om avbrudd i studiene, vil studieretten automatisk falle bort. Studieretten bør imidlertid være mulig å endre i samsvar med regelen om bytte mellom ulike bachelorgrader. De som, uten gyldig grunn, ikke møter til studier høsten 2003, vil også miste sin tildelte studierett. Denne problemstillingen ble ikke drøftet i arbeidsnotatet. Det er imidlertid helt nødvendig at universitetet tar stilling til hvordan studieretten skal håndteres.
I denne sammenheng har SV-fak. foreslått følgende (vedlegg 8):
· Studenter kan i en overgangsperiode på 1- 2 år velge om de ønsker å fullføre en bachelorgrad gjennom å ta enkeltemner eller om de ønsker å innpasses til et program. Studenter som velger å sluttføre bachelorgraden gjennom å ta enkeltemner, gis en studierett i overgangsperioden.
I arbeidsnotatet ble det foreslått at studentene som studerer etter gammel ordning skal fases over i et bachelorstudium i fritt valgte fag eller over i et program fra og med høsten 2003 (i praksis blir det fra og med innføringsstidspunktet). Forslaget fra SV-fak. innebærer ytterligere en overgangsperiode som studentene skal forholde seg til. Overgangsperioden satt fra UFD omhandler overgang fra gammel til ny gradsstruktur. Det vil neppe være gunstig for studentene å studere i 1-2 år uten å ha et avklart forhold til hvilken type grad vedkommende har som endelig studiemål. Det vil neppe være enklere for en student å velge fag dersom vedkommende tildeles en generell studierett i en overgangsperiode. Det er også et spørsmål om det vil bli enklere for avdelingene å ta stilling til gradsspørsmålet etter at en student har fullført et studium. Avdelingene i samråd med studentene må, så langt det er mulig, avklare videre studium og dermed framtidig studierett de skal ha i løpet av vårsemesteret 2003. Det viktigste i denne overgangsfasen mellom gammel og ny gradsstruktur er at institusjonen legger best mulig til rette for studenten, og ikke minst bidrar til å fase den enkelte over på riktig studium på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Forslag:
1. Studenter med mindre enn tre års normerte studier bak seg sommeren 2003, fases inn i et studieprogram fra og med høsten 2003 eller tilbys enkeltfag/emner med sikte på bachelorgrad i fritt sammensatte fag.
2. Studenter som fases inn i et studieprogram, tildeles studierett for aktuelt program det første semesteret.
3. Studenter som tilbys fag/emner med sikte på bachelorgrad, får studierett det antall semester som er nødvendig/normert for å oppnå den graden de tar sikte på.
4. Studieretten faller bort dersom den enkelte student ikke betaler semesteravgift og registrerer seg/melder seg opp til eksamen fra og med høstsemesteret 2003.
Innpassing av gammel utdanning i ny studiestruktur
Universitetsdirektøren ser at konverteringsprosessen fra gammel til ny gradsstruktur vil bli omfattende for avdelingene. Denne prosessen er imidlertid nødvendig for å kunne legge forholdene best mulig til rette for studentene. SV-fakultetet uttrykker bekymring for hvordan avdelingene skal kunne få kontakt med alle studentene for å kunne føre individuell veiledning og fase de over i ny gradsstruktur. SV-fakultetet har også tatt opp spørsmålet i forhold til om avdelingene står fritt til å vurdere hvilken bachelorgrad studentene skal få tildelt.
På bakgrunn av den store omleggingen fra gammel til ny gradsstruktur vil det i alle tilfeller ikke være mulig å innpasse utdanning etter gammel ordning på en optimal måte. Hovedprinsippet for overgangsperioden må derfor være at studenter som følger normal studieprogresjon, ikke blir skadelidende i form av forsinkelser. Videre må studentene selv få være med på beslutningen om hvilken type bachelorgrad den enkelte skal få overgang til. Det vil være to kategorier studenter som allerede er i gang med studiene, og som vil fullføre utdanningen etter ny gradsstruktur og oppnå bachelorgraden: Studenter som ønsker innpassing i et studieprogram og studenter som tar sikte på å bruke sin utdanning i en fritt sammensatt grad. Det er imidlertid ikke sannsynlig at alle studentene har klart for seg hva de nye studieprogrammene og fritt sammensatt grad innebærer og således selv kan velge hva de ønsker når overgangsspørsmålene skal drøftes. Studenter som skal over i ny gradsstruktur, vil i mange tilfeller ha avlagt grunnfag, mellomfag, emne- og studieretningsgruppe og/eller enkeltemner som ofte vil være helt ulik emnegruppen i programfaget, men likevel ønske overgang til programfaget.
Forslag:
1. Fakultetene, NFH og PLP veileder studentene med hensyn til innpassing av tidligere utdanning inn i nye studieprogram. Fakultetene, NFH og PLP i samråd med studentene fastsetter utdanningsplanen som skal gjelde fra høstsemesteret 2003. Studentene tildeles studierett iht inngått utdanningsplan.
Studenter som er tatt opp til grunnfag (udelt) våren 2003
Studenter som får innpassing i et studieprogram, oppnår bachelorgraden når programmet er fullført. Det er imidlertid nødvendig å beskrive en løsning for studenter som tas opp til ”udelte” grunnfag (20 vekttall våren 2002 = 60 studiepoeng høsten 2003) våren 2003. Disse studentene eksamineres normalt ikke før høsten 2003 (november/desember). På grunn av ny gradsstruktur og tilhørende endring av emnene, er denne studentgruppen tatt opp til et fag/studium som ikke eksisterer høsten 2003. Det finnes ikke mange udelte grunnfag igjen. Dette skyldes at de fleste fagmiljø har modularisert både grunn- og mellomfagene de siste årene. Det dreier seg om totalt 9 grunnfag dersom medisin grunnfag (Medgf) inkluderes. Det tas imidlertid ikke opp studenter til medisin grunnfag om våren. De som denne høsten studerer medisin grunnfag, vil fullføre og avlegge eksamen våren 2003.
Alle emner som eksisterer til og med vårsemesteret 2003 sensureres etter den gamle karakterregelen Bestått/Ikke bestått eller tallkarakterer. Alle eksamener som tilhører høsten 2003 skal sensureres etter den nye regelen om bokstavkarakterer og Bestått/Ikke bestått. Det er derfor nødvendig å utvide karakterregelen for udelte grunnfag som ble påbegynt våren 2003, siden eksamenen først skal avlegges høstsemesteret 2003. Disse må sensureres etter den nye bokstavkarakterskalaen. Fordelen med en slik løsning er at universitetet ikke behøver å lage en rekke midlertidige overgangsvarianter av de ulike emnene.
Forslag:
1. Studenter som startet på et udelt grunnfag vårsemesteret 2003, og som skal avlegge eksamen først høsten 2003, får sensurert eksamen etter ny karakterskala. Eksamen får et arbeidsomfang på 60 studiepoeng.
Profesjonsgrader og hovedfags-/matergrader
Av departementets angivelse om overgangstid, jf brev av 5. oktober 2001, vedlegg 1, fremgår det at hovedfagene og gradene knyttet til disse vil utgå etter våren 2007. De profesjonsgradene som skal utgå, må kunne antas å ha samme overgangsperiode som hovedfagsgradene.
Hovedfags-/mastergrader
Departementets brev av 5. oktober 2001 (vedlegg 1) gir en overgangsperiode på fire år for studenter som på innføringstidspunktet har gjennomført vesentlige deler av et hovedfagsstudium, definert som at alle obligatoriske eksamener er avlagt og/eller veileder tildelt og hovedoppgave eller tilsvarende er påbegynt. Grad for avlagt hovedfag utstedes ikke etter vårsemesteret 2007.
Studieoppbygningen for de forskjellige hovedfagene ved UiTø er ganske ulik. Det kan derfor ligge et visst behov for avgrensning mht begrepet "alle obligatoriske eksamener". Dette må kunne forstås som alle eksamener som det er anledning til å ta før hovedoppgaven innleveres, jf Forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø § 6A, 2. ledd. Dermed vil alltid siste slutteksamen kunne gjenstå, enten den er en muntlig eksamen eller den er en større skriftlig eksamen.
Selv om noen hovedfagsstudenter har kommet så langt i studiet som beskrevet ovenfor, kan det tenkes at noen likevel ønsker å gå over i et masterstudium. Departementet har ikke sagt noe om at dette skal være mulig, men det må vi anta siden de nye gradene skal omfatte flest mulig studenter fra starten.
Det vil være nødvendig for det enkelte fakultet/institutt å ha kontakt med de studentene som forventes å avslutte hovedfagsstudiet etter våren 2003, for å klargjøre hovedprinsippene med hensyn til nåværende og ny gradsstruktur, og for å avdekke mulige ønsker som ikke uten videre passer med hovedprinsippene. Studenter som ønsker overgang til mastergrad, må fylle de formelle kravene som stilles til de nye mastergradsprogrammene.
De studentene som ønsker å bytte fra gammel til ny gradsstruktur, vil som regel ha avlagt en eller flere deleksamener etter gammel ordning. Slike deleksamener er ofte del av gjennomsnittskarakter for hovedfaget. Slike deler vil ikke kunne inngå i en eventuell endelig karakter i en mastergrad siden vekting og karakterskala vil være henholdsvis vekttall og tallkarakterer. Ved slike overganger foreslås at delene innpasses etter tid-for-tid-prinsippet og at det anføres som tilleggstekst på vitnemålet at endelig karakter/gjennomsnittskarakter ikke lar seg regne ut. Den nye studieforskriftens minimumskrav til mastergraden må selvsagt ligge til grunn for innpassingen.
Avdeling for sykepleie og helsefag (ASH) minner om at hovedfag i helsefag (cand.san.) tilbys både som heltids- og deltidsstudium. Heltidsstudenter som tas opp til dette studiet høsten 2002 rekker å bli ferdig med de vesentlige delene av hovedfagsstudiet før innføringstidspunktet for ny gradsstruktur. Deltidsstudentene vil imidlertid bruke dobbelt så lang tid (2 år) og derfor ikke kunne oppnå grad etter gammel struktur. ASH mener dette er en uheldig forskjellsbehandling av studenter som tas opp samtidig og ber om at deltidsstudentene skal få velge om de ønsker å fullføre etter gammel gradsstruktur eller fases over i ny. I utgangspunktet skal alle studenter tildeles vitnemål etter ny gradsstruktur fra og med innføringstidspunktet. Departementet har kun gitt dispensasjon for innføringstidspunktet for jusstudiet.
Universitetsdirektøren viser til tidligere redegjørelse om tilsvarende problematikk (se side 5). Inntil videre er imidlertid Universitetet nødt til å forholde seg til departementets føringer.
Forslag:
1. Studenter som har avlagt alle skriftlige og muntlige eksamener forut for innlevering av hovedfagsoppgaven, gis anledning å fullføre studiet etter gammel gradsstruktur.
2. Når mastergradene er ferdig utarbeidet, lages det egne overgangsordninger og påmeldingsprosedyrer for de som er tatt opp til hovedfagsstudier, men som fra høsten 2003 skal føres over i et mastergradsprogram.
Profesjonsgrader
For profesjonsstudier som går over fra å være integrerte flerårige løp, til å inndeles i en Bachelor + Masterstruktur, foreslås følgende:
Overgangsperioden for de profesjonsgradene som skal utgå er den samme som for hovedfag. Visse 5-årige studier har i dag en mulighet til å oppnå cand. mag.- grad underveis, men ønsker å fortsette som 5-årige løp. Noen av disse kan i dag ha en litt løsere oppbygning enn ordinære kullstudier. Et slikt studium er fiskerikandidatstudiet ved NFH. Graden ”fiskerikandidat” skal imidlertid opphøre. Styret ved NFH har derfor bedt om at fiskerikandidatstudiet reorganiseres med sikte på en 3-årig bachelorgrad og en 2-årig mastergrad. NFH har redegjort for at de vil gi en mastergrad av 5-års varighet i Fiskehelse.
For profesjonsstudium som går over fra å være integrerte flerårige løp, til en Bachelor + Masterstruktur ble det foreslått i pkt. 2 på side 8 i arbeidsnotatet (vedlegg 3) at:
· studenter som er i gang med studier som endres vesentlig i ny struktur, bør få avslutte etter nåværende/gammel ordning. Studenter tatt opp studieåret 2002/2003, skal imidlertid føres over i ny studiestruktur
Sommeren 2007 er siste mulighet for å utstede de gamle vitnemålene for høgre grad. Mat.nat.-fak. påpeker at sivilingeniørstudenter som startet høsten 2002 vil, med normal studieprogresjon, avslutte sin utdanning våren 2007, altså før fristen for utfasing av eksisterende gradsstruktur. Fakultetet ønsker således at disse studentene tildeles graden sivilingeniør hvis de fullfører senest våren 2007. Begrunnelsen for ønsket er at studentene har søkt på et program som heter sivilingeniør. Henstillingen fra Mat.nat.-fak. er ikke i tråd med UDFs føringer der flest mulig skal tildeles ny grad fra innføringstidspunktet. Samme problemstilling gjelder for de studentene som starter på fiskerikandidatstudiet ved NFH dette semesteret. Dersom noen studenter ikke fullfører våren 2007 vil de tildeles grad etter ny struktur. Dette innebærer at studenter fra samme kull vil oppnå ulike grader, og at vurderings- og sammenligningsgrunnlaget blir komplekst både innen studiet og i forhold til arbeidsgivere. For fakultetet og NFH vil det sannsynligvis være mest praktisk å overføre studentene til ny gradsstruktur på et så tidlig tidspunkt som mulig. Fakultetet og NFH ønsker likevel at sivilingeniørstudenter og fiskerikandidatstudenter som tas opp til dette studiet høsten 2002 skal fullføre etter gammel struktur. Universitetsdirektøren er imidlertid bundet av føringer fra departementet (se omtale på sidene 5 og 9).
Forslag:
1. Ved studier som etter nåværende og ny struktur er forholdsvis like i oppbygning og innhold, bør studentene fra og med høsten 2003 overføres til ny struktur, dvs med sikte på bachelorgrad, dersom studenten er på lavere grads nivå, og med sikte på mastergrad, dersom studenten er på høyere nivå.
2. Fakultetene og NFH fastsetter i løpet av høstsemesteret 2002 overgangsordninger for sine profesjonsgrader mht studieordning og gradsoppnåelse, i henhold til de prinsippene som er angitt her.
Fullført lavere grad uten at vitnemål er utstedt
Universitetene utsteder ikke cand.mag.-graden automatisk. Studentene må selv søke om å få utstedt denne graden når de fyller kravene. Mange kan derfor fylle kravene til en slik grad uten at de har bedt om å få utstedt vitnemål, for eksempel studenter som har gått direkte videre til hovedfagsstudier. Studenter som fyller kravene men ikke har fått utstedt vitnemål, må nå oppfordres til å be om vitnemål i løpet av studieåret 2002/2003. Absolutt siste frist vil være våren 2005. Etter dette vil det ikke lenger være mulig å få utstedt vitnemål for de nåværende cand.mag.-gradene. Dette innebærer således at kandidater som ikke har søkt om cand.mag.-grad, vil måtte få en bachelor etter at overgangsperioden på to år er over.
Universitetsdirektøren ser for seg at det gis en generell oppfordring via informasjonsbrev eller annen type informasjon på nett, i aviser og ved oppslag rundt på avdelingene og/eller i samtale med den enkelte ved veiledning.
Forslag:
1. Kandidater som fyller kravet til cand.mag.-graden uten å ha fått vitnemål, skal oppfordres til å søke om grad i løpet av studieåret 2002/2003. Absolutt siste frist for å få utstedt oppnådd cand.mag.-grad er våren 2005.
2. Tidligere studenter som søker om cand.mag.-grad etter våren 2005, får tildelt bachelorgrad. Emner/vekttall ut over bachelorgraden dokumenteres med karakterutskrift.
Hvor lenge skal studentene kunne avlegge eksamener etter gammel ordning
Departementet har i brev datert 1. juli 2002 slått fast at vurderingsuttrykket ved eksamen skal være Bestått/Ikke bestått eller det nye bokstavkaraktersystemet senest fra høstsemesteret 2003 (vedlegg 5). Departementets føringer innebærer at emnekatalogen kan bli større enn nødvendig siden gamle emner med gammel eksamensordning og karakterregel, gamle emner med ny karakterregel og nye emner alle vil være aktive i overgangsperioden.
Ved særlige endringer i studieplanen for et emne sier forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 18 at det skal være mulig å avlegge eksamen etter gammel ordning i et tidsrom på 2 år. Det er kun NFH, Mat.nat.-fak. og SV-fak. som har kommentert problemstillingen. NFH mener en ordning der studentene kan avlegge eksamen etter gammel ordning i 2 år vil bli for arbeidskrevende for lærerne og kostbart for institusjonen (vedlegg 9). De mener det bør vurderes om man heller skal godkjenne og innpasse eksamener etter ny ordning når det er nødvendig/behov. NFH underviser og gir eksamen i en rekke små vekttallsemner. Det er derfor forståelig at NFH mener det kan bli for ressurskrevende å beholde de gamle emnene. Mat.nat.-fak. ønsker at studenter på lavere grads studier skal kunne avlegge eksamen etter gammel ordning til og med vårsemesteret 2005, jf. forskriftens § 18. SV-fak. støtter dette forslaget.
Departementet har satt overgangsfasen fra gammel til ny gradsstruktur for lavere og høgere grad på henholdsvis to og fire år. Departementet har også bestemt at flest mulig skal tildeles ny grad fra og med innføringstidspunktet. Dette innebærer i praksis at veldig få studenter kan avlegge eksamen etter gammel ordning for å fullføre gammel grad. Ordningen omfatter kun studenter på lavere grad som ikke fyller kravene til den nye graden, jf. overgangsbestemmelsene.
For studentene på høgere grad, som har avlagt alle obligatoriske eksamener, er tildelt veileder og hovedoppgaven er påbegynt, gjelder overgangsperioden i fire år. De øvrige studentene på hovedfagsnivå skal således fases over i ny gradsstruktur. I praksis betyr dette at relativt få studenter berøres av forslaget.
Forslag:
1. Alle gamle emner legges ned fra og med 1. juli 2003. Enkeltemner kan likevel i særlige tilfeller aktiveres. Ved slike særlige tilfeller skal eksamen sensureres etter ny karakterregel.
2. Enkeltemner etter gammel ordning på lavere grads studier skal kunne aktiveres til og med vårsemesteret 2005. På høgre grads studier skal de kunne aktiveres til og med våren 2007.
3. Eksamener etter ny ordning godkjennes og/eller innpasses i gammel grad når det er nødvendig.
Overganger mellom ulike typer bachelor- og mastergrader
Bachelorgrader
Studenter som allerede er tatt opp til et bachelorstudium på 180 studiepoeng, vil etter en tid kunne finne ut at de ønsker å studere andre fag. Siden de fleste studiene skal bestå av fastlagte studieprogram, vil det ikke være ukomplisert å skifte studieønske underveis i studiene. Universitetsdirektøren mener allikevel det bør åpnes for å kunne søke overgang fra et bachelorprogram til et annet.
Fakultetet, som er faglig ansvarlig for studieprogrammet studenten ønsker å søke overgang til, må behandle slike søknader som en innpassingssak. Fagmiljøet som er faglig ansvarlig for det aktuelle bachelorprogrammet, må vurdere søknaden i lys av den utdanning aktuell søker ønsker å avlegge og har avlagt, samt vurdere om det er ledig studieplass på det aktuelle studiet. Dersom studenten ønsker å starte fra begynnelsen på et gitt studieprogram, må studenten konkurrere med andre søkere om en studieplass, enten via Samordna opptak (grunnutdanning) eller gjennom lokalt opptak (mastergradsprogram, ppu etc).
SV-fak. støtter dette forslaget og ønsker en studiemodell der en stor del av studieprogrammet er valgfritt. Studentstyret tror også at det vil bli aktuelt at studentene ønsker å bytte mellom ulike programmer og mener en mest mulig fleksibel løsning er mest hensiktsmessig.
Mastergrader
Studentene bør kunne bytte mellom ulike mastergradsprogram dersom det er forsvarlig ut fra et faglig hensyn og forenlig med det nye studieprogrammet studenten søker overgang til.
De nye mastergradene, med ulik struktur og innretning, representerer utdanning på høyere nivå hvor det ligger et teoretisk eller erfaringsmessig grunnlag for opptak til studiet. Studentene som tas opp til disse studiene har således foretatt et valg av bachelorprogram ved søknad om opptak til det aktuelle studiet. Det vil likevel kunne oppstå situasjoner der studenter ønsker å bytte mellom ulike mastergradsprogram for å få en grad i en annen fagretning enn den som tilhører det programmet de er tatt opp til. Faren for faglige forsinkelser ved skifte av studieprogram vil imidlertid øke. Likevel mener universitetsdirektøren at all realisme tilsier at den muligheten bør foreligge. I arbeidsnotatet ble det ikke lagt føringer for når i studiet overgang kan skje eller hvor mange ganger studenten kan skifte studieprogram. Hvis dette blir et problem, får universitetsdirektøren på et senere tidspunkt foreslå de begrensninger det måtte vise seg behov for. Ved endringer av studieprogram er det avgjørende at utdanningsplanen endres i tråd med det nye studieprogrammet.
Med.fak. ved ASH savner en avklaring av hvilken uttelling tidligere gjennomførte grunnutdanninger i helsefag skal gi i forhold til en bachelorgrad og hvilken uttelling de skal gi ved opptak til mastergradsstudier. Universitetsdirektøren har ikke noe ønske om å endre tidligere premisser og forutsetter at tidligere praksis fortsatt gjøres gjeldende.
Siden de øvrige ikke har kommentert denne problemstillingen, legger vi til grunn at de stiller seg bak forslaget slik det er presentert i høringsnotatet.
Forslag:
1. Det skal være mulig å søke om skifte av studieprogram underveis i studieløpet dersom studieprogrammet studenten søker overgang til var åpent ved opptak. Ved adgangsregulerte studier må eventuelle ledige studieplasser utlyses slik at alle studenter som ønsker det kan konkurrere om ledige plasser.
2. Studenten søker det fakultetet som er administrativt ansvarlig for det åpne studieprogrammet studenten ønsker overgang til.
3. Fakultetet vurderer studentens tidligere utdanning i forhold til studieplanen for det studieprogrammet studentene har søkt overgang til (foretar en innpassing).
4. Dersom studenten ønsker å starte fra begynnelsen på et nytt studieprogram, må studentene søke via Samordna opptak og konkurrere med andre søkere om en studieplass (grunnutdanninger), eller lokalt opptak ved Universitetet for opptak til et annet mastergradsprogram.
Fullmakt til å fastsette ytterligere overgangsordninger
Det er her beskrevet hovedtrekkene i overgangsordningene så langt universitetsdirektøren per i dag har oversikt. Overgangsperioden fra gammel til ny gradsstruktur vil være en prosess som kan generere ny problemstillinger. Det vil derfor dukke opp spørsmål underveis. Det er ikke hensiktsmessig at hver enkelt sak fremmes for universitetsstyret. Universitetsdirektøren ber derfor om fullmakt til å fastsette ytterligere overgangsordninger der det synes nødvendig. Dersom det er spørsmål av prinsipiell art som har betydning for mange studenter, vil universitetsdirektøren fremme dette for styret.
Forslag:
1. Universitetsdirektøren gis fullmakt til å fastsette ytterligere overgangsordninger i spørsmål som ikke har stor prinsipiell betydning for mange studenter.
Informasjon til studentene
Universitetet i Tromsø har orienterings- og informasjonsplikt overfor studentene. Informasjonsarbeidet må tas på alvor både inneværende og kommende semester. Når disse retningslinjene for innføringstidspunktet og overgangsordningene er vedtatt, må Informasjonsavdelinga i samråd med Studieavdelinga, fakultetene og NFH utarbeide en plan for intern og ekstern informasjonsspredning.
Forslag til vedtak:
1.Styret slutter seg til universitetsdirektørens forslag til innføringstidspunktet og de overgangsordninger som er beskrevet som forslag i saksframlegget.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt av Styret i møte 17.10.02.
|
