|
Studieårets inndeling
SAK S 60/02
Til:universitetsstyret
Møtedato:18.04.2002
Arkivref.: 200202136-1/IBS/330
KVALITETSREFORMEN - INNDELING AV STUDIEÅRET
--------
Bakgrunn
I Forslag til lov om endringer i lov om universiteter og høgskoler heter det i § 44a Undervisning:
”Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene.”
Disse formuleringene om studieårets varighet og omfang er nye; i eksisterende lov fastsettes terminene av departementet etter innstilling fra styret.
I grunnlagsarbeidene for Kvalitetsreformen (Mjøs-utvalgets innstilling og Stortingsmelding 27) fremheves nødvendigheten av et mer arbeidsintensivt studieår. Studentene skal gis undervisning og veiledning i større deler av studieåret enn tilfellet er i dag, og mindre tid enn før skal gå bort i slutteksamener.
Det nåværende studieåret
Studieåret ved Universitetet i Tromsø er også i dag på om lag 10 måneder. Selv om det varierer noe mellom de ulike studiene, går som regel høstsemesteret fra ca 20. august til 20. desember (4 måneder), og vårsemesteret fra 15. januar til 15. juni (6 måneder). Den reelle, effektive undervisningsperioden hvert semester er for de fleste studier betydelig kortere enn semesterlengden skulle tilsi. Dette skyldes i hovedsak den omfattende skriftlige eksamensavviklingen som i dag nærmest uten unntak skjer i slutten av semesteret. Av praktiske årsaker har det vært vanskelig å tilby full undervisning samtidig med avvikling av skriftlige og muntlige eksamener. Dette skyldes begrenset tilgang på eksamenslokaler. Økt modularisering av studiene har medført flere eksamener og dermed lengre eksamensperioder. I tillegg til disse årsaksfaktorene er det rimelig å anta at både undervisere og studenter har innarbeidet en kultur som tilsier at det ikke gis organisert undervisning i slutten av hvert semester.
Det nye studieåret
Ingen av fakultetene ved Universitetet i Tromsø har uttrykt ønske om en treterminsordning. Universitetsdirektøren kjenner heller ikke til at noen av de andre institusjonene planlegger å dele studieåret i tre terminer som en fast normalordning. I enkelte tilfeller vil imidlertid en kortere sommertermin kunne være hensiktsmessig, for eksempel i forbindelse med forskjellige forkurs eller en eventuell etablering av et internasjonalt sommeruniversitet. Dette vil være fullt mulig selv om studieåret inndeles i to semester.
Dersom studentene skal ha mulighet for å flytte studiested, må det legges til rette for at de ikke taper tid ved flyttingen. Vedtar institusjonen individuelle start- og sluttdatoer for semesterne uten nasjonal samordning, vil studentene få problemer med overgang fra et lærested til et annet. Det er særlig overgangen mellom høst- og vårsemesteret som er viktig i denne sammenhengen. Når vårsemesteret slutter og høstsemesteret begynner, har mindre betydning. Det varierer nå også, ikke bare mellom lærestedene, men også mellom de ulike studiene på samme lærested. Norsk studentunion (NSU) har oppfordret lærestedene om å samordne inndelingen av studieåret på en slik måte at det ikke hindrer mobiliteten.
Også hensynet til nasjonal rapportering av studentdata tilsier at det er gunstig om lærestedene blir enige om semesterinndelingen.
Mulige modeller for inndeling av studieåret
Universitets- og høgskolerådets studieutvalg har i flere omganger diskutert spørsmålet. Utvalget har skissert følgende tre mulige modeller:
Modell 1: To semestre på 20 uker hver
Høstsemesteret: 20.08. – 21.12. pluss 03.01. – 16.01
Vårsemesteret: 21.01. – 22.03. pluss 02.04 – 21.06 (andre fridager om våren trukket fra).
Modell 2: To semestre på hhv. 19 og 21 uker hver
Høstsemesteret: 13.08. – 21.12
Vårsemesteret: 07.01. – 22.03. pluss 02.04. – 14.06 (andre fridager om våren trukket fra).
Modell 3: To semestre på hhv. 18 og 22 uker hver
Høstsemesteret: 20.08. – 21.12
Vårsemesteret: 07.01. – 22.03 pluss 02.04. – 14.06 (andre fridager om våren trukket fra).
Det som har blitt et stort diskusjonstema i de nasjonale fora, er hvorvidt høstsemesteret skal gå til jul eller om det skal fortsette inn i januar. Universitetet i Oslo (UiO) mener det vil være av stor betydning for læreprosessen at semestrene er like lange. Dette skyldes at antallet emner som både undervises høst og vår er stort ved dette lærestedet. Like så poengterer denne institusjonen at studieåret ikke bør starte før ca 20. august fordi mange internasjonale konferanser avholdes i august.
Studentene, verken representanter fra NSU eller studentstyret ved Universitetet i Tromsø, ønsker at høstsemesteret skal gå inn i januar.
Universitetsdirektørens vurderinger
Flere forhold taler for at høstsemesteret bør avsluttes til jul. Studenter som avslutter studiene i høstsemesteret, og som ikke er hjemmehørende på lærestedet, får reiseutgifter knyttet både til juleferien og ved avslutningen av semesteret noen uker senere. Med nedskjæringer i Lånekassens reisestipend vil dette være vanskelig å forsvare. For institusjoner som har en stor andel studenter utenfor studiestedets nærområde, vil en slik organisering av studieåret også skape problemer for rekrutteringen til studiene.
Det vil være vanskelig å skifte studiested mellom høst- og vårsemesteret dersom høstsemesteret skal gå inn i januar. Oppholdet mellom høst- og vårsemesteret vil kun være på noen dager. Universitetet i Tromsø har alltid hatt et forholdsvis stort opptak til studier om våren. Dette opptaket vil sannsynligvis bli vesentlig redusert.
Studieadministrativt vil det være svært krevende å skulle avslutte et semester og forberede/starte et nytt semester med kun noen dagers opphold.
Studentenes juleferie vil bli preget av studier og forberedelse til eksamener/prøver som skal finne sted like etter juleferien.
Universitetsdirektørens anbefaling
For Universitetet i Tromsø er modell 1 ingen gunstig inndeling av studieåret. Alt taler imot en slik semesterinndeling: hensynet til rekruttering, redusert reisestipend i en tid med dyrere hjemreiser for studentene, redusert kvalitet på juleferien, administrative hensyn. Få emner undervises både høst og vår ved Universitetet i Tromsø og dermed er det ikke et behov for at semestrene skal være nøyaktig like lange. Universitetsdirektøren har drøftet spørsmålet med studiesjefene ved de andre nordnorske institusjonene. Alle vurderer modell 1 på samme måte.
Fire ukers forskjell på høst- og vårsemesteret, slik resultatet blir med modell 3, er for mye. Universitetsdirektøren vil derfor anbefale at Universitetet i Tromsø velger modell 2. Modell 2 ivaretar de fleste hensyn. Både studenter og undervisere må imidlertid være bevisst på at noen endringer vil være helt nødvendig. Undervisningen må komme raskt i gang etter studiestart, og ulike undervisnings- veilednings- eller vurderingsaktiviteter må gå helt fram til juleferien.
Universitetsdirektøren vil videre innstille på at denne inndelingen av studieåret innføres fra og med høstsemesteret 2003.
Dersom det mot formodning skulle vise seg at de tre andre universitetene lar høstsemesteret fortsette inn i januar, vil universitetsdirektøren vurdere om studieårets inndeling bør legges fram for styret til ny behandling.
Forslag til vedtak:
1. Universitet i Tromsø inndeler studieåret i et høstsemester som går fra ca 13. august til ca 21. desember (19 uker) og et vårsemester fra ca 7. januar til ca 15. juni (21 uker når helligdagene er fratrukket).
2. Denne inndelingen av studieåret tar til å gjelde fra og med studieåret 2003/2004.
|