Arbeids og ansvarsfordeling for bachelor- og mastergraden i ny grads- og studiestruktur

Til: universitetsstyret
Møtedato: 15.mai 2003
Arkivref.: 200302697-1/IBS/330
KVALITETSREFORMEN – ARBEIDS- OG ANSVARSFORDELING FOR BACHELOR- OG MASTERGRADEN I NY GRADS- OG STUDIESTRUKTUR

----------

Bakgrunn

Universitetene og høgskolene får fra kommende høst en ny grads- og studiestruktur. Hvor stor endringene blir ved Universitetet i Tromsø, vil variere fra fakultet til fakultet. Fakulteter med klassiske profesjonsstudier har allerede vesentlige erfaringer med studietilbud organisert i en helhetlig programstruktur. Endringene vil være størst ved allmennfakultetene der de enkelte fagstudiene i liten grad har vært integrert i helhetlige studieprogram til nå. Fagstudiene har for en stor del blitt utviklet og administrert av det enkelte institutt alene. Universitetsstyret må nå finne egnede organisatoriske virkemidler for å ivareta ansvar for hele studieprogram, som oftest satt sammen av fagenheter fra ulike institutter, og i enkelte tilfeller også fra ulike fakulteter. Universitetsdirektøren foreslår i denne styresaken at alle studieprogram skal sortere under et programstyre. Det er også nødvendig å fastsette hvordan den framtidige arbeids- og ansvarsfordelingen mellom universitetsstyret, fakultetsstyrene, programstyrene og instituttstyrene skal være fra høsten.

Da Universitetet i Tromsø ble etablert, lå idealet om tverrfaglig undervisning og forskning til grunn for organiseringen. Slik var det også ved samtidige universitetsetableringer i de øvrige nordiske landene, Aalborg, Roskilde, Linkøping. Men i motsetning til disse universitetene, forlot Universitetet i Tromsø etter hvert denne undervisnings- og forskningspolitiske plattformen. De fleste studiene ble forankret i disipliner, slik de universitetsansatte kjente det fra de gamle universitetene. Da storinstituttene ble omdannet til fakulteter i 1997, var det et organisatorisk grep som stadfestet en prosess som hadde pågått lenge. For eksempel var det flerfaglige studiet samfunnsvitenskap (den såkalte monolitten) for lengst delt inn i sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi og pedagogikk.

Nyere forsøk på flerfaglig/flerfakultært samarbeid, slik som geografi og miljøfag, har heller ikke vært ubetinget vellykket. Administrasjon og faglig innhold i biologifagene har dessuten representert en stor utfordring for Universitetet gjennom mange år. Disse erfaringene vil kunne virke inn på måten fagmiljøene og fakultetene forholder seg til samarbeid og samhandling i den studiestrukturen. Det kan synes som et paradoks at den nye studieorganiseringen som nå framheves som et ideal i utdanningsreformen, ligner på de tankene grunnleggerne av flere av studiene ved Universitetet i Tromsø i sin tid hadde.

Samarbeidet om planleggingen av nye studieprogram har imidlertid så langt gått bra, uten at det har vært lagt sterke organisatoriske føringer for hvordan arbeidet skulle drives. Det har vært en kreativ prosess, som også i noen grad har gått over fakultetsgrensene. Fra høsten går arbeidet inn i en ny fase. Planene skal settes ut i livet og Universitetet vil gjøre de første erfaringene med de nye studieprogrammene. Målsetningen må være at Universitetet har et kvalitativt godt og attraktivt studietilbud uten unødige faglige overlappinger. Antallet studietilbud må være tilpasset de undervisningsressursene Universitetet har til disposisjon. Styret må regne med at prosessen med å utvikle og konsolidere studieprogrammene vil fortsette. Studieåret 2003/2004 vil gi de første verdifulle erfaringene. Hvilke utslag det nye, delvis resultatbaserte, finansieringssystemet gir ved Universitetet i Tromsø, vil også kunne virke sterkt inn på den videre utviklingen av studieprogrammene.

Behov for en klargjøring av ansvars- og myndighetsområdene mellom de ulike nivåene i organisasjonen

Arbeids- og ansvarsfordelingen mellom ulike organer og nivåer i organisasjonen må være på plass fra kommende høstsemester. Også de tidligere såkalte fritt organiserte studiene skal nå være organisert i strukturerte studieprogram. Selv om graden av fastlagt struktur og innhold er varierende, må det legges til rette for forpliktende samhandling og samarbeid mellom ulike institutt og fakultet innenfor felles program. Styret må derfor gjennomgå og fastsette hvordan det institusjonelle ansvaret for de helhetlige studieprogrammene skal være. Oppgaver, ansvar og beslutninger må få en klar og ryddig plassering i studieorganisasjonen. For å få den nye studiestrukturen til å fungere etter hensikten, må dagens oppgave- og ansvarsfordeling for studiene endres noe, og det vil være nødvendig å innføre nye samarbeidsformer for etablerte enheter på alle nivå. En beskrivelse av ansvarsforhold og beslutningsgang vil også inngå som en del av Universitetet i Tromsøs kvalitetssikringssystem.

Det er allerede vedtatt i styresak S 02 - 03 at det skal etableres programstyrer for de interfakultære studieprogrammene. I denne styresaken vil universitetsdirektøren innstille på at alle studieprogram blir tilordnet et programstyre. Videre skal det fastsettes hvordan ansvars- og arbeidsfordelingen skal være mellom fakultetsstyrene, instituttsstyrene og universitetsstyret. Det må skapes en kultur for åpenhet og dialog om videre utvikling av faglig kompetanse i grunnmiljøene, med avveining mellom disiplinære behov og programbehov, og mellom fakultetshensyn og institusjonshensyn. Den største utfordringen blir utvilsomt å skape arenaer for forpliktende og fruktbart undervisningssamarbeid mellom de ulike instituttene og fakultetene.

Drøfting av premisser for etablering av programstyrer

Fakultetene som forvaltere av utdanningsbudsjettet
I dagens struktur ved Universitetet i Tromsø fordeler styret budsjettet til fakultetene/NFH/PLP for å drive både undervisning og forskning. Så lenge det skal være fakultetene som forvalter institusjonens undervisningsbudsjett, og for eksempel ikke programstyrene, må programstyrene plasseres slik i organisasjonen at de ikke representerer et nytt organisatorisk nivå. Dersom det skulle vise seg at uenighet og dårlig samhandling mellom fakultetene og instituttene hemmer utvikling og nyskaping i utdanningsvirksomheten, er det fullt mulig for styret å vurdere om programstyrene skal gis en mer selvstendig organisatorisk innplassering og dermed kunne tildeles forvaltningsansvar direkte fra styret for institusjonens utdanningsbudsjett. Dette vil i så fall forutsette at undervisnings- og forskningsbudsjettet deles, slik at programstyrene forvalter undervisningsbudsjettet og fakultetene forvalter forskningsbudsjettet.

Andre nordiske universitet med fast strukturerte, flerfaglige studieprogram, har programstyrer med myndighet til selv å fastsette hvilke emner som skal inngå i programmene. Den faglige sammensetningen av programmene er for en stor del avhengig av samfunnets og søkernes etterspørsel og studentenes tilfredshet med programmet. Programstyrene kjøper emner fra fagmiljøene, avhengig av utviklingen i det enkelte program. Fagmiljøenes økonomi er dermed delvis avhengig av at emnene blir etterspurt. Programmene blir på denne måten i stadig utvikling. Bortsett fra ved Det medisinske fakultet, som har paralleller til en slik ordning gjennom studiestyret for medisinstudiet, er modellen ukjent for fakultetene ved Universitetet i Tromsø. Skal denne måten å styre programmene innføres ved Universitet i Tromsø, forutsetter det ganske gjennomgripende endringer, både på det organisatoriske og styringsmessige plan. Slik universitetsdirektøren vurderer det, vil utviklingen framover vise om det blir nødvendig å gjøre endringer av denne typen eller andre organisatoriske omlegginger.

Inntil det eventuelt utredes og vedtas større endringer i forvaltningen av budsjettene, er det en forutsetning at ressursene til utdanningen fortsatt kanaliseres via fakultetene. Programstyrene må derfor plasseres slik i strukturen at de ikke representerer et nytt organisatorisk nivå. De skal i utgangspunktet ikke gis beslutningsmyndighet, men være koordinerende, rådgivende og rapporterende organer til fakultetsstyrene og universitetsstyret, med mindre fakultetsstyrene selv vedtar å delegere myndighet til programstyret/programstyrene. Dersom det gjelder et interfakultært programstyre, må alle fakultet som er representert i programstyret, vedta samme delegasjon. Gis programstyrene beslutningsmyndighet, må de settes sammen slik at de tilfredsstiller kravet om studentrepresentasjon etter lov om universiteter og høgskoler § 19. nr. 2.

Færrest mulig programstyrer
Mange utvalg, komiteer og styrer binder opp arbeidsressurser og tidsbruk til administrative gjøremål for det vitenskapelig personalet. Innsatsen i Universitetets primære aktiviteter, selve undervisningen og forskningen, reduseres tilsvarende. Også de administrativt ansatte bør redusere tidsbruken knyttet til saksutredninger og møter, og heller øke innsatsen knyttet til sørvis og tilrettelegging for det vitenskapelige personalet og studentene. Dette vil være særlig viktig ved et universitet med mange små fagmiljø, og i en tid der finansieringen i stor grad er avhengig av resultater i forskningen og utdanningen. Antall programstyrer bør følgelig begrenses.

Et felles programstyre ved hvert av allmennfakultetene for studieprogram med faglig forankring innenfor det aktuelle fakultetet
Både studieprogrammene og fakultetene er innbyrdes forskjellige. Dette er det viktig å ta hensyn til i vurderingen av så vel ansvar og myndighet som organisering. De fleste studieprogram ved allmennfakultetene har sin faglige hovedtyngde innenfor området for ett institutt/en fagdisiplin. Det vil si at den faglige fordypning er fastlagt og hentet fra en fagdisiplin, resten av studiepoengene er stort sett valgfrie. Dette skaper en løs studiestruktur som nesten er identisk med de tidligere fritt organiserte studiene. Likevel bør også disse programmene være knyttet til et programstyre.

Instituttene og fakultetene må ta ansvar for kvaliteten i hele programmet, ikke bare for den disiplinen som utgjør den faglige fordypningen. Programstyrene og instituttene vil ikke nødvendigvis ha sammenfallende interesser når den videre utviklingen av studieprogrammene og økonomien knyttet til disse skal diskuteres. Også når den faglige kvaliteten på programmet skal vurderes, når studentevalueringene skal gjennomgås og når årsaker til frafall og produksjon av studiepoeng og ferdige kandidater skal vurderes, bør flere fagmiljø være involvert.

Alle programstyrer må settes sammen slik at de representerer flere enn ett enkelt fagmiljø/institutt. Universitetsdirektøren foreslår konkret at alle programstyrer skal plasseres på avdelingsnivå og at det ikke skal være mulig å legge programstyrenes funksjoner til instituttstyrene.

Fakulteter med studieutvalg på fakultetsnivå bør kunne tillegge dette utvalget funksjonene til programstyrene, dersom de ønsker det. En annen løsning som kan velges, er å etablere et felles programstyre for alle ”disiplinære” studieprogram ved fakultetet. Hvor mange medlemmer det fakultære programstyret skal ha, og hvordan representasjonen fra instituttene skal være, bør fakultetene avgjøre selv, men bestemmelsene om studentrepresentasjon i lov om universiteter og høgskoler § 19 nr. 2 må følges dersom programstyret gis beslutningsmyndighet. Dersom fakultetet/de samarbeidende fakultetene ønsker det, kan også brukerinteresser utenfra universitetet være representert i komiteene.

Interfakultære programstyrer
Alle studieprogram med obligatoriske emner fra forskjellige fakultet, skal ha et eget programstyre. Universitetsdirektøren vil foreslå at institutt som har minimum 30 studiepoeng fagemner i programmet, har rett til å delta med en representant i programstyret. Det fakultet som administrerer programmet, ivaretar sekretærfunksjonen for programstyret.

Forvaltning av gradene
Den gamle gradsstrukturen inneholder mange grader, som i stor grad er sammenfallende med den tradisjonelle fakultetsstrukturen, eksempelvis cand.mag-graden i matematisk-naturvitenskaplig fag, cand.mag-graden i samfunnsvitenskapelige fag etc. På samme måte er det for den høgre graden, cand.scient., cand.polit. etc. I den nye gradsstrukturen blir det kun en lavere grad, bachelor, og en høgre grad, master, uavhengig av fakultets- og fagtilhørighet. Tilleggsbenevnelsene vil kunne indikere fagområde, jevnfør sak S 31-03 som også står på sakskartet på dette møtet.

Det er Studieavdelinga i Sentraladministrasjonen som er ansvarlig for å utstede vitnemålene, unntatt for enkelte profesjonsgrader, der vitnemål utstedes av de respektive fakultetene/NFH. Tidligere signerte rektor og studiedirektør. I forbindelse med reorganiseringen av storinstituttene til fakultet, der fakultetenes forvaltning av de fakultetsspesifikke gradene ble et sentralt tema, ble det bestemt at vitnemålene fortsatt skulle utstedes av Studieavdelinga, men signeres av fakultetene. Unntaket har vært den interfakultære cand.mag.-graden, som i sitt vesen har vært slik at den ikke kunne forvaltes av et enkelt fakultet.

Med den nye gradsstrukturen, som blant annet medfører en reduksjon av antall grader fra elleve (cand.mag.- og hovedfagsgrader) til to, og med den interfakultære programstrukturen, mener universitetsdirektøren det er nødvendig å fastsette en ny arbeidsdeling. Ansvaret for å tildele vitnemål kan fra høsten vanskelig knyttes til fakultetsnivået. Det vil være flere interfakultære program enn tidligere, og paraplyprogram innenfor bachelorgraden, for eksempel bachelorgrad i realfag eller kultur- og samfunnsfag, der flere fakulteter kan stå bak programmene, gjør det naturlig at det er rektor på vegne av universitetsstyret som heretter tildeler graden. Det vil også bety en forenkling av arbeidsprosessene.

Forslag til retningslinjer for ansvarsfordeling i den nye studiestrukturen
I vedlegg 1 finner styret universitetsdirektørens forslag til retningslinjer for ansvarsdelingen i en nye grads- og studiestrukturen. Så langt det er mulig følger retningslinjene dagens praksis. De nye gradene, studieprogrammene og programstyrene gjør det imidlertid nødvendig med en ny grenseoppgang mellom nivåene og medfører derfor noen endringer fra tidligere. Rektor og universitetsdirektør bør gis fullmakt til å komplettere/endre retningslinjene i den grad dette ikke medfører vesentlige endringer i ansvarsfordelingen mellom nivåene.

Vedlegg: Forslag til retningslinjer


VEDTAK I SAK S 29 – 03
KVALITETSREFORMEN – ARBEIDS- OG ANSVARSFORDELING FOR BACHELOR- OG MASTERGRADEN I NY GRADS- OG STUDIESTRUKTUR

Til: universitetsstyret
Møtedato: 15.mai 2003

Styret gjorde slikt enstemmig vedtak:
”1. Alle studieprogram skal fra og med høstsemesteret 2003 være tilknyttet et programstyre.

2. Institutt som har obligatoriske emner med til sammen minimum 30 studiepoeng i et studieprogram, har rett til å ha en representant i programstyret.

3. Alle gradsvitnemål som utstedes av Studieavdelinga, bevitnes av rektor.


4. Universitetsstyret slutter seg til de framlagte retningslinjene med de endringer som følger av styrets drøfting.

5. Studieprogrammene forvaltes fra og med høstsemesteret 2003 i henhold til de vedtatte retningslinjer for ansvarsfordeling i den nye grads- og studiestrukturen for gradene bachelor og master.

6. Rektor og universitetsdirektør gis fullmakt til å komplettere/endre retningslinjene i den grad dette ikke medfører vesentlige endringer i ansvarsfordelingen mellom nivåene.”