Social Sciences - Kvalitetsreformen

KVALITETSREFORMA � FAGSPESIFIKKE TILLEGGSNEMNINGAR TIL DEI NYE GRADANE

-------
Bakgrunn � ny gradsstruktur
Som ein del av utdanningsreforma blir det som kjent innf�rt nye gradar: bachelorgrad (l�gare grad), mastergrad (h�gre grad) og ph.d-grad (doktorgrad). Desse tre gradane vil erstatte dei fleste av dei n�rmare 50 eksisterande gradar og yrkesutdanningar. Gradane cand.med., cand.psykol. og dr.philos. blir likevel vidaref�rte ved universitetet. Graden h�gskolekandidat skal brukast for to�rige utdanningar ved dei statlege h�gskolane, bachelorgrad for utdanningar som er tre�rige og mastergrad for utdanningar med ei samla studietid p� fem �r. Gradane er fastsette som formelt lovbeskytta nemningar utan fagspesifikke tilleggsnemningar i tr�d med departementets forslag i St. meld. nr. 27 (2000-2001) Gj�r din plikt � Krev din rett. Kvalitetsreform av h�yere utdanning. Fagspesifikke tilleggsnemningar som markerer fagomr�de for graden, har institusjonane sj�lve myndigheit til � bestemme, og vil alts� ikkje vere ein del av lovbeskytta grad og tittel, jf. departementets brev av 21.10.02 Forskrift om grader og yrkesutdanningar, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og h�gskoler (vedlegg). I stortingsmelding nr. 27 er det f�resett at tilleggsnemningane skal vere p� norsk. Ved behov for omsetjing og utskriving av vitnem�lstillegg vil institusjonane kunne omsetje dei spesifikke nemningane til engelsk.

Alternativ for fagspesifikke tilleggsnemningar
Universitetsdirekt�ren ser tre ulike modellar det er tenkjeleg � knyte den fagspesifikke tilleggsnemninga til.

Alt 1
Det enkelte studieprogram kan danne basisen for den fagspesifikke tilleggsnemninga og la tilleggsnemninga vere identisk med namnet p� studieprogrammet. Dette alternativet vil gi like mange tilleggsnemningar som studieprogram, for eksempel bachelor i matematikk, akvakultur, og historie, og tilsvarande master i matematikk, akvakultur og historie.

Alt 2
Eit alternativ er � knyte tilleggsnemninga til eit overordna fagomr�de (for eksempel knytt opp til det fakultetet som gir undervisning p� omr�det). Dette alternativet vil eksempelvis gi tilleggsnemninga bachelor i humanistiske fag, realfag osv. og p� same m�te master i humanistiske fag, realfag osv.

Alt 3
Ein tredje veg kan vere ei l�ysing der ein skil mellom l�gare og h�gre grad slik at ein p� l�gare grad har fagspesifikke tilleggsnemningar knytt til fagomr�de (jf. alt. 2) og p� h�gare knytt til dei enkelte studieprogramma (jf. alt. 1). Eit eksempel fr� det samfunnsvitskaplege fagomr�det:
Eit bachelorgradsstudium i statsvitskap vil etter dette f�re fram til graden bachelor i samfunnsfag (tilleggsnemning lik fagomr�de) mens eit mastergradsstudium i det same faget vil f�re fram til graden master i statsvitskap (tilleggsnemning lik tittel p� studieprogram).

Tilleggsnemningar knytte til studieprogram eller til fagomr�de
Etter universitetsdirekt�rens syn er det kompliserande at departementet ikkje har lagt f�ringar for ei nasjonal koordinering av dei fagspesifikke tilleggsnemningane til gradane sj�lv om dette er eit bevisst val fr� departementets side for � gi institusjonane friare spelerom. I ulike samanhengar har sp�rsm�let om koordinering av tilleggsnemningane vore dr�fta mellom universiteta med tanke p� � komme fram til ein mest muleg hensiktsmessig og samtidig stringent bruk av tilleggsnemningar, men det er mange og dels sprikande interesser, og det har derfor vist seg vanskeleg � komme fram til einigheit. Styret ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) gjorde allereie f�r nytt�r vedtak om struktur og niv� p� tilleggsnemningane. Dette tidlege vedtaket har ogs� til ein viss grad l�st for eit vidare samarbeid. Studiedirekt�rane har �g dr�fta sp�rsm�let, men ogs� det utan at dei har klart � komme fram til ein felles modell for tilleggsnemningar. Det ser derfor ut til at det kan bli ein sv�rt differensiert og lite heilskaplege struktur for tilleggsnemningar ved l�restadene. Ulike niv� p� fagspesifikke tilleggsnemningar vil truleg f�re til at det blir kronglete for brukarane � orientere seg i utdanningslandskapet, og det kan bli vanskeleg � samanlikne gradsoppbygging, studiestruktur og innhald ved dei ulike l�restadene.

Nasjonal samordning
Etter det universitetsdirekt�ren kjenner til, har det ikkje kome utspel fr� Universitets- og h�gskoler�det n�r det gjeld nasjonal samordning av fagspesifikke tilleggsnemningar. Unntaket her er at det innanfor teknologiske fag har vore formalisert kontakt mellom l�restadene gjennom Nasjonalt r�d for teknologisk utdanning (NRT). Med tanke p� � kunne identifisere same type utdanningar ved ulike l�restader har NRT anbefalt l�restadene � bruke felles tilleggsnemningar p� dei noverande sivilingeni�rutdanningane som blir til mastergradsutdanningar. For den tidlegare sivilingeni�rgraden har NRT anbefalt institusjonane � bruke fagspesifikk tilleggsnemning master i teknologi. Sivilingeni�rutvalet ved Universitetet i Troms� har vidare anbefalt � f�lgje NRTs tilr�ding. Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har seinare gitt uttrykk for at det �nskjer � f�lgje NRTs tilr�ding og �nskjer tilleggsnemninga master i teknologi for sine fire tidlegare sivilingeni�rutdanningar. Det medisinske fakultet har derimot �nske om � halde fast p� tilleggsnemning knytt til namnet p� studieprogrammet for det eine programmet fakultetet tilbyr. Ved Det samfunnsvitskaplege fakultet er det uttrykt �nske om nasjonal samordning av tilleggsnemninga innanfor det samfunnsvitskaplege omr�det utan at det er konkretisert kva l�ysing dei samfunnsvitskaplege fakulteta g�r inn for.

Val ved dei andre l�restadene
Styret ved Universitetet i Oslo gjorde 06.05.03 vedtak om � knyte dei fagspesifikke tilleggsnemningane til to store fagomr�de p� bachelorgradsniv�, ein for samfunnsvitskaplege/humanistiske fag: bachelor i kultur- og samfunnsfag og ein for realfag: bachelor i realfag. I tillegg kjem tilleggsnemningar for tre mindre fagomr�de: teologi, tannpleie og teiknspr�k og tolking. P� mastergradsniv� er ikkje tilleggsnemninga knytt til omr�de, men skal vere i samsvar med studiets faglege tyngde eller fagprofil. Eksempelvis vil ein kandidat etter gjennomf�rt tre�rig bachelorstudium i historie bli tildelt graden bachelor i kultur- og samfunnsfag. Men etter gjennomf�rt to�rig p�byggingsstudium i faget (mastergradsstudiet) vil alts� kandidaten bli tildelt graden master i historie.

Ved NTNU er hovudstrukturen for tilleggsnemningar lik p� bachelorgrads- og mastergradsniv�. Her har ein valt � leggje den fagspesifikke tilleggsnemninga til st�rre fagomr�de gjelde b�de p� l�gare og h�gre niv�, mens studieprogramma berre skal framst� som s�kjealternativ ved s�knad om opptak. NTNU har heller ikkje valt � sl� saman samfunnsvitskaplege og humanistiske fag, men har teke i bruk �i tilleggsnemning for samfunnsfag og �i for humanistiske fag. Med utgangspunkt i eksemplet over vil ein kandidat i statsvitskap ved NTNU f� identiske tilleggsnemningar til begge gradane, bachelor i samfunnsvitskaplege fag og master i samfunnsvitskaplege fag.

Universitetet i Bergen har enno ikkje gjort vedtak i sp�rsm�let om fagspesifikke tilleggsnemningar. Eit forslag er ute p� h�ring ved avdelingane. Etter det universitetsdirekt�ren kjenner til, liknar den framlagde modellen det som NTNU har vedteke, alts� � la den fagspesifikke tilleggsnemninga til st�rre fagomr�de gjelde b�de p� l�gare og h�gre niv�, men utan at nemningane er fakultetsspesifikke. Anbefalinga for allmennfakulteta er slik: bachelor/master i kultur- og samfunnsvitskap og bachelor/master i naturvitskap.

Universitetsdirekt�ren kjenner ikkje til kva l�ysingar dei forskjellige statlege h�gskolane har valt. Namn p� tillegga er ikkje koordinert, men det er klart at H�gskolen i Oslo p� bachelorgradsniv� vil gi tilleggsnemning som er identisk med namnet p� studieprogrammet. Departementet har elles fastsett fagleg tilleggsnemning for ei rekkje av h�gskolanes profesjonsutdanningar med felles rammeplan, bachelor i sjukepleie, bachelor i ingeni�rfag osv. Departementet har ogs� fastsett den faglege tilleggsnemninga for jusstudiet, master i rettsvitskap. Det kommande tannlegestudiet ved Universitetet i Troms� vil ogs� bli eit mastergradsstudium som det vil vere naturleg � gi tittelen: master i odontologi. Tilsvarande for profesjonsstudiet i farmasi, synest det naturleg � gi tittelen: master i farmasi.

Det er vanskeleg � sl� fast kva modell som er � f�retrekkje, men universitetsdirekt�ren meiner det er fleire fordelar med den modellen Universitetet i Oslo har valt. Tilleggsnemninga p� l�gare niv� dekkjer vide fagomr�de, gjer det enklare med vitnem�l for interfakult�re studieprogram og synleggjer mindre grad av spesialisering, mens tilleggsnemningane p� mastergradsniv� knytt til konkrete studieprogram gir uttrykk for spesialisering i konkrete fordjupingsomr�de tilsvarande dagens hovudfag. Den negative sida ved ei l�ysing med tilleggsnemning p� mastergradsniv� lik tittelen p� studieprogram er at det vil gi like mange tilleggsnemningar som det er tilbod om studieprogram. Eit gradssystem med tilleggsnemningar knytte til studieprogram, vil krevje st�rre ressursar, b�de administrativt og �konomisk blant anna ved at kvar grad m� ha eit eige vitnem�l. Eit slikt opplegg medf�rer at talet p� vitnem�l blir sv�rt stort og gevinst med innf�ring av tre nye gradar til erstatning for eit titals tidlegare kan bli borte.

Vurderingar og vedtak ved UiT�s avdelingar
Sp�rsm�let om tilleggsnemningar var til h�ring ved avdelingane rundt �rsskiftet, og det kom svar fr� dei tre allmennfakulteta. Under gjengir vi fakultetas vurderingar. Det m� her presiserast at fakulteta har gjort desse vurderingane p� bakgrunn av ei klar f�ring fr� universitetsdirekt�ren om at tilleggsnemningar skulle leggjast p� omr�deniv� og ikkje knytast til fag/studieprogram. Studieavdelinga gav f�ringar for tilleggsnemningar fordi det p� det tidspunktet s�g ut til � vere nasjonal einigheit om � velje tilleggsnemningar p� overordna niv�, og fordi eit slik niv� vil vere enklare � administrere, jf. ovanfor. Dette har alts� endra seg under prosessen og ei nasjonal avklaring synest no vere uaktuell.

Styret ved Det humanistiske fakultet g�r inn for at dei nye gradane skal ha den fagspesifikke tilleggsnemninga bachelor/master i humanistiske fag. Det samfunnsvitskaplege fakultet har vurdert den felles tilleggsnemninga bachelor/master i kultur- og samfunnsfag dersom universitetet ikkje g�r inn for disiplin�re nemningar. Det matematisk-naturvitskaplege fakultet g�r innfor den fagspesifikke tilleggsnemninga bachelor/master i realfag.

Universitetsdirekt�ren har gjennom semestret halde avdelingane orienterte om den vidare diskusjonen og utviklinga i sp�rsm�let og har gitt avdelingane h�ve til � komme med nye innspel,
men ingen har kome med vidare kommentarar eller merknader.

Universitetsdirekt�rens vurdering
Etter at vedtak er gjort ved NTNU og Universitetet i Oslo er det klart at vi ikkje vil f� ein lik bruk av tilleggsnemningar ved alle universiteta. Ved NTNU er det like tilleggsnemningar p� bachelorgrads- og mastergradsniv�. Universitetet i Oslos modell med eit prinsipielt skilje mellom dei fagspesifikke tilleggsnemningane p� bachelor- og mastergradsniv� vil ogs� vere universitetsdirekt�rens anbefaling overfor universitetsstyret. Dersom universitetsstyret vedtek universitetsdirekt�rens forslag, og styret ved Universitetet i Bergen g�r inn modellen i det interne h�ringsforslaget deira, vil det seie at universiteta i Oslo og Troms� har valt ein modell der ein som hovudregel skil mellom fagspesifikke tilleggsnemningar p� h�gre og l�gare niv�, mens NTNU og Universitetet i Bergen har valt ein modell der ein ikkje gjer eit slikt skilje.

N�r universitetsdirekt�ren anbefaler � knyte tilleggsnemninga p� bachelorgradsniv� til fagomr�de, har ein �g vurdert tilleggsnemningane bachelor i realfag og bachelor i naturvitskap. Ut fr� ei vurdering av at ikkje alle faga (bl.a. matematikk og informatikk) er dekte av nemninga naturvitskap, g�r universitetsdirekt�ren inn for � bruke nemninga bachelor i realfag. Dette er ogs� i samsvar med Det matematisk-naturvitskaplege fakultets vurdering. N�r universitetsdirekt�ren likevel er i tvil om det er fornuftig � bruke tilleggsnemninga bachelor i realfag som einaste tilleggsnemning for alle realfaglege bachelorgradsprogram, er det fordi profilerte og tradisjonsrike studieprogram ved Noregs fiskerih�gskole st�r i fare for � bli mindre synlege. Etter universitetsdirekt�rens syn er det viktig � framheve NFH og profilere h�gskolen som landets leiande utdanningsinstitusjon innan fiskeri og havbruk. Det er derfor eit sp�rsm�l om det vil vere gagnleg � ha ei eiga tilleggsnemning bachelor i marine fag som betre synleggjer det fiskerifaglege utdanningstilbodet ved NFH. Det som talar imot tilleggsnemninga marine fag, er at nemninga berre vil dekkje tre studieprogram: akvakultur, fiskerifag og marin bedriftsleiing.

Fleire av faga (historie, filosofi, religionsvitskap) som ved dei andre universiteta ligg ved dei historisk-filosofiske fakulteta, er ved Universitetet i Troms� organiserte ved Det samfunnsvitskaplege fakultet. Dette synleggjer ogs� den n�re slektskapen mellom faga ved fakulteta og er i seg sj�lv eit argument for at faga ved Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitskaplege fakultet blir gitt ei felles tilleggsnemning: bachelor i kultur- og samfunnsfag. Dette er ei nemning som ogs� synleggjer det fleirfakult�re aspektet i fleira av studieprogramma, for eksempel russlandsstudiar. Den same problemstillinga gjer seg �g gjeldande for fag ved Noregs fiskerih�gskole, Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, som alle har realfaglege studieprogram; og ved NFH er det i tillegg fag som sorterer under samfunnsvitskapane. Ei felles nemning for fagomr�de vil generelt ogs� gjere det lettare � innordne nye tverrfakult�re studieprogram Ogs� ut fr� at Universitetet i Oslo, med langt fleire og breiare studieprogram, har g�tt inn for �i felles tilleggsnemning for samfunnsvitskaplege og humanistiske fag, g�r universitetsdirekt�ren inn for den same l�ysinga ved Universitet i Troms�. Like eins med tanke p� m�lsetjinga om � utvikle fleire tverrfakult�re studieprogram, synest det fornuftig � sj� kultur- og samfunnsfaga under eitt.

Samanfatta g�r universitetsdirekt�ren inn for at det p� bachelorgradsniv� blir innf�rt fire fagspesifikke tilleggsnemningar: bachelor i realfag, kultur- og samfunnsfag, marine fag (som vil vere tilleggsnemninga for dei tre studieprogramma akvakultur, fiskerifag og marin bedriftsleiing ved NFH). I tillegg vil det vere muleg for studentar som ikkje �nskjer � f�lgje eit fastlagt studieprogram � sj�lv kombinere fag/emne til graden bachelor i fritt samansette fag. P� mastergradsniv�, b�de for p�byggingsstudium og integrerte fem�rige studium, vil universitetsdirekt�ren tilr� at fagspesifikk tilleggsnemning blir lik tittelen p� studieprogrammet.

Fem�rige masterprogram og profesjonsstudium
Unntak for denne praksisen vil vere fagspesifikke tilleggsnemningar for dei tidlegare sivilingeni�rstudia som ut fr� nasjonal koordinering, jf. ovanfor, b�r kunne f� tilleggsnemninga master i teknologi. Universitetsdirekt�ren vil foresl� at fakulteta kan velje fritt om dei �nskjer � nytte tilleggsnemninga master i teknologi dersom dei meiner dette er ein fordel i konkurransen med andre l�restader, s�rleg d� NTNU.

Det har vore dr�fta fleire mulege nemningar for mastergradsprogramma som skal gi kandidatane lektorkompetanse i skoleverkt. M�let har vore � finne ei nemning som b�de synleggjer undervisningskompetanse, og at denne kompetansen er innanfor fagspesifikke omr�de, alts� understrekar den faglege rolla som universiteta har. Master i aleine vil kollidere med dei tradisjonelle studia utan integrert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Nemninga b�r ogs� synliggjere at det er et heilskapleg program der ikkje berre sj�lve hovudfaget blir synleggjort, men ogs� at det inng�r undervisningsretta fag i graden. Tilleggsnemninga b�r alts� vere ei form for "sekkenemning". Master i undervisning/utdanning har vore dr�fta, men universitetsdirekt�ren meiner ei slik nemning kan gi inntrykk av det dreiar seg om pedagogikkstudium. Universitetet i Oslo har likevel g�tt inn for denne tilleggsnemninga: master i realfagsutdanning og master i kultur- og samfunnsfagutdanning.

Universitetetsdirekt�ren meiner denne typen program b�r ha tilleggsnemningar som signaliserer at det er eit fagstudium, men med PPU integrert og anbefaler derfor at dei tre aktuelle programma f�r f�lgjande tilleggsnemningar: master i med integrert praktisk-pedagogisk utdanning. Universitetsdirekt�rens forslag p� dette punktet er ogs� �adoptert� av Universitetet i Bergen og er teke med i h�ringsforslaget til avdelingane der.

Endring av studieforskrifta
Universitetetsstyret vedtok p� m�te 20.06.02 under sak S 92-02 Forskrift for studier ved Universitetet i Troms� korleis tilleggsnemningar skal brukast i vitnem�l. D� studieforskrifta blei vedteke, var ikkje alle problemstillingane rundt dei nye gradane og fagspesifikke tilleggsnemningar grundig nok kasta lys over. Dagens forskrift for studier ved Universitetet i Troms� er formulert slik at tilleggsnemningar til graden skal vere knytte direkte til tittelen p� studieprogrammet, dvs. �i tilleggsnemning for kvart studieprogram. Dersom universitetsstyret gjer vedtak i samsvar med universitetsdirekt�rens innstilling, vil det vere behov for � endre studieforskrifta p� dette punkte. Dette vil universitetsdirekt�ren kome tilbake til i ei eiga sak i juni d� studiforskrifta uansett skal reviderast.

Forslag til vedtak:

1. Graden bachelor ved Universitetet i Troms� har f�lgjande fagspesifikke tilleggsnemningar:
a. bachelor i realfag
b. bachelor i kultur- og samfunnsfag
c. bachelor i marine fag
d. bachelor i fritt samansette fag
2. Graden master ved Universitetet i Troms� skal som hovudregel ha fagspesifikk tilleggsnemning lik tittelen p� studieprogrammet som f�rer fram til graden.
3. Tidlegare sivilingeni�rstudium kan nytte fagspesifikk tilleggsnemning master i teknologi.
4. Mastergradsprogram med integrert praktisk-pedagogisk utdanning skal ha fagspesifikk tilleggsnemning med tilf�ying: �med integrert praktisk-pedagogisk utdanning�.

VEDTAK I SAK S 31-03
KVALITETSREFORMA � FAGSPESIFIKKE TILLEGGSNEMNINGAR TIL DEI NYE GRADANE

Til: universitetsstyret
M�tedato: 15.05.03

Styret gjorde slikt einstemmig vedtak:
1. Graden bachelor ved Universitetet i Troms� har f�lgjande fagspesifikke tilleggsnemningar:
a) bachelor i realfag
b) bachelor i kultur- og samfunnsfag
c) bachelor i marine fag

2. Graden master ved Universitetet i Troms� skal som hovudregel ha fagspesifikk tilleggsnemning lik tittelen p� studieprogrammet som f�rer fram til graden.

3. Tidlegare sivilingeni�rstudium kan nytte fagspesifikk tilleggsnemning master i teknologi.

4. Mastergradsprogram med integrert praktisk-pedagogisk utdanning skal ha fagspesifikk tilleggsnemning med tilf�ying: �med integrert praktisk-pedagogisk utdanning.

5. Sp�rsm�let om bachelor i fritt samansette fag blir tatt opp i ny sak.�.