Social Sciences

Vitenskap, normer og kritikk. Om grunnlaget for samfunnskritikk i samfunns- og kulturvitenskapene.

Kursansvarlig: Professor Willy Guneriussen

Tid: 9. - 11. mars 2005

Sted:
Onsdag: Rom 1343 i Teorifagbygget
Torsdag: Auditorium E-0101 i bygget til SV- og HUM-fakultetet
Fredag: Auditorium E-0101 i bygget til SV- og HUM-fakultetet

Påmeldingsfrist: utgått

Vitenskapsteori med etikk:
Kurset rettes mot doktorgradskandidater og forskere/ansatte ved høgskoler og universitet som ønsker å øke sin kompetanse i analyse av forskjellige grunnlagsproblemer innen samfunns- og kulturvitenskapene.

Uttelling i studiepoeng:

10 studiepoeng, SVF-8000: Deltagelse på to samlinger á 2 og 1/2 dag med godkjent paper på ca. 20 sider. Tilfredstiller kravet til vitenskapsteori med etikk i opplæringsdelen i PhD-program i kultur- og samfunnsfag (UiTø).
5 studiepoeng, SVF-8001: Deltagelse på to samlinger á 2 og 1/2 dag med godkjent kursrapport på ca. 10 sider.

Det arrangeres ett kurs hvert semester. Hvert kurs tar for seg ett hovedtema. Du kan selv velge når (hvilke semester) du ønsker å delta på kurset. Det er vanlig å delta på ett kurs, for deretter å skrive et paper som leveres inn i forkant av neste kurs.

Innelvering av paper
Frist for innsendelse av paper som skal legges fram på kurset er 21. februar 2005. Det er også mulig å levere kortere skisser (1-2 sider) innen 21. februar som kan kommenteres med tanke på senere innlevering av paper. Frist for innlevering av paper i etterkant av kurset er 1. juni 2005 (denne fristen gjelder kun for deltakere som har deltatt på to kurs og som enda ikke har fått godkjent paper).

Ett papirkopi av paperet/skisse skal sendes til oss: Hege Folkedal, SV-fakultetet, 9037 TROMSØ (konvolutten merkes 'vitenskapsteori').

Etter påmelding vil alle få tilsendt deltagerliste på e-post – og da må de som vil presentere paper selv sende sitt paper som attachment til de andre deltagerne på listen.

Et paper må inneholde en diskusjon av ett eller flere grunnleggende begreper, eller teoretiske og metodologiske posisjoner/kontroverser innen et forsknings- eller fagfelt, eller mer ”tradisjonelle” vitenskapsfilosofiske tema. Paper innsendt i forkant av kurset bør være så gjennomarbeidet at det kan vurderes for godkjenning under kurset - eventuelt etter mindre bearbeiding. Det er også mulig å levere en kort skisse (1-2 sider) som kan kommenteres av kursansvarlige med tanke på senere ferdigstillelse.

Deltagere kan skrive paper tilknyttet kursets tema, eller om andre vitenskapsteoretiske emner som er interessante for doktorgradsprosjektet.

Kursets hovedtema:
VITENSKAP, NORMER OG KRITIKK. Om grunnlaget for samfunnskritikk i samfunns- og kulturvitenskapene.
Det er et gammelt stridstema i humanvitenskapene om vitenskapene i sin alminnelighet må begrense seg til beskrivelser, fortolkninger og forklaringer. Det har vært vanlig å hevde at verdibaserte bedømmelser og samfunnskritikk ikke kan forankres i vitenskapene. Skillet mellom er og bør tillater ikke det. Vitenskapene kan i beste fall analysere (og forsøke å) forklare verdisystemer og normer som folk bygger sine vurderinger på. Men det finnes også andre tradisjoner som vil hevde at humanvitenskapene nødvendigvis er normative – eksplisitt eller implisitt. Samfunnskritikk er mulig innen vitenskapene fordi disse også bygger på et fundament av normer/verdier som gir grunnlag for vurderinger – ikke bare beskrivelser – av samfunnsforhold. I kurset vil vi ta opp forskjellige sider ved denne kontroversen.

PROGRAM
Onsdag 9. mars

0915:	Informasjon - introduksjon
0930-1130:	Professor Willy Guneriussen, SVF, Universitetet i Tromsø Uklarhet og strid om grunnlaget for samfunnskritikk
1130:	lunsj
1315-1500:	Professor Narve Fulsås, IHI, SVF, Universitetet i Tromsø Historie som samfunnskritikk
1530-1730:	Presentasjon av paper

Torsdag 10. mars

0915-1100:	Professor Petter Nafstad, IFI, SVF, Universitetet i Tromsø Emosjoner, sosialitet og kritikk
1100:	lunsj
1214-1400:	Docent Mikael Carleheden, Universitetet i Ørebro, Sverige Om konsten att bedriva teoretisk och normativ forskning
1500-1700:	Presentasjon av paper
1930:	Treff på vertshuset ”Skarven”

Fredag 11. mars

0915-1100:	Stipendiat Cathrine Holst, Universitetet i Bergen Kritikk og Politikk
1100:	Oppsummering og avslutning

UTVALGT LITTERATUR
En felles tekst som anbefales lest til kurset er artikkelen ”Uncertain Foundations – the prospects of a (new?) critical theory” av W. Guneriussen, s.1-47 i Sosiologisk Årbok nr. 1, 2004. Artikkelen vil bli sendt til deltagerne via mail.

Karl-Otto Apel: Etik ock kommunikation (1990). Gøteborg: Daidalos.

J.M. Barbalet: Emotion, Social Theory and Social Structure. Cambridge University Press, 2001.

Seyla Benhabib: Critique, Norm and Utopia (1986). New York: Colombia University Press.

Bourdieu, P. (1991): Language and Symbolic Power, Polity Press

Calhoun, Craig (1995): Critical Social Theory, Oxford: Blackwell

Cozens Hoy, D. & McCarty, T. (1994): Critical Theory, Oxford Blackwell

Guneriussen, W. (1999): Å forstå det moderne, Kapittel 12, Oslo: Tano Aschehoug

Guneriussen, W. (2004): Uncertain Foundations – the prospects of a (new?) critical theory, trykt i Sosiologisk Årbok, nr. 1, 2004

Holst, Cathrine (2003): "Feminisme og frihet". Et bokessay, Nytt Norsk Tidsskrift nr.3, 2003 Motinnlegg fra Mari Teigen i nr. 1, 2004, og tilsvar fra Holst i nr. 2, 2004

Habermas, J. (1992): Faktizität und Geltung, Suhrkamp am Main – i engelsk eller annen oversettelse. Særlig kapittel I og II, pluss nr. 1 av vedlegg (Recht und Moral).

Jürgen Habermas: Diskurs, rätt och demokrati: politisk-filosofiska texter (1995). Gøteborg: Daidalos

Axel Honneth og Nancy Fraser: "Redistribution or recognition? : a political-philosophical exchange" (2003). London: Verso.

Horkheimer, Marcuse, Adorno, Habermas (1970): Kritisk Teori, Oslo: Gyldendal

Meyer, Siri (2003): Imperiet kaller. Et essay om maktens anatomi, Oslo: Spartacus Forlag

Nicholson, Linda. & Seidman, S. (1995): Social Postmodernism, Cambridge University Press

Weber, Max: "Vitenskap som yrke", Berømt foredrag fra 1919 som finnes på originalspråk (Wissenschaft als Beruf) og i en rekke oversettelser.