PhD program for psykologi

Programmet består av to deler: (1) Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Tromsø fra 01.01.2006 angitt i kursiv og (2) utfyllende regler fra institutt for psykologi angitt som normal tekst. Dette utgjør til sammen PhD programmet for psykologi (se paragraf 3)

§ 1. Virkeområde

Denne forskrifta gjeld utdanninga som fører fram til graden philosophiae doctor (PhD). Ho gir reglar om opptak til, gjennomføring og avslutning av PhD-graden ved Universitetet i Tromsø. Forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø gjeld for eksamenar i opplæringsdelen av studiet.

Doktorgradsutdanningen ved Institutt for psykologi tar sikte på å lede fram til PhD-graden i psykologi.

§ 2. Målsetting

Doktorgradsutdanninga skal kvalifisera for forskingsverksemd på høgt fagleg nivå og for anna arbeid i samfunnet der det vert stilt høge krav til vitskapleg innsikt og analytisk tenking.

§ 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga

Universitetsstyret har det overordna ansvaret for utdanninga og gir reglar for organiseringa. Universitetsstyret vedtek oppretting og nedlegging av doktorgradsprogram etter forslag frå avdelingane (fakulteta/NFH).

Avdelingane sjølv kan fastsetja utfyllande reglar til forskrifta for program dei er fagleg ansvarlige for. Universitetsdirektøren skal ha informasjon om utfyllande reglar som vert fastsette.

PhD-programmet i psykologi vedtas av fakultetsstyret etter innstilling fra PhD utvalget i psykologi.

§ 4. Doktorgradsutdanningens innhold

Doktorgradsutdanninga er i hovudsak ei vitskapleg undersøking som skal gjennomførast under rettleiing.

Ho omfattar:
-eit sjølvstendig forskingsarbeid i aktivt samarbeid med rettleiar(ar) og andre forskarar
-ein godkjend opplæringsdel
-deltaking i aktive forskarmiljø, nasjonalt og internasjonalt
-fagleg formidling som er nært relatert til forskingsarbeidet

Arbeidet skal munna ut i ei vitskapleg avhandling – doktoravhandlinga.

PhD-graden vert tildelt på grunnlag av:
-godkjend doktoravhandling og tilfredsstillande forsvar i ein offentlig disputas
-godkjend gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt anna godkjend fagleg skulering eller kompetanse
-minst ei godkjend prøveførelesning

Kapittel II Opptak, studierett og permisjon

Opptak til PhD i psykologi skjer kontinuerlig.

§ 5. Opptakskrav til PhD-program

For å bli tatt opp på eit doktorgradsprogram må søkjar enten ha ein integrert mastergrad på 300 studiepoeng, ein mastergrad på 120 studiepoeng som byggjer på ein bachelorgrad på 180 studiepoeng, eller tilsvarande utdanning som avdelinga har godkjent som grunnlag for opptak til det programmet søknaden gjeld. Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng gir normalt ikkje grunnlag for opptak.

For å bli tatt opp til doktorgradsprogrammet i psykologi kreves cand. psychol.-eksamen, eller tilsvarende. Kandidater med dårligere snitt enn B (eller tilsvarende) på fordypningsblokken i bachelorgraden og B på masteroppgaven, eventuelt hovedoppgaven innenfor profesjonsstudiet, vil vanligvis ikke bli tatt opp.

§ 6 søknaden

I søknaden om opptak skal desse punkta vera med:

-utdanningsplanen, som er plan for gjennomføring av utdanninga – opplæringsdel og avhandling - med beskriving av forskingsprosjektet
-finansieringsplan
-utgreiing om kva infrastruktur som trengst
-utgreiing om behov for rettleiing og forslag til rettleiar(ar)
-plan for fagleg formidling
-plan for tilknyting til forskarmiljø og eventuelle opphald ved andre forskingsinstitusjonar eller verksemder - også utanlandske, jf. § 13
-dokumentasjon av den utdanninga som skal liggja til grunn for opptaket
-opplysningar om eventuelle immaterialrettslege restriksjonar for å verna andre sine rettar
-opplysningar om kva språk avhandlinga skal skrivast på, jf. § 17, siste ledd

Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.

Utdanningsplanen skal normalt utarbeidast i samarbeid med hovudrettleiar og greia ut om tema, problemstillingar og val av teori og metode.

Vedlegg

Søknaden skal normalt inneholde følgende vedlegg:

-Vitnemål som dokumenterer søkerens formelle kompetanse

-Prosjektbeskrivelse på inntil 10 sider

Andre vedlegg kan være CV, bekreftelse på avlagte eksamener i kurs/emner som søkes godkjent innenfor opplæringsdelen av studiet, dokumentasjon på eventuell annen relevant utdanning eller arbeidserfaring.

Søknad om opptak for tilsatte doktorgradsstipendiater skal skje innen tre måneder etter oppstart.

Prosjektbeskrivelsen

For søkere som er tilsatt i begynnerstilling, er prosjektbeskrivelsen som følger søknad om opptak til doktorgradsprogrammet, vanligvis den samme som søkeren har fått vurdert i forbindelse med stipendsøknaden. Andre søkere til doktorgradsprogrammet skal også legge ved en egen prosjektbeskrivelse.

Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimalt 10 sider og bør inneholde opplysninger om følgende punkt:

-Søkeren må dokumentere god kjennskap til forskningsområdet; både nasjonalt og internasjonalt.

-Problemstillingen må være klart framstilt og tilfredsstillende avgrenset. Det må vises at prosjektet innebærer en utvidelse av eksisterende kunnskap, og/eller at kunnskapen gir grunnlag for videre forskning på feltet.

-Det må vises at de metodene og teoriene som tenkes brukt, er godt egnet til å besvare problemstillingen, eller at det er gode muligheter til å utvikle den nødvendige metode og teori. Analysemetoder, herunder statistiske metoder som er nødvendige for å vurdere betydningen av forskningsresultatene, må beskrives.

-Vurderinger tilknyttet forskningsetikk.

-Det skal sannsynliggjøres at prosjektet kan gjennomføres på normert tid.

-Søknaden skal også konkretisere planlagt tid for innsendelse av artikler til tidsskrift. Dette kravet faller bort hvis avhandlingen er en monografi.

Søkere kan søke veiledning ved Institutt for psykologi for utarbeidelse av plan for studiet og valg av veileder(e).

§ 7. Opptakskomiteer

Avdelingane skal oppnemna opptakskomité som har ansvar for opptaket. Doktorgradsutval eller tilsvarande kan fungera som komité. Studentane skal ha minst 20 prosent av medlemmene i opptakskomiteen. Der dette ikkje er meir enn eitt medlem, skal studentane ha rett til å møta med ein til student med tale- og forslagsrett.

Det er PhD-utvalget for psykologi som treffer avgjørelse om opptak.

§ 8 avgjørelse om opptak

Avgjerd om opptak skal vera basert på ei samla vurdering av søknaden. Når det er fleire søkjarar enn det er plass til, skal rangeringa skje etter ei samla vurdering av prosjektbeskrivinga og søkjarane sitt potensiale for forsking slik dette går fram av søknaden.

Opptaket kan skje med atterhald om finansiering, opptakskapasitet, utarbeiding av individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslege avtalar.

I opptaksvedtaket skal det oppnemnast rettleiar, ansvaret for løysing av andre behov som er skissert i søknaden skal plasserast, og avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og tidslengd. Eventuell forlenging av avtaleperioden må knytast til rettar som arbeidstakar eller avklarast spesielt.

Opptak kan nektast dersom:

-opphavsrettslege avtalar er til hinder for publisering og open disputas

-dei immaterialrettslege avtalane som er inngått er så urimelege at institusjonen ikkje bør ta del i prosjektet

PhD utvalget for psykologi vurderer søkerens plan for studiet, godkjenner veileder(e) og tar den endelige avgjørelse om opptak.

Opptakskapasiteten til doktorgradsprogrammet i psykologi avgjøres av fakultetsstyret, etter innstilling fra PhD utvalget for psykologi.

§ 9. Opptak til emner i opplæringsdelen

Desse studentane kan ta PhD-emne – emne på 8000-nivå - ved UiTø:

-kategori 1: Personar tatt opp på PhD-program ved UiTø

-kategori 2: Personar tilsette i stipendiatstilling ved UiTø, men enno ikkje tatt opp på PhD-program

-kategori 3: Doktorgradsstudentar frå andre universitet

-kategori 4: Personar med minimum mastergrad (eller tilsvarande) som ikkje er tatt opp på eit PhD-program

Dersom det ikkje er mange nok plassar på eit PhD-emne, skal søkjarane prioriterast i rekkefølgja kategori 1 til kategori 4. Rangering/prioritering av søkjarar skjer på avdelingsnivå.

Studentar i alle kategoriane må søkja om opptak til/melda seg på PhD-emne på fastsett søknadsskjema.

§ 10. Avtale

Opptak skal formaliserast i skriftleg avtale for doktorgradsutdanninga. I del A er doktorgradsstudent og den avdelinga - eller institutt etter fullmakt frå avdelinga – han/ho er tatt opp ved avtalepartar. I del B er doktorgradsstudent, rettleiar og avdeling avtalepartar. Dersom doktorgradsstudenten er knytt til annan arbeidsplass, skal det gjerast avtale (del C) mellom universitetet og den eksterne parten. Avtalen skal regulera arbeidsvilkåra, med tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidlar og behov for vitskapleg utstyr. Han skal sikra at doktorgradsstudenten er fast med i eit aktivt forskarmiljø og leggja til rette for at utdanninga skal kunna gjennomførast til avtala tid.

Avtalen inngås mellom doktorgradsstudent, veileder(e) og Institutt for psykologi, fortrinnsvis før studiet påbegynnes og snarest mulig etter opptak.

PhD utvalget for psykologi fastsetter studietiden for den enkelte søker. Avgjørelsen om avtaleperioden tas inn i avtalen om opptak til studiet.

Veileder(e) oppnevnes av fakultetet etter forslag fra Institutt for psykologi.

§ 11. Studierett

Den som har teke imot tilbod om studieplass beheld studieretten i ein periode som tilsvarar to år effektiv studietid ut over normert studieprogresjon i heil- eller deltidsstudiar. Avdelingane kan utvida denne tidsramma for sitt/sine program. Utsett studiestart, permisjonar, utestenging frå universitetet og fagleg forseinking kjem ikkje til fråtrekk. Den som mister studieretten, kan søka om nytt opptak.

§ 12. Permisjon

Ein doktorgradsstudent som får barn skal få permisjon frå studiet under svangerskap og til omsorg for barn, jf Lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Militærteneste gir og rett til permisjon.

Avdelinga kan gi permisjon i til saman inntil to år i løpet av studiet på grunnlag av deltaking i internasjonale forsvarsoperasjonar, studentpolitisk arbeid, langvarig sjukdom og andre viktige faglege, sosiale eller personlege grunnar. Avdelinga får fullmakt til å utvida høvet til permisjon for sine doktorgradsstudentar i utfyllande reglar. Stipendiatar får automatisk permisjon frå studiet i samband med permisjon frå stillinga.


Kapittel III Studiet

§ 13. Doktorgradsutdanningen

Doktorgradsutdanninga er på 180 studiepoeng. Ho skal vera lagt opp slik at ho skal kunna fullførast innafor normert tidsramme, tre år effektiv tid. Avtaleperioden kan forlengast på grunn av permisjonar som følgjer av doktorgradsstudenten sine rettar som arbeidstakar.

Avdelingane skal gi alle doktorgradsstudentar tilbod om opplæring på høgt vitskapleg nivå. Dersom institusjonen eller den eininga som administrerer programmet ikkje sjølv arrangerer heile opplæringsdelen, skal forholda leggjast til rette for at doktorgradsstudenten får tilsvarande opplæring ved andre institusjonar/einingar som gir godkjend doktorgradsutdanning.

Normalt vil opptaks- og veiledningsperioden under doktorgradsstudiet være 4 år, inklusive pliktarbeid ved instituttet. Det kan gjøres avtale om annen tidsnormering, for eksempel i forhold til kandidater hvor avhandlingsarbeidet kombineres med spesialistutdanning i psykologi.

For deltidsstudenter forutsettes det at minst 50% av arbeidstiden kan benyttes til doktorgradsstudiet, og at minimum 1 år kan avsettes til fulltidsstudie. Søkere som av ulike grunner beregner å bruke lengre tid enn den normerte, må gjøre oppmerksom på dette i søknaden.

§ 14. Opplæringsdelen

I opplæringsdelen skal det vera emne på minst 30 studiepoeng. Han skal mellom anna omfatta opplæring i vitskapsteori og etikk. Emne som skal inngå i opplæringsdelen skal normalt vera på 8000-nivå. Opplæringsdelen skal vera gjennomførd og godkjend før doktorgradsstudenten leverer avhandlinga. Søknad om endringar i godkjend plan for opplæringsdelen skal utarbeidast i samråd med hovudrettleiar og avgjerast av avdelinga.

Avdelinga kan gi fritak/fagleg godkjenning for deltaking i delar av opplæringsdelen dersom tilsvarande krav er oppfylte ved anna eining eller institusjon som gir godkjend opplæring.

I emne der det ikkje finst kurstilbod, kan individuelt lesepensum godkjennast som element i opplæringsdelen.

Doktorgradsprogrammet inneholder følgende komponenter:
• Opplæringsdel tilsvarende 1 semester/30 studiepoeng.
• Arbeid med avhandling tilsvarende 2 ½ år/150 studiepoeng.

Opplæringsdelen til PhD i psykologi skal, i tillegg til vitenskapsteori og etikk, inneholde følgende komponenter:

Metode
Formidling

Omfanget av de enkelte undervisningstiltak skal være beskrevet i form av poeng og/ timer undervisning. Omfanget fastsettes etter skjønn, med utgangspunkt i antatt arbeidsinnsats for kandidatene, hvor det trekkes inn:
· Antall timer undervisning.
· Forberedelse og kursnivå.
· Evalueringsformen(e) som benyttes.

1 studiepoeng vil normalt tilsvare 20 arbeidstimer.

Kurs som inngår i andre utdanninger kan unntakskvis godkjennes hvis kravet til PhD-kurs i psykologi er dokumentert tilfredsstilt. Ethvert opplæringstiltak som inngår i doktorgradsprogrammet i psykologi ved et av de andre norske universitetene godkjennes av instituttet med det samme omfang av studiepoeng, men likevel slik at det kan foretas en avkorting dersom det er innholdsmessig overlapping med andre kurs som inngår i kandidatens opplæringsprogram.

Dokumenterte kurs/eksamener fra utenlandske fagmiljøer kan godkjennes etter søknad til PhD-utvalget for psykologi. Avlagte (og beståtte) kursprøver må ved søknad fremlegges for utvalget.

Innhold og omfang av de enkelte komponenter i opplæringsdelen fordeler seg slik:
Metode: 18 poeng.

Vitenskapsteori og etikk: 6 poeng.
Kursene skal omfatte
(a) vitenskapelige grunnproblemer
(b) forskningsetikk

Formidling: 6 poeng.
Kursene bør omfatte
(a) faglitterært forfatterskap
(b) presentasjonsteknikk

Det kan gis studiepoeng for faglig formidling som ikke er forankret i kursvirksomhet, dette kan enten være:
a) Konferansebidrag (hvor studenten er 1. forfatter)
b) Populærvitenskapelige fremstillinger
c) Annet formidlingsarbeid

§ 15. Tilknytning til forskermiljø

Hovudrettleiar har i samråd med avdelinga hovudansvar for å leggja til rette for at doktorgradsstudenten tek regelmessig del i eit aktivt forskarmiljø med seniorforskarar og andre studentar. For doktorgradsstudentar som har hovudtilknyting ved annan institusjon skal det gjerast avtale mellom universitetet og samarbeidande institusjon som regulerer arbeidsvilkåra og sikrar at doktorgradsstudenten tek del i eit aktivt forskarmiljø, jf. § 10.

§ 16. Utstyr

Doktorgradsstudenten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av forskingsprosjektet. Grunneining/avdeling avgjer kva som er nødvendig utstyr. For doktorgradsstudentar med ekstern finansiering og/eller arbeidsplass skal det gjerast avtale mellom institusjonen og ekstern part i samband med kvart enkelt forskingsprosjekt. Slik avtale skal vera gjort ved vedtak om opptak av doktorgradsstudenten, eller rett etterpå, jf.
§ 10.


Kapittel IV Doktoravhandlingen

§ 17. Krav til doktoravhandlingen

Avhandlinga skal vera eit sjølvstendig, vitskapleg arbeid som oppfyller internasjonale standardar innafor fagområdet. Ho skal vera med på å utvikla ny fagleg kunnskap og liggja på eit nivå som tilseier at ho vil kunne publiserast som ein del av den vitskaplege litteraturen i faget.

Avhandlinga kan vera ein monografi eller ei samanstilling av fleire mindre arbeid – ei artikkelsamling. I ei artikkelsamling må det vera samanheng mellom delane, og det må gjerast greie for denne samanhengen i eit samandrag.

Del av fellesarbeid vert godtatt som avhandling i den grad doktorgradsstudenten sin sjølvstendige innsats kan identifiserast og dokumenterast.

Avdelingane kan godkjenna at fleire doktorgradsstudentar kan skriva avhandling i lag.

Språket i avhandlinga skal avtalast mellom rettleiar, doktorgradsstudent og avdeling.

PhD utvalget for psykologi vil normalt ikke godkjenne at flere studenter skriver avhandling sammen.

Avhandlingen skal uavhengig av form ligge på et nivå som kan aksepteres i internasjonale tidsskrift med ”peer review”-rutiner. For avhandlinger i form av artikkelsamlinger bør flertallet av artiklene være publisert, eller akseptert for publisering. Normalt vil artikkelsamlingen til PhD-graden i psykologi bestå av 3-4 artikler, pluss et innledende sammendrag. Artiklene kan ha flere forfattere, men doktoranden må være førsteforfatter på minst 2 artikler og eneforfatter på det innledende sammendraget.

§ 18 Arbeid som ikke godtas

Arbeid som har vore godtatt som grunnlag for tidlegare eksamenar, kan ikkje leverast til vurdering, med mindre arbeidet er ein mindre del av ei avhandling med fleire arbeid som heng saman.

§ 19. Veiledning

Doktorgradsstudenten skal få individuell rettleiing i arbeidet med doktoravhandlinga. Han/ho skal ha kontakt med sin(e) rettleiar(ar) med jamne mellomrom og skal vera med i eit aktivt forskingsmiljø.

Minst ein av rettleiarane skal vera tilsett ved den institusjonen doktorgradsstudenten er tatt opp ved. Rettleiar(ane) skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse.

Dersom doktorgradsstudenten har fleire rettleiarar, skal det oppnemnast ein hovudrettleiar med primært ansvar for den faglege oppfølginga av han/henne. Hovudrettleiar skal som hovudregel vera tilsett ved institusjonen.

Både rettleiar og doktorgradsstudent pliktar å rapportera i samsvar med dei reglane avdelinga har fastsett, jf. § 21.

§ 20. Offentliggjøring

Avhandlinga skal vera offentleg tilgjengeleg seinast to veker før disputasen.

Det kan ikkje leggjast restriksjonar på offentleggjering og publisering av ei doktoravhandling, med unntak for ei utsetjing av dato for offentleggjering/publisering som er avtala på førehand. Slik utsetjing kan avtalast mellom doktorgradsstudenten og finansieringskjelder/
arbeidsgivar når føremålet er at desse skal kunna ta stilling til patentering/kommersialisering, jf. det som er bestemt i Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.

Finansieringskjelder/arbeidsgivar kan ikkje stilla som vilkår at heile eller delar av avhandlinga ikkje skal kunne offentleggjerast eller publiserast.


Kapittel V Kvalitetssikring og rapportering

§ 21. Kvalitetssikring og rapportering

Universitetet skal ha eit system for kvalitetssikring av doktorgradsutdanninga. Systemet skal omfatta tiltak for å avdekka manglande progresjon i avhandlingsarbeidet og manglar ved rettleiinga, og rutinar for å følgja opp manglar som vert avdekka. Systemet skal omfatta årleg og separat rapportering frå doktorgradsstudent og rettleiar og vera utforma slik at ein unngår dobbeltrapportering.

Det er utarbeidet et kvalitetssikringssystem for PhD-studiet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, se http://uit.no/svfak/forskning/10

Studenter og veileder(e) leverer årlige fremdriftsrapporter med frist 1. februar. Med utgangspunkt i disse gjennomfører instituttleder årlige medarbeidersamtaler med PhD studentene samt at oppfølging av fremdrift i rapportene kontrolleres av PhD utvalget for psykologi. PhD utvalget anvender disse som basis for å kvalitetssikre og eventuelt utarbeide nye PhD kurs eller annen type oppfølging av studentene.


Kapittel VI Heving av avtalen

§ 22. Frivillig avslutning

Doktorgradsstudent og avdeling kan avtala at utdanninga skal avsluttast før avtala tid. Ved slik heving av avtalen skal det fastsetjast i eigen avtale korleis spørsmål som er knytte til eventuelle tilsetjingsforhold, finansiering, rett til resultat m.v skal ordnast.

Ved friviljug avslutning fordi doktorgradsstudenten ynskjer å skifta prosjekt eller å gå over til eit anna program, skal han/ho søkja nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. I denne samanhengen er overgang til fri grad (dr.philos.) det same som friviljug avslutning.

§ 23. Tvungen avslutning

Avdelinga kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanninga før avtala tid. Slik tvungen avslutning kan gjennomførast ved vesentleg brot på avtalen. Døme på avtalebrot som kan føra til tvungen avslutning:

-doktorgradsstudenten har brote informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikta fleire gonger eller på vesentlege punkt

-framdrifta av forskingsprosjektet er så mykje forseinka at det skaper rimeleg tvil om doktorgradsstudenten vil kunna fullføra prosjektet innafor avtala tid, og forseinkinga skuldast forhold som han/ho sjølv har herredømme over

-gjennomføringa av opplæringsdelen er vesentleg forseinka, av grunnar doktorgradsstudenten sjølv har herredømme over

-doktorgradsstudenten har brote dei forskingsetiske retningslinjene som gjeld for fagområdet

-doktorgradsstudenten har handla på ein måte som er i strid med den tilliten som må vera mellom universitet og student under gjennomføringa, medrekna ulovlege forhold knytt til gjennomføring av utdanninga

Vedtak om tvungen avslutning skal gjerast av avdelinga etter innstilling frå grunneining/institutt. Dersom doktorgradsstudenten er tilsett, kan avtalen berre avsluttast dersom vilkåra i tenestemannslova er oppfylte.


Kapittel VII Vurdering av avhandlinga

§ 24. Innlevering

Søknad om å få avhandlinga vurdert skal rettast til avdelinga. Doktorgradsstudenten må dokumentera at opplæringsdelen er fullført og godkjend. Med søknaden skal avhandlinga leverast i standardisert format og i den form - papirbasert eller elektronisk - som avdelinga bestemmer. Avdelinga bestemmer også kor mange eksemplar som skal leverast.

Doktorgradsstudenten - doktoranden - skal levera eit kort samandrag av avhandlinga på nynorsk eller bokmål saman med avhandlinga. Samandraget må kunna brukast som pressemelding.

Dersom avhandlinga vert godkjend til disputas, må doktoranden levera så mange tilleggseksemplar som avdelinga bestemmer.

Eit arbeid eller delar av eit arbeid som er godkjent for doktorgrad ved norsk eller utanlandsk institusjon tidlegare, vil ikkje bli vurdert sjølv om arbeidet er omarbeidd.

Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til Institutt for psykologi. Sammen med søknaden skal det foreligge dokumentasjon for at opplæringsdelen er fullført og godkjent

Med søknaden skal det følge 5 eksemplarer av avhandlingen. Dersom avhandlingen godkjennes til disputas, godkjennes automatisk trykking av ytterligere 50 eksemplarer av avhandlingen. Avhandlingene trykkes vanligvis i samarbeid mellom student og trykkeriet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Hvis avhandlingen leveres elektronisk skal den være i pdf format.

§ 25. Oppnemning av komité

Komiteen skal setjast saman slik at:
-begge kjønn, så langt råd er, er representerte
-minst eitt av medlemmene ikkje er knytt til universitetet
-minst eitt av medlemmene, så langt råd er, er utanlandsk
-alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarande kompetanse

Grunneining eller fagmiljø gjer framlegg om komité. Framlegget skal vera grunngitt og bør visa til korleis komiteen samla sett dekker fagfelt for avhandlinga.

Avdelinga peikar ut leiar mellom komitémedlemmene eller i tillegg til medlemmene. Ein som har vore doktoranden sin medforfattar, rettleiar eller andre som er inhabile etter forvaltningslova § 6, kan ikkje oppnemnast som medlem eller leiar av komiteen.

Doktoranden skal få informasjon om kven som er med i komiteen.

Institutt for psykologi oppnevner en komité på minst tre medlemmer. Komiteforslaget behandles deretter av PhD utvalget for psykologi før endelig godkjenning i Fakultetsstyret.

Veileder kan komme med forslag til sammensetning av bedømmelseskomiteen.

§ 26. Tilbaketrekking og retting av avhandling

Eit arbeid som er levert kan ikkje trekkjast tilbake før det er endeleg avgjort om det er verdig til å forsvarast for doktorgraden. Doktoranden kan likevel retta formelle feil i avhandlinga etter innlevering. I slike tilfelle må han/ho senda inn ei oversikt over alle rettingar som er gjorde seinast ein månad før disputasen.

§ 27. Opplysningsplikt

Rettleiar kan kallast inn til møte i komiteen for å gjera greie for rettleiinga og arbeidet med avhandlinga.

Komiteen kan krevja å få lagt fram doktoranden sitt grunnlagsmateriale og utfyllande eller oppklarande tilleggsinformasjon.


Kapittel VIII Komiteinnstillingen og behandling av innstillingen

§ 28. Frister

Komiteen skal gi si innstilling innan tre månader etter at dei har fått avhandlinga, med mindre avdelinga har bestemt noko anna. Dersom komiteen gir høve til omarbeiding av avhandlinga, går det ny frist frå den datoen avhandlinga vert levert på nytt.

Disputasen skal så langt mogeleg haldast innan seks månader etter at avhandlinga er levert til vurdering.

§ 29. Innstilling

Komiteen gir innstilling om arbeidet er verdig til å forsvarast for doktorgraden. Innstillinga og eventuelle dissensar skal vera grunngitte.

Doktoranden skal få kopi av innstillinga med frist på 14 dagar til å koma med skriftlege merknader. Dersom han/ho ikkje ynskjer å fremja skriftlege merknader, skal komiteen få melding om det straks.

Komiteen si innstilling skal behandlast av avdelingsstyret. Doktoranden skal få melding om resultatet av behandlinga.

Utan omsyn til regelen i § 26 kan avdelinga gi doktoranden høve til å omarbeida avhandlinga dersom komiteen tilrår det i innstillinga. Han/ho skal få ein frist på inntil seks månader for slik omarbeiding.

§ 30. Enstemmig innstilling

Føresett at eit fleirtal av avdelingsstyret stemmer for det, skal ei samrøystes komiteinnstilling takast til følgje. Dersom eit fleirtal finn at det – trass i ei samrøystes positiv komiteinnstilling – er velgrunna tvil om ei avhandling bør godkjennast, skal avdelinga be om nærare avklaring frå komiteen og/eller oppnemna to nye sakkunnige, som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidlegare.

Doktoranden sine merknader skal leggjast ved. Etter dette gjer avdelinga sjølv vedtak i saka på grunnlag av innstillinga og dei utgreiingane som er innhenta.

Avdelingsstyret kan delegera til dekan/høgskolerektor eller til komiteen å gjera vedtak i saka når komiteinnstillinga er samrøystes.

Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet kan godkjenne en komitéinnstilling som enstemmig konkluderer med at avhandlingen er verdig til å forsvares for graden PhD. Dersom dekan finner at det er gjort feil i innstillingen av betydning for hvorvidt avhandlingen finnes verdig til å forsvares for graden PhD, skal saken behandles av fakultetsstyret.

§ 31. Delt innstilling

Dersom det er dissens i komiteen, kan avdelinga utan tilleggsvurdering gjera vedtak i saka, søkja nærare avklaring frå komiteen eller oppnemna to nye sakkunnige som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidligare. Doktoranden sine merknader skal leggjast ved. Etter dette gjer avdelinga sjølv vedtak i saka på grunnlag av innstillinga og dei utgreiingane som er innhenta.

Doktoranden skal underrettes om den saksbehandling fakultetsstyret eller dekan foretar.

§ 32. Ny levering

Ei doktoravhandling som ikkje vert godkjend kan leverast til ny vurdering i omarbeidd form ein gong. Slik ny levering kan skje først seks månader etter at det første vedtaket vart gjort.


Kapittel IX Disputas og kreering

§ 33. Prøveførelesing(er)

Etter at avhandlinga er godkjent for forsvar, men før forsvaret, skal doktoranden halde prøveførelesing(ar). Avdelinga avgjer om doktoranden skal halda ei eller to prøveførelesingar.

Ei prøveførelesing skal vera over oppgitt tema. Tema for prøveførelesing skal fastsetjast av komiteen og kunngjerast for doktoranden 14 dagar før førelesinga.

Dersom avdelinga bestemmer at det skal haldast to prøveførelesingar, skal den andre vera over eit sjølvvalt tema. I så fall skal doktoranden melda frå om tittel på prøveførelesinga over sjølvvalt tema til avdelinga ein månad før førelesinga.

Prøveførelesinga(ne) skal haldast på det språket som avhandlinga er skriven på eller eit anna språk som avdelinga godkjenner. Dei skal haldast etter at avhandlinga er levert, men før disputasen, og skal godkjennast av komiteen.

Dersom prøveførelesinga(ne) ikkje vert godkjend(e), kan ny(e) prøveførelesing(ar) haldast først etter seks månader. Så vidt mogeleg skal ny(e) prøveførelesing(ar) vurderast av den opphavlege komiteen.

Kandidaten skal holde én prøveforelesning over oppgitt emne.

§ 34. Forsvar av avhandlingen

Når doktoranden har halde prøveførelesing(ane) og fått dei godkjende, skal han/ho forsvara avhandlinga i offentleg disputas. Tid og stad for disputasen skal offentleggjerast i god tid saman med opplysningar om korleis avhandlinga er offentleggjort.

Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre avdelinga godkjenner noko anna.

Det skal normalt være to opponentar. Dei skal vera medlemmer av komiteen og vert peika ut av avdelinga. I særlige tilfelle kan det oppnemnast opponentar som ikkje har vore medlemmer av komiteen.

Disputasen vert leia av dekan/høgskolerektor eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga(ne). Deretter gjer doktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Førsteopponent innleier diskusjonen, og andreopponent avsluttar disputasen. Avdelinga kan likevel fastsetja ei anna rekkefølgje og oppgåvefordeling mellom doktoranden og førsteopponenten. Andre som er til stades og som ynskjer å opponera ex auditorio, må gi melding om dette til leiar for disputasen innan det tidspunktet leiar fastset og kunngjer ved opninga av disputasen.

Etter disputasen sender komiteen melding til avdelinga der han gjer greie for korleis han har vurdert forsvaret av avhandlinga. Meldinga skal konkludera med om disputasen er godkjend/ikkje godkjend.

Dersom disputasen ikkje vert godkjend, kan det gjennomførast ny disputas først etter seks månader. Så vidt mogeleg skal ny disputas vurderast av den opphavlege komiteen. Disputasen skal godkjennast før doktoranden kan få diplom.

§ 35. Kreering og diplom/vitnemål

Når avdelinga har godkjent opplæring, avhandling, prøveførelesing og disputas, vert doktoranden kreert til philosophiae doctor av universitetsstyret.

Universitetet set opp diplom og vitnemål. På diplomet skal det førast opp dato for kreering og opplysningar om kva doktorgradsprogram graden er avlagt innafor. I tillegg vert det sett opp doktorgradsvitnemål der tittel på avhandling og prøveførelesing skal stå saman med opplysningar om det faglege opplæringsprogrammet doktoranden har gjennomført.


Kapittel X Klage

§ 36. Klage over avslag på søknad om opptak

Avslag på søknad om opptak etter § 5 kan påklagast etter reglane i forvaltningslova §§ 28 flg. Klagen skal sendast til avdelinga. Dersom klagar ikkje får medhald, går han til avgjerd i universitetet si klagenemnd.

§ 37. Klage over underkjenning av opplæringsdelen

Avslag på søknad om godkjenning av kurs eller andre delar av opplæringsprogrammet kan påklagast etter reglane i forvaltningslova §§ 28 flg. Ved klage over sensur på emne gjeld og uhl. § 5-3.

§ 38. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller forsvar

Underkjenning av avhandling, prøveførelesing og forsvar kan påklagast etter reglane i
forvaltningslova §§ 28 flg. Grunngitt klage skal sendast avdelinga. Alle sider ved det påklaga vedtaket kan prøvast.


Kapittel XI Ikraftsetting

§ 39. Ikraftsetting
Forskrifta tek til å gjelda frå 01.01.2006.

Program for psykologi er gjeldende fra 12.06.2006