|
Kvalitetssikringsrapport for studieåret 2003/2004 fra SV-fakultetet
Innledning
Det samfunnsvitenskapelige fakultet har med stor interesse lest gjennom alle programstyrerapportene og vil berømme alle som har gjennomført evalueringer og jobbet med å kvalitetssikre våre studietilbud.
Programstyrerapportene viser at alle fagområder har evaluert sine studier i større eller mindre grad. Alle programstyrer rapporterer at det har vært gjennomført studentevalueringer i form av samtale mellom studenter og foreleser, skjemabasert eller nettbasert, med unntak av programstyret for filosofi. Omfanget av studentevalueringene varierer, men det rapporteres i stor grad om evalueringer på alle nivå. Eksempelvis har Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning gjennomført studentevalueringer i alle emner for rapporteringsåret. Evalueringene ved IPL er metodisk svært lik den anbefalte modellen i UiTØs kvalitetssikringssystem.
IFI er det eneste fagmiljøet som ifølge programstyrerapporten ikke har gjennomført studentevaluering på sine emner i studieåret 2003/2004. Imidlertid rapporterer programstyret om at det ved ex. phil. jevnlig praktiseres faglærerevaluering, og at endringer har blitt iverksatt høsten 2004 som en følge av faglærerevaluering.
Ifølge programstyrene har svært mange fagmiljø ved fakultetet også praktisert faglærerevalueringer. Faglærerevalueringene har i stor grad reflektert studentenes uformelle tilbakemeldinger og faglærernes egne refleksjoner angående pensum, undervisning og eksamen.
Dersom vi ser på kravene til evaluering av emner og studieprogrammer som er beskrevet i Universitetets kvalitetssikringssystem, er vi langt på veg i forhold til å fylle disse. Det som gjenstår er bl.a. innføring av en plan for evaluering av studieprogrammene og vi ønsker oss et elektronisk evalueringssystem som et supplement eller alternativ for de emner som ikke skal evalueres i samtalegrupper. Det siste forstår vi det er planer for i Studieavdelingen. Vedlagt rapporten finnes det en plan for emne- og studieprogramevalueringer i inneværende studieår og en beskrivelse av evalueringsmetodene.
Det er to hovedtema fakultetet vil fokusere på i sin rapport om kvalitetssikring.
- Vi ønsker å se nærmere på hvor mange studiepoeng studentene tar pr. semester. Hvordan "oppfører" programstudentene seg - har de endra studieadferden etter innføringen av programmer? Og
- Resultatfordelingen. Studieåret vi skal rapportere er det første året etter innføringen av nytt karaktersystem og det er interessant for oss å hvordan dette har vært brukt.
Begge disse hovedtema vil bli kommentert underveis i rapporten som er lagt opp i hht. kvalitetssikringssystemets kvalitetsaspekter.
Inntakskvalitet
Mål:
At studentenes forkunnskaper er i samsvar med de faglige kravene som stilles i hvert studieprogram
Generell kommentar:
Det er få programstyrer som har reflektert over dette i forhold til bachelornivået.
Utfordringer, bachelor:
Programstyret for helseadministrasjon er unntaket. De kommenterer i sin rapport om lavt karakternivå og poengterer at det kan være en fordel med realfaglig bakgrunn. De ønsket å vurdere om det skulle stilles spesielle opptakskrav for å kunne starte på dette programmet. Saken ble tatt opp til behandling i programstyret 11.10.04 der det enstemmig ble vedtatt at programstyret ikke ønsker å gjøre noe med inntakskravene til studiet. Programstyret vil dermed beholde dagens ordning der kravet er generell studiekompetanse, med de vil legge inn en anbefaling om at det vil være en stor fordel med realfaglig bakgrunn.
Utfordringer, master
Fakultetet har ikke mottatt rapporteringer som indikerer at opptaksgrunnlaget til masterprogrammer bør revurderes. Minstekrav for opptak er karakteren C beregnet som et gjennomsnitt på fordypningen i graden. Vi har imidlertid mottatt kommentarer i rapportene som viser at masterstudentenes forkunnskaper og faglige nivå er et tema som det reflekteres over i fagmiljøene. Eksempelvis:
- Programstyret for samfunnsplanlegging og kulturforståelse rapporterer fra faglærerevalueringen om at deres masterstudenter ikke har vist et tilstrekkelig høyt faglig nivå i et obligatorisk masteremne (SPL-3001). Masterstudentene har ikke demonstrert at de er i stand til å sammenstille eller sammenligne ulike faglige perspektiver. IPL har satt i gang tiltak, gjeldende f.o.m. høsten 2004, for at studentene lettere skal kunne nå det ønskede faglige nivået: Lærerne i emnet lager forslag til oppgavetekster/problemstillinger for masteravhandlinga slik at studentene veiledes i forhold til hvilke krav som stilles til en masteroppgave.
- I rapporten til programstyret for urfolksstudier, fremkommer det at masterstudentene har ønsket et felles metodeseminar. Programstyret kommenterer at masterstudentene har svært ulik faglig bakgrunn og at dette oppleves som krevende for både studenter og forelesere. Det har blitt igangsatt metodeseminarer for å forbedre studieprogrammet i henhold til studentenes ønsker.
- Programstyret for visual cultural studies kommenterer i sin rapport at opptakskravet til studiet er BA i samfunnsfag. Dette er veldig arbeidskrevende for foreleserne ettersom de fleste studentene ved studiet ikke har bakgrunn fra sosialantropologi.
- I programstyrerapporten til pedagogikk rapporteres det om stor spredning i masterstudentenes forkunnskaper. Som et resultat av faglæreres evalueringen av et masteremne, har pensum blitt utvidet slik at det favner bredere og er dermed bedre tilpasset en større andel av studentene.
Tiltak:
De programmene som påpeker problemer med forkunnskaper, har selv pekt på hvilke tiltak som må settes i verk. Fakultetet anbefaler at det ved etablering av metodeseminar bør tas sikte på å brukes av flere program.
Innsatskvalitet og rammekvalitet
Mål:
SV-fakultetet skal ha en ressursbruk i hvert studieprogram som legger forholdene til rette for god undervisning og som samtidig skal være godt avstemt i forhold til den samlede ressursbruken og de øvrige oppgavene fakultetet og det vitenskapelige personalet har.
Hva vi er fornøyd med
Fakultetet er fornøyd med den innsatsen vi har sett hos de ansatte gjennom planlegging av programmene, emnene og gjennomføringen av undervisningen.
Utfordringer
Det er likevel flere ting som tyder på at kvalitetsreformen har kostet, både i form av økt arbeidsmengde for de ansatte og kvalitetsmessig.
Som eksempel kan nevnes:
- Programstyret for religion rapporterer at IRV har for lite personellressurser og at de dessuten har utvidet sitt studietilbud på alle nivå, eksempelvis teologi-master. Opprettingen av nye emner har ført til stor arbeidsbelastning for de ansatte. Programstyret rapporterer at IRVs individuelle ressursregnskap, som ble opprettet våren 2004, så langt viser en klar tendens til at ansatte jobber 50% mer enn normaltid med undervisning og administrasjon. Dette går utover forskningen og kravet om forskningsbasert undervisning, i tillegg til at det blir problematisk for stipendiatene å gjennomføre doktorgradsstudiet på normaltid.
- Programstyret for urfolk skriver i sin rapport at de har gjennomført mange tiltak for å forbedre studieprogrammet siden oppstarten høsten 2003. Et av tiltakene var ansettelse av en akademisk koordinator i 50% stilling i mars 2004. Programstyret påpeker viktigheten av en akademisk koordinator i et så krevende studieprogram som det tverrfaglige urfolkstudiet, og forespør på bakgrunn av dette Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Universitetsstyret om ressurser til å ansette en akademisk koordinator i 100% stilling for å sikre den videre utviklingen av studieprogrammet.
- Programstyret for arkeologi rapporterer at det har vært gjennomført faglærerevaluering av enkeltemnene for studieåret 2003/2004, der det kom frem at mange av IARs kurs var overdimensjonerte hva gjelder antall undervisningstimer. I tillegg kommenterer programstyret at undervisningspresset på lærerne har vært for stort. IAR har gjennomført tiltak for å minske undervisningsomfanget ved å redusere antall undervisningstimer gjeldende f.o.m. inneværende studieår. Den store arbeidsbelastningen på lærerne kommer også til uttrykk i programstyrets vurdering av emneporteføljen på masternivå; IAR ønsker å tilby masterstudentene flere valgmuligheter, men pga. av manglende lærerkapasitet er det vanskelig å tilby større valgfrihet i form av større emneportefølje.
- Veiledningen av førstesemesterstudenter oppleves spesielt som arbeidskrevende. Programstyret for filosofi rapporterer at førstesemesterstudentene krever tett oppfølging i læringssituasjonen, og at dette er svært ressurskrevende for faglærerne ved ex. phil. Programstyret understreker imidlertid at de ser det som ønskelig at faglærerne ved ex. phil. ivaretar denne funksjonen, og ber om at det blir lagt til rette for at denne praksisen kan få eksistere videre.
- Institutt for statsvitenskap opplever stort press på undervisningsressursene. De har vurdert ulike ressursbesparende tiltak.
Tiltak:
Fakultetet har påpekt at instituttene må vurdere egen programportefølje og at
programstyrene vurderer om de i større grad kan benytte seg at andre institutts emner.
Annet
Programstyret for urfolk rapporterer at de to studentekskursjonene som har vært gjennomført har vært støttet av Senter for samiske studier. For fremtida vil programstyret at fakultetet også bidrar økonomisk.
Fakultetet har i rapportene fått kommentarer angående PC'situasjonen på fakultetet.
- I programstyrerapporten til sosiologi rapporteres det om at masterstudentene har klaget over at tilgangen på PC'er er knapp ved fakultetet. Som en følge av dette vurderer ISO selv å gå til innkjøp av PC'er til egne masterstudenter. Programstyret for urfolk og programstyret for psykologi bachelor skisserer det samme problemet for sine studenter, og mener at fakultetet eller UiTØ må legge bedre til rette studentens bruk av PC. Fakultetet vil ha et minimum av stasjonære PC'er og vil i stedet legge bedre til rette for trådløst nettverk slik at studentene i større grad kan ta i bruk egne PC'er.
Tiltak:
Saken vil bli tatt opp i fakultetets budsjettdiskusjoner.
Resultatkvalitet
Mål:
SV-fakultetet arbeider for at flest mulig studenter skal oppnå faglig gode resultater og kunne gjennomføre studiene på planlagt studietid.
Generell kommentar:
Fakultetet har selv utarbeidet statistikk for karakterbruken for studieåret 2003/2004.
Tallene for høsten 2003 som er første semester etter innføring av nytt karaktersystem:
| |
A |
B |
C |
D |
E |
| Bachelor |
16,1% |
33,2% |
28,3% |
17,4% |
4,9% |
| Master |
14,7% |
37,7% |
30,7% |
11,5% |
3,2% |
| Totalt |
15,7% |
34,5% |
29,0% |
15,7% |
4,4% |
Våren 2004:
| |
A |
B |
C |
D |
E |
| Bachelor |
11,8% |
29,8% |
35,6% |
16,7% |
5,9% |
| Master |
17,7% |
41,0% |
31,9% |
8,4% |
0,8% |
| EVU |
10,0% |
50,1% |
33,9% |
6,0% |
0,0% |
| Totalt |
12,7% |
33,3% |
34,8% |
14,4% |
4,6% |
 |
|
Vi ser av statistikken at det er en opphopning rundt karakteren B. Det vil være for tidlige å trekke noen klare konklusjoner ut fra disse tallene, men vi vet fra programstyrerapportene at det er en bevissthet i fagmiljøene mht. hvordan de nye karakterene benyttes. De er bl.a. opptatt av at det er nødvendig å drive med sensorutveksling for å sikre en felles nasjonal bruk av karakterene. Vi kan trekke ut følgende eksempler fra programstyrerapportene:
- Karakterfordelingen til IFI viser en klar tendens til opphoping rundt karakterene A og B. Tendensen viser at 40% av bachelorstudentene får A og 37% får B, mens av masterstudentene får 71% A og 20% får B. Programstyret for filosofi rapporterer at de ønsker at IFI gjennomfører kvalitetssikring ved ekstern sensur på enkelte emner som en følge av det høye karakternivået ved IFI. Programstyret har plukket ut hvilke emner de ønsker utført ekstern sensor på, og ber IFI om å søke kvalitetssikringsmidler for å kunne gjennomføre tiltaket i henhold til programstyrets ønske.
- Institutt for arkeologi konstaterer at resultatene på arkeologi er gjennomsnittlig strengere enn SV-fakultetet for øvrig. IAR ser det som viktig at karakternivået i arkeologi tilsvarer nivået ved de øvrige undervisningsinstitusjoner i landet. Det er derfor avgjørende at man fortsetter med å praktisere sensorutveksling institusjonene i mellom.
Vi ser også at den økonomiske sitasjonen på instituttene kan ha innvirkning på kvalitetssikringen av studentenes læring.
- Ved Institutt for religionsvitenskap har de høye kostnadene ved gjennomføring av eksamen våren 2004 ført til endringer i eksamensformen. IRV har gjennomført muntlige høringer i alle 10-poengs emner på bachelornivå, noe som har ført til en betydelig økonomisk belastning for instituttet. Dette er bakgrunnen for at IRV i inneværende semester har gått bort fra muntlige høringer i disse emnene. Ny eksamensordning for 10-poengsemnene er to mindre semesteroppgaver med muntlige tilbakemeldinger gjennom gruppebasert veiledning. Faglærerne ved IRV er delt i synet på eksamensordningen; noen mener at bortfall av muntlig eksamen forringer kvalitetssikringen av studentenes læring, mens andre mener at bortfall av muntlig er uproblematisk og at den nye formen må utprøves før konklusjon trekkes. Tilbakemeldinger fra studentene tyder på at de er positiv til en skriveorientert eksamensordning fordelt over semesteret. Den nye eksamensordningen ved IRV vil bli evaluert, og per i dag har IRV mottatt signaler fra både studenter og ansatte om at gruppeveiledningen i forbindelse med oppgaveskrivinga bidrar til å styrke kontakten mellom studentene og instituttet.
Tiltak:
SV-fakultetet oppfordrer til bruk av ekstern sensor for å sikre en lik bruk av det nye karaktersystemet. Universitetets retningslinjer skal innarbeides i en sensorveiledning og sendes ut til de vi benytter som eksterne sensorer.
Undervisningskvalitet
Mål:
SV-fakultetet skal gi forskningsbasert undervisning og veiledning som holder et høyt faglig og pedagogisk nivå.
Vi er tilfredse med at det i stor grad er gjennomført evalueringer som gir oss mulighet til å korrigere eventuelle forhold i undervisning og veiledning som ikke har fungert tilfredstillende.
Utfordringer
Vi kan trekke ut følgende utfordringer:
- Programstyret for pedagogikk rapporterer at det har vært gjennomført studentevaluering fra fagutvalget for master og hovedfag i pedagogikk. Studentene ga uttrykk for at fellesundervisningen med masterstudentene i spesialpedagogikk ikke fungerte tilfredsstillende. Pedagogikkstudentene er heltidsstudenter, mens spesial pedagogikkstudentene studerer på deltid. Pedagogikkstudentene opplevde at undervisningsopplegget ikke tok nok hensyn til at de to studentgruppene hadde ulike behov, og på bakgrunn av dette ble det fremmet ønske om separat undervisningsopplegg. Andre evalueringer gjennomført ved IPE understøtter behovet for separat undervisingsopplegg. IPE har imøtekommet studentenes ønske, og i inneværende semester har IPE lagt inn ekstra ressurser i masterstudiene ved at de to studentgruppene har fått hvert sitt undervisningsopplegg.
- I faglærerevalueringen av pedagogikkemner på 1000-nivå, kommenteres det at studentene ikke bruker pensum ved hjemmeeksamen i særlig grad. Faglærernes kommentarer til denne ’praksisen’ blant studentene er at det kan skyldes for liten overensstemmelse mellom studieplan og pensum, eller at studentene ikke opplever pensum som eksamensrelevant. Faglærerne anbefaler at pensumlitteratur og eksamensoppgaver justeres i forhold til hverandre og at det etterstrebes en lik og tydelig praksis på dette.
- Funn i studieavdelingas studentundersøkelse høsten 2003, viser at studentene på psykologistudiet har vært misfornøyde med forhold som angår administrering og gjennomføring av undervisning i emnet PSY-1000. Studentene har blant annet kommentert at det har vært varierende kvalitet på seminarlederne og gjennomføringen av seminarene. IPS har f.o.m. inneværende semester iverksatt seminar- og oppfølgingsopplegg for seminarlederne, som er videregående studenter fra profesjonsstudiet eller stipendiater.
- Andre forhold som studentene har kommentert er at informasjonen har vært for dårlig og at nettsidene er rotete. IPS imøtekommer studentenes kommentarer og sier seg enig i at kvaliteten på informasjon og planlegging ikke var god nok, men pga. stort tidspress ble ikke implementeringen av kvalitetsreformen gjennomført tilfredsstillende. I tillegg peker IPS på at på dette tidspunktet var de ansatte ved IPS og studentene ikke samlokalisert, noe som gjorde kommunikasjonen mellom instituttets ansatte og studenter vanskelig. Se for øvrig IPS sin kommentar til Studentundersøkelsen i vedlagte programstyrerapport for bachelorprogrammet, punkt 2.5.
- Fra Institutt for arkeologi rapporteres det om at det føres frammøteprotokoll på alle emner. Programstyret kommenterer at det er en positiv faktor for den faglige prosessen og tror protokollføringen kan fungere som en kontrakt mellom lærer og studenter.
Studieprogramkvalitet
Mål:
Studieplanen for hvert studieprogram og organiseringen av læringsarbeidet i det enkelte studieprogram skal være lagt opp på en måte som sikrer studentene et godt studietilbud og gode arbeidsvilkår.
Generell kommentar
Programstyrene har som ansvar å se nærmere på hvordan studieplanene og organiseringen av læringsarbeidet på det enkelte studieprogram er lagt opp. Det skal i hht. kvalitetssikringssystemet gjennomføres egne evalueringer for hvert program minst en gang på år. For rapporteringsperioden 2003/2004 har ikke alle gjennomført programevalueringer, men vi er tilfredse med at de fleste likevel har kommentarer og refleksjoner omkring studieprogramkvaliteten. Alle har planer for gjennomføring programevaluering i fremtiden.
Tall for gjennomstrømming
Her skulle SV-fakultetet ønske at vi hadde brukbare nøkkeldata på fakultetsnivå. Vi vil gjerne kunne si noe om studieadferden til studentene. Hvert studieprogram har fått tall for gjennomstrømmingen, men det hadde vært et ønske at også disse fantes på aggregert nivå. Vi kan da lettere si om tall fra et program med få studenter, på noen måte gir uttrykk for en tendens på fakultetet. Vi kan illustrere hva vi er ute etter.
Studiepoengproduksjon pr. student ved SV-fakultetet.
Hentet fra rapport FS581.003 – Studiepoengproduksjon – fakultet/terminfordelt
| Termin/nivå |
Alle nivå |
Lavere nivå |
Høyere nivå |
| Høst 2003 |
18,55 |
14,82 |
33,46 |
| Vår 2004 |
16,66 |
13,63 |
29,43 |
Disse tallene inkluderer alle studenter, dvs. både program og enkeltemnestudenter. Rapporten kan ikke skille mellom hovedfag og master noe som gjør at tallene for høyere grad ikke sier oss så mye om den nye masterstudenten. Ser vi på disse tallene ser det ut som om studentene avlegger flere studiepoeng pr. semester enn normert. Når en hovedfagsstudent avlegger eksamen, kan det se ut som om alle studiepoengene for hele hovedfagsoppgaven dvs. 112 stp. registreres i det semesteret de avlegger eksamen?
Tallene på lavere nivå stemmer i større grad med de kommentarer som kommer fra programstyrene. Det er for få studenter som følger normert studieprogresjon. Vi ønsker å kunne se dette bedre og håper at innføringen av LIST kan gi fakultetene bedre statistikk på dette. Tilbakemelding fra programstyrene har også vært at nøkkeldataene ikke er gode nok for å kunne si noe om gjennomstrømmingen i programmene.
Som eksempler fra programstyrerapportene kan nevnes:
- Bachelor i Historie – Det er eit problem at studentane ikkje fullfører etter normal prograsjon. Mange meldte seg opp utan å gjennomføre eksamen. Vi kan ikkje seie oss nøgde med ei gjennomføring på under 60 % og må stille spørsmål om det er strukturelle ting ved studiet som gjorde at studentane ramla av?
- Master i sosiologi: Progresjonen blant de nye masterstudentene er ikke optimal.
- Bachelor i pedagogikk: For høsten 2003 var det kun 10 av 40 studenter som avla 30 studiepoeng. I vårsemestret 14 av 31. Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner ut fra tall for kun to semestre. Hva som er årsak til at så få studenter følger, eller klarer å oppfylle studieprogresjonen på 30 studiepoeng pr semester bør følges opp i evalueringer framover.
- Bachelor i statsvitenskap: tall for høsten 2003 viser at det er flere studenter som ikke klarer å fullføre normal progresjon på 30 studiepoeng. Av 83 studenter høst-2003, er det kun 35 som klarer full studieprogresjon. Våren 2004 er det 43 av 72 studenter som klarer full studieprogresjon.
Tiltak:
Alle studieprogram må gjennomføre evaluering i vårsemesteret 2005. Den må ha som mål å bl.a. fokusere på gjennomstrømmingen til studentene.
Bachelorprogrammens første studieår
Det er et par punkt i evalueringen av programmene som er verdt å fremheve. For bachelorprogrammene er studieåret vi skal rapportere for studentenes første studieår i programmet.
Studenter har bl.a. gitt tilbakemeldinger på at det er lite sammenheng mellom emnene i første semesteret og at de ikke får en tilhørighet til programfaget fra første semester. Noen (bl.a. arkeologi) mener at ex.phil. og ex.fac. er noe overdimensjoner i forhold til introduksjonsemnet.
Til dette har ex.phil en kommentar som kan være relevant:
- Studieavdelinga sin førstesemesterundersøkelse høsten 03, konkluderer blant annet med at det for mange er en brå overgang fra videregående skole til universitet når det gjelder ansvar for egen læring, informasjon og hjelp. Dette er en situasjon ex.phil. hele tiden har tatt høyde for, og som har vært et viktig argument for å opprettholde et relativt omfattende og tett studieløp der studentene skal kunne få tid til denne omstillingsprosessen. En fare med de stadige reformene er at studentene får et langt mer omfattende studieprogram det første semesteret. Dette setter nettopp denne ex.phil.-funksjonen under sterkt press. Programstyret håper det fortsatt vil bli gitt rom for at faglærerne kan ivareta denne funksjonen.
- Programstyret for psykologi foreslår at orienteringsmøtene for programmene gjennomføres før orienteringsmøtene for ex.phil. og ex.fac. På denne måten vil studentene kunne introduseres til hele førstesemesteret, få presentert de ulike emnenes rolle i programmet og få en sterkere tilhørighet mot fagprogrammet. Dette er et tiltak som er diskutert med adminitrativt ansvarlig for ex.phil og som bør gjennomføres for alle våre bachelorprogram.
- Programstyret for sosiologi har også diskutert problemstillinger knyttet til førstesemesteret. Tiltaket som er skissert overfor vil muligens ikke rette opp de forhold de beskriver. Deres kommentarer knyttes til introduksjonsemnet SVF-1000, som er et samarbeid mellom flere institutt.
Programstyret er usikker på betydningen av et førstesemester i bachelorgradsprogrammet bestående av ex.phil, ex.fac og det tverrfaglige emnet SVF-1000. Kan det tenkes at studentene får for liten kontakt med fagmiljøet tilknyttet det programmet de har valgt å studere? Programstyret mener det er viktig å bevare det tverrfaglige samarbeidet om SVF-1000 fordi det har tatt tid å utvikle og få til et slikt samarbeid. Instituttet står overfor to valg; enten å gå bort fra samarbeidet eller å prøve å forbedre samarbeidet. En kritikk til samarbeidet er at det blir veldig mange fagpersoner inne på emnet, og derfor mange for de nye studentene å forholde seg til. Faglærerne har likt ansvar, og dette kan føre til en "ansvarspulverisering" på emnet, i tillegg til at studentene ikke helt vet hvem de skal forholde seg til. Enkelte studenter synes å savne "fagtilhørigheten" i og med at de har valgt å studere sosiologi. Sistnevnte er mulig å gjøre noe med, ved at de enkelte instituttene gjøres ansvarlige for seminarundervisninga for sine studenter, på den måten ville man kunne etablere en "kulltilhørighet".
Tiltak:
- Orienteringsmøtene for programmene gjennomføres før orienteringsmøtene for ex.phil., ex.fac. og introduksjonenemnet.
- Programstyrene må i løpet av vårsemesteret diskuteres ulike alternativer for å forbedre organiseringen av SVF-1000 og samtidig diskutere om fagtilhørigheten for de programmene som benytter seg av SVF-1000 kan bedres gjennom å flytte ex.fac. til 2. semester i programmene?
Relevans
Dette kvalitetsaspektet er spesielt retta mot utvikling og gjennomføring av etter- og videreutdanningstilbud og er ikke kommentert spesielt i evalueringen av programmene. Det kan være riktig å trekke dette inn også ved oppstarten av nye ordinære studieprogram og på sikt når rekrutteringen til programmene tas opp.
|
