PROSJEKTET ”GAMLE STAUDER OG HAGER I NORD”

LITT OM DET NORDNORSKE MATERIALET:
Formålet med prosjektet er å ta vare på ”vår grønne kulturarv”. I de siste 30-50 årene er det mye plantemateriale som er forsvunnet fra hagene våre.
Arbeidet startet i 1997 med kartlegginger og registreringer. I 1998 ble de første plantene samlet inn, totalt 88 prøver (slike prøver kaller vi aksesjoner). Disse ble plantet i tradisjonshagen i Botanisk hage. Materialet skal ha en dokumentert alder eldre enn fra før 1940. Historien knyttet til den enkelte plante er det også viktig å få dokumentert.
Frem til og med 2007 er det samlet inn 648 aksesjoner.

Lys prakthjelm (Aconitum x stoerkianum Bicolor) ved gammelt hus. Foto Brynhild Mørkved.

Det viser seg at folk i nord har vært svært flinke til å ta vare på sine gamle planter. Det er flere arter med gammelt opphav som bare er registrert i den nordlige landsdel, de fleste av dem bare fra en eneste hage. Det gjelder for eksempel rosa storhjelm (Aconitum napellus Carnea), ulvehjelm (Aconitum lycoctonum ssp. lycoctonum), hagetannrot (Cardamine heptaphylla), malbladet mjødurt (Filipendula angustilobas), purpurryllik (Achilla millefolium Kelwayi), toppslirekne (Aconogonum divaricatum) og gullknapp (Ranunculus acris Flore Pleno).

Aurikler trives godt i nord og har vært mye brukt fra ca. 1850. Men mange sorter har forsvunnet mer og mer fra hagene. Så langt har vi samlet inn 153 aksesjoner aurikler. Prost Sigvard Nielsen på Hadsel prestegård hadde en meget stor aurikkelsamling i sin berømte hage (han bodde på prestegården fra 1913 til 1937). Fra denne samlingen har vi klart å spore opp 25 sorter som nå finnes i Botanisk hage.

Purpur-ryllik (Achillea millefolium Kelwayi) fantes I prestegårdshagen på Hadsel. Foto Brynhild Mørkved.

HAR DU EN GAMMEL STAUDE SOM BØR BEVARES FOR ETTERTIDEN?
Vi er svært interessert i å få informasjon om arter/sorter som det kan være aktuelt å ta vare på.
Noen arter vet vi har vært i bruk, men vi har så langt ikke funnet gammelt materiale. Det gjelder for eksempel:
Vårkjærminne (Omphalodes verna) dokumentert som vital i Målselv på slutten av 1800-tallet.
Fylt mjødurt (Filipendula ulmaria Flore Pleno) som var vanlig i hager i Finnmark også på den tiden.
Broket-bladet mjødurt (Filipendula ulmaria Aurea)) som er beskrevet i Ytrebergs hagebok for Nord-Norge fra 1921.

En helt spesiell prakthjelm (Aconitum x stoerkianum) med vridd blomst finnes i en del gamle hager på Skrova. Foto Brynhild Mørkved.

LOKALE ANLEGG:
Det er viktig at den grønne kulturarven blir tatt vare på også lokalt. En del museer i samarbeid med hagelag, bondekvinnelag eller andre ildsjeler har samlet inn gamle stauder i sitt nærmiljø og har etablert lokale samlinger. Gamle hus og gamle planter hører sammen. Der de har kommet lengst med dette arbeidet er i Lofoten, i Steigen, i Bodø, på Fossmotunet i Målselv og i Vadsø. Det er dessuten et anlegg i Skippergata 11 i Tromsø som drives på dugnad via fortidsminnesmerkeforeningen. Flere steder er det etablert anlegg i tilknytning til sykehjem, eldresentre eller andre kommunale bygg, for eksempel i Fauske, på Sjøvegan og på Sortland.


NASJONALE SAMLINGER:
I 2001 ble ”Genressursutvalget for kulturplanter” etablert, og fra 2007 har dette gått inn i det som i dag heter ”Norsk genressurssenter” med sete på Ås. I denne perioden har det vært registreringer, dokumentasjon og innsamlinger av gammelt materiale i hele landet. Materialet som er samlet inn er lokalisert til såkalte ”klonarkiv” knyttet til de botaniske hagene i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø. Dessuten er det etablert noen mindre anlegg knyttet til museer.

Gamle Tromsø – stauder i Skippergata 11. Foto Brynhild Mørkved

PLANTEARVEN:
Konseptet PLANTEARVEN er etablert og mye inormasjon finnes på http://www.plantearven.no/
Spesielt verdifullt plantemateriale får etter søknad status som PLANTEARVEN-planter. Dette materialet blir formert opp av bestemte planteskoler, og blir etter hvert å få kjøpt. I Botanisk hage i Tromsø har vi så langt 37 registrert som plantearven-planter, men flere andre er så verdifulle at de vil kunne få den statusen.

Fylt krøll-lilje (Lilium martagon Flore Pleno) fra Grytøya er en PLANTEARVEN-plante. Foto Brynhild Mørkved.