Av større prosjekt ved samlinga kan nevnes

Kolasamisk Musikalsk Tradisjon
Det blei i perioden 1994-97 samla inn store mengder samisk joik fra Kolahalvøya i prosjektet Kolasamisk musikalsk tradisjon. Prosjektet var finansiert av Nordisk Ministerråd (NOS-H) og hadde deltakere fra Norge, Russland, Finland og Estland. Arbeidet ble initiert og ledet fra Nordnorsk Folkemusikksamling, Tromsø Museum.

I samarbeide med Global Music Center i Helsinki skal det gis ut en dobbel-CD med skoltesamisk materiale fra dette prosjektet. Planlagt utgivelsesdato er mai 2007. Tromsø Museum vil dele ut denne gratis til alle skoler på Kolahalvøya som har samiske skolebarn, og til samiske organisasjoner, bibliotek, kulturhus og andre interesserte institusjoner for å støtte den lokale samiske kulturen.

Positivslåtter
Det finnes bevart store mengder notemateriale etter lokale positivmakere i Susendal. Disse notene er skrevet med en helt egen siffernotasjon. I samarbeid med Marit Mikkeljord i Susendal arbeides det med å få overføre disse gamle positivnotene til vanlig noteskrift. Et utvalg melodier vil bli trykt i et eget hefte. Prosjektet støttes av Norsk Kulturråd og Nordland fylke. Arbeidet med positivtradisjonen har bl.a. resultert i en artikkel ”Det positive Helgeland”, Ottar nr. 5, 2002.

Sjøsamisk joik
Det har i en årrekke vært arbeidet med innsamling og dokumentasjon av en lokal sjøsamisk joiketradisjon i Måsøy kommune i Finnmark. Dette arbeidet resulterte i ei akademisk avhandling ”Joik på nordkysten av Finnmark”, Tromsø Museum 2001. Avhandlinga foreligger i en omarbeida, forkorta og forbedra versjon på Davvi Girji forlag, ”Om kjæresten min vil jeg joike”, 2004. Melodieksemplene i boka er lagt ut på denne hjemmesida (se ovenfor). En kort oversikt finnes i artikkelen ”Joik i Snefjord – tradisjon og fornorskning” i Tromsø Museums skrifter XXX, 2003.

Identitetstilskriving i joik
Det har vært arbeidet med spørsmålet om hvordan joik tilskriver individuell, sosial og kulturell identitet på ulike måter og ulike nivå og hvordan joiken fungerer som en identitetsmarkør. ”Mening i joiken – en allmenn teoretisk basis” som er kapittel 6 i ”Om kjæresten min vil jeg joike” (2004), utvikler en teoretisk forståelse av joik basert på semiologisk teori. Synspunktene er videreutviklet i artikkelen ”Kem e du – Om joik som identitetsmarkering” (2005).

Slåttesamling etter Daniel Hægstad
Daniel Hægstad fra Lødingen skreiv ned over 100 slåtter fra Lødingenområdet i ulike manuskripter. Museet har samlet mange av disse manuskriptene, både originaler og kopier, og vil utgi hele samlinga i bokform. Planlagt utgivelse er høsten 2007.

Musikalsk struktur i joik
Det arbeides kontinuerlig med spørsmålet om joikemelodienes musikalske struktur. Et av de større teoretiske arbiedene om dette ble presentert av Andreas Lüderwaldt i hans doktorgadsavhandling. Heftet ”Andreas Lüderwaldt: Joiken aus Norwegen. En kritikk” viser svakhetene ved hans forståelse av den musikalske oppbygginga. Artikkelen ”Om å forstå joikemelodier. Refleksjoner etter et opphold ved SOFI i Uppsala” tar for seg hvordan melodier fra Pite-samisk område er blitt misforstått eller ufullstendig forstått tidligere. Artikkelen ventes å bli publisert i 2007.

Nordnorsk tradisjonsmusikk
I samarbeid med NRK-Nordaførr blei det i perioden januar 1998 – juni 2000 lagd ukentlige program om nordnorsk tradisjonsmusikk. Radioserien resulterte i mye nytt materiale fra lytterne. Boka ”Av det raudaste gull. Tradisjonsmusikk i nord”, gitt ut på Orkana forlag i 2005 har tatt utgangspunkt i disse programmene og utviklet stoffet videre. Melodieksemplene i boka er lagt ut på denne hjemmesida (se ovenfor).

Førkristen samisk joiketradisjon
I mange avhandlinger om førkristen samisk religiøs tradisjon behandles betydningen av seremonitromma (runebomme), mens joikens betydning omtales perifert og mer sjeldent. Prosjektet vil prøve å vise at det viktigste kultiske instrumentet antakelig var joikinga. Arbeidet har resultert i ei upublisert avhandling: ”Joik og runebomme. Hvilken betydning hadde joikinga i de førkristne seremoniene?” 1996. Det er planer å arbeide videre med dette temaet i de neste årene.

Nordnorske religiøse folketoner
Som et langtids forskningsprosjekt arbeides det med religiøse folketoner fra landsdelen. Arbeidet har så langt resultert i et foreløpig og upublisert manuskript ”Nordnorske religiøse folketoner”, 1995.

Kvensk sangbok
I samarbeid med Ruija forlag skal det gis ut ei kvensk sangbok med et utvalgt materiale av finskspråklige sanger fra hele landsdelen. Det er i den forbindelse utviklet en egen database hvor alt innsamla materiale vil bli registrert. Databasen vil bli offentlig tilgjengelig. Arbeidet vil pågå hele 2007 og inn i 2008. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd.