Jordskjelv i Nord-Norge

Stuoragurra forkastningen ved Masi. Foto: Oddleiv Olesen

INNHOLD:
Innledning: Per Bøe
Hvorfor har vi jordskjelv?: Kåre Kullerud
De første nordlendingers katastrofe-skjelv: Odleiv Olesen, John Dehls og Lars Olsen
Svermiske jordskjelv og spennende tilstander i nord-norsk jordskorpe: Hilmar Bungum og Erik C. Hicks
Store fjellskred i Troms: Lars Harald Blikra
Helgelandsskjelvet i 1819 – det kraftigste i manns minne: Per Bøe
Seismisk aktivitet i Nord-Norge siden 1980: Jens Havskov, Eirik Tvedt og Kuvvet Atakan
Seismologi i skolegården: Eystein S. Husebye og Yuri V. Fedorenko

Jordskjelv representerer i dag ingen stor risiko på Nordkalotten. Nyere forskning har i midlertid vist at jordskjelv-aktiviteten i dette området har variert en god del over tid, med et maksimum den første tida etter istidas avslutning. Den store og tunge iskappa som lå over Skadinavia frem til 10–11 000 år før nåtid hindret utløsning av mange jordskjelv og demmet opp seismisk energi som fikk sin utløsning i form av sterke jordskjelv med styrke opp til 7–8 på Richters skala når isen forsvant. En medvirkende årsak var den sterke landhevingen i tida like etter ned-smeltinga av innlandsisen .