Ideelt sett bør frafallet være mye mindre enn dette

FOTO: Ingjerd Sørlie

Marginal virkning av Kvalitetsreformen

Fortsatt stort frafall

17 prosent av de nye studieprogramstudentene har droppet ut. Tett oppfølging kan skremme vekk studenter, tror Hanne Krogh ved UiO.

Jørgen Svarstad • Ingjerd Sørlie (foto)

Et av målene med Kvalitetsreformen var at frafallet skulle ned, blant annet ved hjelp av bedre oppfølging av studentene. En ny rapport viser at 17 prosent, eller 1072, av studentene på høstens nye studieprogrammer ved Universitetet i Oslo (UiO) har hoppet av. Overgangsstudenter er ikke talt med. Dette er en reduksjon på 2,5 prosentpoeng fra høsten 2002. Forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) Per Olav Aamodt synes frafallstallet fortsatt er høyt.

– Universitetet bør ta dette alvorlig. Det er vanskelig å ikke betrakte dette som et høyt frafall, og universitetet bør ikke være fornøyd med denne situasjonen, sier han.

Aamodt er også koordinator for en nasjonal evaluering av Kvalitetsreformen. Han minner om at det gjerne tar litt tid før et nytt system setter seg.

– Det har vært en litt naiv tro på at reformen over natten får folk i systemet til å oppføre seg annerledes, sier han.

Hvor stort problemet er, avhenger av årsakene til frafallet, legger han til.

I riktig retning

Det er Hanne Krogh, seksjonssjef for Studie– og forskningsadministrativ avdeling (SFA), som har laget rapporten.

– Vi er litt skuffet, og hadde håpet at frafallet skulle vært mindre. Men det er i hvert fall en positiv utvikling, påpeker hun.

Hun tror ikke at bedre oppfølging nødvendigvis gjør at færre slutter.

– For noen kan det virke omvendt. Vi har fått tilbakemeldinger på at studenter synes oppfølgingen er for tett, og at dette var noe annet enn de hadde forventet seg, sier Krogh.

Statssekretær i Utdannings– og forskningsdepartementet, Bjørn Haugstad, synes det er for tidlig å trekke konklusjoner om reformens virkning på frafallet.

– Men hvis tallet er det samme om to år, er det grunn til bekymring. Ideelt sett bør frafallet være mye mindre enn dette, mener Haugstad.

Alene

Tina Sørevik begynte på årsstudiet Utvikling og miljø i høst, men fant seg aldri helt til rette med verken faget eller studiemiljøet.

– Den første uka var det kjempegøy her. Men så sa det bare pang, og du satt der helt alene og visste bare hvor U1 og SV–bygget var, sier hun.

Sørevik holdt seg mest til sine gamle venner fra Oslo–området. Deltidsjobbing spiste mye av tiden hennes, og hun innså etter hvert at hun aldri ville bestå eksamen. I oktober hoppet hun av.

Frafallsprosenten angir studenter som registrete seg på et nytt studieprogram høsten 2003, men ikke registrerte seg på programmet våren 2004. Overgangsstudenter er ikke tatt med.