VIL FORSKE:– Det er et skrikende behov etter doktorgradskompetanse, sier Ingrid Sperre Saunes, som selv har forskerambisjoner innen faget Sosiologi.

FOTO:

Refser regjeringens forskningssatsing

Regjeringen foreslår 150 færre stipendiatstillinger i 2005 enn Stortinget har gått inn for. – Løftebrudd, tordner Kolbjørn Hagen i Norsk forskerforbund.

Gunhild Oland Nedrelid • Åshild Bekke Eidem (foto)

Stortingets plan var å opprette 350 nye doktorstipendiatstillinger per år fra og med 2004 til og med 2007. Men i statsbudsjettet begrenser regjeringen seg til å foreslå å opprette 100 stipendiatstillinger i 2005. Dette er et løftebrudd, mener leder i Norsk forskerforbund Kolbjørn Hagen.

– Konsekvensene er at vi får mye dårligere rekruttering til universiteter og høgskoler. Det andre er at vi trenger doktorgradstudenter til å drive forskning på universitets– og høgskolenivå, sier Hagen.

Budsjettrammen

Stortinget vedtok i 2002 å gjennomføre en opptrapping i antall doktorstipendiatstillinger for å øke satsingen på forskning. Slik skulle Norge opp på linje med snittet i OECD–landene som bruker 2,3 prosent av BNP på forskningsinviteringer mot 1,95 prosent i Norge.

– Jeg er veldig skuffet over at regjeringen ikke følger opp, sier Hagen.

Statssekretær i Utdanningsdepartementet Bjørn Haugstad oppgir at hovedårsaken er hensyn til den helhetlige budsjettrammen, men understreker at det tross alt er snakk om en økt bevilgning på 100 nye stillinger.

Forsker uten stipend

Ingrid Sperre Saunes sendte inn sin første søknad om doktorstipendiatstilling i Sosiologi våren 2002. Hun jobber nå som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helse ved Universitetssykehuset i Akershus.

– Det er utrolig vanskelig å få universitetsstipendiat. Studentene med de beste karakterene, de flinkeste veilederne og som har studert på kortest mulig tid, kan kanskje ha en sjanse.

Saunes regner med å få stipend til slutt, men påpeker at hun ikke tror at dette vil skje gjennom en stipendiatstilling ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, men heller gjennom Forskningsrådet.

– Næringslivet må ta ansvar

Høyre–representant i Stortingets utdanningskomité Raymond Robertsen mener mangelen på forskerrekrutteringsstillinger best kunne løses ved at næringslivet gikk inn og finansierte mer forskning.

– Dessverre er det ingen sterke private forskningsmiljø i Norge. I USA, for eksempel, kommer betydelige midler til forskningen fra det private. Et annet eksempel er Nokia i Finland, sier Robertsen.

Kolbjørn Hagen sier seg enig med Robertsen i at det ville vært bra med mer privat finansiert forskning, og at Norge har lite av det sammenlignet med andre OECD–land.

– Men nettopp fordi vi ikke har den privatfinansierte forskningen i Norge å skjøte på med, er vi desto mer avhengige av den statlige støtten. Derfor er statsbudsjettet alt for svakt, sier Hagen.