FRUSTRERT: Aetat bestemmer om Rune Greve Bjerke (29) skal få utdannelsen han ønsker seg.

FOTO:

Funksjonshemmede studenter får ikke bli hva de vil

Ungdom på attføring opplever å bli presset til en profesjonsrettet utdanning. – Slik reglene praktiseres undergraver det retten til lik utdanning, sier Marianne Torp i Norsk Studentunion.

Marianne Knarud Sagen, Åshild Bekke Eidem (foto)

Våren 2000 blir Rune Greve Bjerke (29) syk. Han jobber som kundebehandler og montør i Bang og Olufsen, tjener godt med penger og har nettopp kjøpt en ny BMW kabriolet. Rune har to alvorlige sykdommer, han blir sykemeldt i litt over et år før han blir operert. Etter operasjonen veier han 37 kilo, og har dårlig fysisk og psykisk helse. Han har 18 måneder på seg til å bli frisk. Da er det slutt på rehabiliteringsstøtten fra staten. Går det mer tid må han gå over på sosialen. Legen til Rune sier det er for liten tid for å bli frisk. Det hjelper ikke.

– Det var helt uaktuelt å bli sosialklient, sier Rune.

I stedet søkte han om attføring for å ta en utdannelse og bli kvalifisert til å starte i en ny jobb. Jobben hos Bang og Olufsen er han ikke fysisk sterk nok til å fortsette i.

Vil ta høyere utdanning

– Jeg har alltid hatt lyst til å studere medisin eller til sosionom, sier Rune.

Det skal vise seg å ikke bli enkelt, selv om han har 5,2 i snitt fra videregående skole.

– Jeg trenger ikke hjelp til å komme inn på et studium, men jeg trenger økonomisk støtte for å få gjennomført studiene. Jeg kommer til å trenge lenger tid enn andre, på grunn av funksjonshemningen min, sier Rune.

Hilde Clausen i Aetat forteller at deres mandat først og fremst er å få folk ut i arbeid, men at det er opp til saksbehandleren lokalt, i samråd med brukeren, å legge opp en best mulig handlingsplan for den enkelte.

– Dersom utdanning er et naturlig og riktig steg på veien ut i jobb skal det vurderes, sier Clausen.

Attføring

Rune har fått innvilget attføring, men siden søknadsfristen til høyskole og universitet har gått ut, måtte han starte på et arbeidsmarkedsorienteringskurs for å beholde attføringen frem til neste søknadsfrist.

– Kurset er helt unødvendig for meg, sier Rune.

– Hadde jeg vært interessert i en hvilken som helst butikkjobb kunne jeg ha skaffet meg det på egenhånd, men det ville jeg ikke trives med, forteller Rune.

På grunn av sykdommen bruker han ca tre timer for å komme seg ut av huset om morningen. Da er det et poeng at jobben han går til er meningsfull. For å få en slik jobb trenger han utdannelse.

Kritiserer Aetat

Marianne Torp i Norsk Studentunion (NSU) er ikke fornøyd med hvordan attføringsreglene praktiseres.

– Reglene åpner for individuell behandling, og at det skal utvises skjønn i den enkelte sak. Problemet er at dette ikke ser ut til å bli praktisert lokalt. Derfor får mange funksjonshemmede ungdommer ulik behandling hos A–etat. Så lenge reglene ikke praktiseres undergraver det prinsippet om lik rett til utdanning, sier Torp.

NSU har vært i kontakt med mange funksjonshemmede studenter som er opprørte over ordningen, og tilbakemeldingen fra disse er entydig.

– De funksjonshemmede får høre at studier som statsvitenskap og filosofi er utelukket for dem, og at de heller burde velge et mer profesjonsrettet studium, forteller Torp.

Hun forteller også at disse studentene også har høyere bo – og levekostnader enn andre grunnet sine funksjonshemninger, og at det er nær sagt umulig for disse å spe på studielånet med deltids – eller feriejobb.

– Dessuten gis studielånet bare over 10 måneder. Da er det naturlig at disse ønsker å benytte attføringsordningen, selv om denne ikke er optimal og legger bånd på valgmulighetene deres, sier Torp.

Regelrytteri

Aetat har også foreslått at Rune omskoleres. Problemet er at han bare har videregående skole, og tiltaket gjelder kun for utdannelse på samme nivå som det man har fra før. Derfor er det greit at han bruker tre år på videregående skole for å bli Barne– og Ungdomsarbeider, men ikke greit at han bruker tre år på å bli sosionom på høyskolen.

I et brev som Rune har fått fra Aetat om fremdriften etter kurset står det også at «dersom det er mulig å tilby høvelig arbeid fremfor tiltak, vil Aetat gjøre dette.» Høvelig betyr arbeid man mestrer, og passer til, ikke nødvendigvis trives i. Clausen i Aetat bekrefter dette, men understreker at man forsøker å tilstrebe å gi et arbeid som synes meningsfylt for den enkelte.

Yrkesrettet attføring

# Yrkesrettet attføring gis til søkere med varig nedsatt evne til å utføre inntektsgivende arbeid, eller som har fått sine muligheter ved valg av yrke eller utdanning vesentlig innskrenket som følge av sykdom, skade eller lyte.

# Yrkesrettet attføring innebærer målrettede tiltak som skal bidra til å styrke søkerens muligheter for å få og beholde høvelig arbeid.

# Tiltak som iverksettes skal være nødvendig og hensiktsmessig vurdert etter betingelser og muligheter i arbeidsmarkedet, søkerens helse– og yrkesrelaterte forutsetninger og ønsker, samt etter de lover og forskrifter som regulerer tiltak og ytelser ved attføring.

Kilde:Aetat