LEVER PÅ ETT STUDIELÅN: Zou Nan får som selvfinansiert student ingen støtte fra Lånekassen og lever på kjæresten Vidar Bakkelis studielån i periodene hun ikke kan jobbe.

FOTO:

Kinesiske studenter lures av agenter:

– Lever under uverdige forhold

Zou Nan (21) betalte 40 000 kroner til en kinesisk agent som lovet henne studieplass ved Universitet i Oslo (UiO). Nå roper hun og kjæresten et kraftig varsku om en fortvilt situasjon i Norge der mennesker presses til å jobbe for 20 kroner timen.

Gunhild Oland Nedrelid • Åshild Bekke Eidem (foto)

Agenten lovet Zou Nan (21) at hun automatisk ville få studere ved Universitetet i Oslo etter et år på folkehøgskole. Hun var ikke informert om strenge opptaksprøver i engelsk og norsk, heller ikke kravet om ett års høyere utdannelse.

– Bare ta kontakt med oss, sa selskapet. Etter noen måneder i Norge gjorde jeg det, og selskapet viste seg å ikke eksistere, sier Nan.

Nan var heldig. Kjæresten Vidar Bakkeli (21), som hun møtte på folkehøgskolen, har bistått henne økonomisk, hun klarte opptaksprøvene, og hun studerer nå Sosialantropologi ved UiO.

Men når hun ser kinesiske studenter med samme bakgrunn, uten en norsk kjæreste å støtte seg til, fatter hun ikke hvordan de klarer å overleve.

– Studenter jeg kjenner gir opp og ser ingen fremtid. De har store problemer med språket, får ikke jobb, og har ingen til å støtte seg med penger, verken her i Norge eller hjemmefra.

Som selvfinansiert student i Norge får man verken støtte fra Lånekassen, UDI eller utdanningsplassen. Kinesiske studenter som har gått et år på folkehøgskole må søke om nytt opphold på grunnlag av ønsket om å studere i Norge.

Ingen rett til arbeid

Universitas har vært i kontakt med kinesiske studenter som har følt seg tvunget til å jobbe svart for ned til tjue kroner timen i søknadsperioden for å overleve. Dette er studenter som har fullført folkehøgskole, bestått språkprøvene og venter på svar fra UDI.

Ifølge UDIs nettsider skal søknadsbehandlingen ta gjennomsnittlig tre måneder, men Universitas kjenner tilfeller der prosessen har tatt lengre tid. I søknadsperioden har studentene ikke arbeidstillatelse. En månedslønn i Kina ligger rundt 800 i måneden, og det er lite muligheter for å få støtte hjemmefra.

Andre studenter har etter året på folkehøgskolen fått avslag på sine søknader om opphold og jobber svart for å tjene tilbake penger de har lånt fra familie eller andre i Kina for å kunne dra til Norge.

– Menneskefiendtlig system

– Det er utrolig vanskelig å få jobb. Arbeidsgivere krever et veldig godt norsk språk. Samtidig må vi søke arbeidstillatelse fra politiet hver gang vi får en jobb, selv om vi har oppholdstillatelse. Det trekker ned i en jobbsøknad, sier Nan.

Hun forteller at de kinesiske studentene har et sterkt press hjemmefra etter å gjennomføre utdannelsen i Norge. Familien forventer at de kommer tilbake til godt betalte jobber.

– Slik systemet er i dag, er det menneskefiendtlig. I vårt tilfelle er det ganske tøft, men vi klarer det fordi jeg har lån og litt andre muligheter slik at vi lever på meg i perioder Nan ikke får jobbe, sier Bakkeli.

Kjenner ikke til misbruk

Hanne Krogh, seksjonssjef for studie– og forskningsadministrativ avdeling ved UiO, bekrefter at Universitetet får henvendelser fra utenlandske studenter som ikke kjenner til opptakskravene, og som blir overasket over hvor vanskelig det er å komme inn. Krogh kjenner likevel ikke til at kinesiske folkehøgskolestudenter har blitt lovt høyere utdanning i Norge og ved UiO.

– Blir vi misbrukt av disse agentene er ikke det noe vi har visst om, og da er det noe vi må gjøre, men problemet er at det er vanskelig å finne ut av slik type virksomhet, og vi kan umulig ha oversikt over hvem disse studentene er, sier Krogh.

Heller ikke UDI har registrert hvor mange av de kinesiske studentene ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som har kommet til landet gjennom agenter.

– Situasjonen er virkelig helt tragisk, for norsk visum koster bare noen hundrelapper for søknaden. Vi vet at noen setter seg i livsgjeld til disse agentene, sier Liv Jørstad, seniorrådgiver i utlendingsdirektoratet (UDI).

Jørstad mener UDI ikke kan ta ansvaret for situasjonen til disse studentene ut over å forsikre seg om at kravene til oppholdstillatelsen er oppfylt. At systemet provoserer fram svart arbeid for studentene mener hun er politiets sak.

– Er ikke denne ordningen med lang ventetid og ingen arbeidstillatelse eller studiestøtte med på å føre til at folk lever under uverdige forhold?

– Studenter som skulle dratt hjem etter folkehøgskole blir av og til gående uten penger, og det kan ikke vi gjøre noe med. Man kan ikke klandre UDI for deres situasjon, fordi vi tar hånd om de som får støtte.

Studenter fra utlandet som har kommet til Norge utenom kvoteprogrammet eller andre studieprogrammer. De får ingen støtte fra Lånekassen, og må hvert år bevise at de har 80 000 kroner på norsk konto for å kunne forsørge seg gjennom året. UiO tillater disse å jobbe inntil 20 timer i uken. I år var det 720 søkere til det selvfinansierende opptaket, og 301 av disse fikk studieplass. Den største gruppen er kinesiske studenter.