VIL FORSKE: Sunniva Siem trives både med å forske og undervise, mens Thomas Vik ikke har noe i mot å slippe undervisningen.

FOTO: Hanne O. Hvattum

Kvinner forsker minst

Kvinner bruker mindre tid på forskning, publiserer mindre og får mindre eksterne forskningsmidler enn mannlige kolleger.

Andreas Øien Stensland * Hanne Hvattum (foto

Jo høyere man kommer opp på den akademiske karrierestigen, jo lavere er kvinneandelen. En ny undersøkelse fra NIFU STEP har sett nærmere på hvorfor det fremdeles er så få kvinner i akademia, og hvorfor kvinner klatrer saktere på karrierestigen enn mannlige kolleger.

Ulik tidsbruk

Undersøkelsen viser at kvinner i snitt bruker litt over to timer mer i uka på undervisning enn menn, mens menn på sin side bruker litt over en time mer i uka på forskning.

– I utgangspunktet kan forskjellen virke liten, men over et helt år utgjør det mange timer. Mindre tid til undervisning gir mer tid til forskning, sier hovedforfatter bak rapporten, Elisabeth Hovdhaugen.

De siste årene er tendensen at menn og kvinner i akademia bruker omtrent like mye tid på arbeidet, ca 48 timer i uka. Kvinner jobber mer enn de gjorde for 20 år siden, mens menn jobber mindre.

Utenlandske midler

– Kjønnssammensetningen i akademia skulle i teorien gjenspeile studentmassen for 20–30 år siden, men da burde det vært flere kvinner enn det vi finner i dag. Dette kan bety at menn kvalifiserer seg fortere enn kvinner, sier Elisabeth Hovdhaugen.

Hun tror eksterne forskningsmidler er en viktig årsak til at menn stiger raskere i de akademiske gradene enn kvinner. Ser man bort fra humaniora, er det klart flere menn enn kvinner som får utenlandske forskningsmidler. Hovdhaugens tror menn havner i en god sirkel;

– Forskningsmidlene frigjør mer tid til forskning og publisering, som igjen gjør at det blir lettere å få nye forskningsmidler. Siden veien til toppstillingene går gjennom publisering, avanserer menn raskere enn kvinner.

– Må satse mer

– Jeg tror gutter har mer selvtillit til å gjøre ting de ikke er helt forberedt på. Jenter vil gjerne være helt sikre før de for eksempel søker på et forskningsstipend, sier Sunniva Siem, post dok. ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Problemstillingen har hun diskutert flere ganger med andre jenter på fysikk.

– Jenter har kanskje lettere for å si ja til undervisning og ting som tar en del tid, men egentlig tror jeg det er vanskelig å generalisere på den måten. Menn er kanskje flinkere til å ta seg forskningsfri enn kvinner.

Selv føler Siem at hun ikke passer helt inn i rapporten. Hun bruker mye tid på forskning og har både jobbet i utlandet og mottatt eksterne midler. Med tiden håper hun på en fast, vitenskapelig stiling ved et universitet. Thomas Vik er mer usikker på om han skal satse på en akademisk karriere.