FOTO: Hanne O. Hvattum

Leger mot korrupsjon

– Medisinere trenger en holdningsendring

En ny avtale gjør det strengt forbudt for legemiddelindustrien å så mye som nærme seg medisinstudenter uten studiestedets tillatelse. Men er avtalen nok?

Michael Brøndbo * Hanne Hvattum (foto

Bransjefinansierte luksusmiddager, fulldekte fagturer til europeiske storbyer og alt annet som kan lukte av smøring går en usikker fremtid i møte med den nye, strenge avtalen mellom Legemiddelindustriens landsforening og Den norske lægeforening. Nytt av året er at avtalen også gjelder kontakt med studentene.

Anna Stavdal i Leger mot korrupsjon, et initiativ som var pådrivere for å gjøre den nye avtalen vesentlig strengere enn tidligere avtaler, er foreløpig avventende i forhold til hvilke konkrete effekter det nye regelverket vil få.

– Vi er fornøyd med regelverket, men alle regler skal fortolkes og anvendes. Det er allerede gitt dispensasjoner for noen typer kurs for leger, og jeg er spent på hvordan det blir for studentene.

Lover stram kustus

– Vi har ikke diskutert det nye regelverket i detalj, men vil nok komme til å være svært restriktive i vår fortolkning, sier Per Brodal, prodekan for studier ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Den nye avtalen gir Medisinsk fakultet ansvaret for å godkjenne eventuelle industrifremstøt overfor studentene. Brodal føyer imidlertid til at han er usikker på i hvor stor grad det er avtalens intensjon at fakultetet skal gå mer aktivt inn og detaljkontrollere virksomheten til studentforeninger ved fakultetet.

– Vi er gjort kjent med at studenttidsskriftet Æsculap fikk et brev fra et legefirma (GlaxoSmithKline, som bl.a. produserer smertestilleren Panodil og flere astmamedisiner, journ.anm.) som hevdet at de ikke lenger kunne annonsere uten tillatelse fra fakultetet, noe som var basert på en misforståelse. Ellers har vi ikke hatt noen forespørsler fra foreninger, sier Brodal.

– Veldig vanskelig

Anna Stavdal mener fakultetet og Brodal trenger en klar og konkret plan for å få det nye regelverket til å fungere tilfredsstillende.

– Hvor vellykket det er, er veldig avhengig av hvem som til enhver tid underviser. Undervisningspersonalet er tross alt mye det samme nå som for fem–ti år siden, da holdningen var en litt annen, sier Stavdal.

Ifølge Stavdal er ikke problemet bare at det er vanskelig å gi avkall på frynsegoder, men også at leger er for dårlige til å diskutere sin egen rolle i samfunnet. Hun presiserer at hun ikke ønsker å svartmale industrien, men mener det trengs en grundig debatt og holdningsendring, også blant studentene.

– Liten direkte forskjell

Leder i Norsk medisinstudentforening (NMS) Torstein Schrøder Hansen, som studerer i Trondheim, tror ikke de nye reglene vil ha veldig store konsekvenser for medisinstudentene.

– NMS er finansiert av Legeforeningen, så for oss gjør det liten direkte forskjell. Jeg vet at noen av de lokale fakultetsforeningene har hatt noe kontakt med industrien, men jeg kjenner ikke omfanget, sier Hansen.

Ifølge Darijan Ribic i Medisinerforeningen i Oslo, fakultetsforeningen for UiOs medisinstudenter, føler imidlertid heller ikke de seg direkte berørt som forening av det nye regelverket.

– Vi har ingen økonomisk kontakt med legemiddelindustrien, og ønsker den nye avtalen velkommen, sier Ribic.

Den norske lægeforening og Legemiddelindustriforeningen iverksatte fra og med 1. januar 2005 nye, strenge regler for kontakt mellom leger og industri. I den nye avtalen er også studenter inkludert: legemiddelindustrien er nå avhengig av studiestedets tillatelse for å så mye som dele ut informasjon til studenter.